− Jeg tror jeg er blitt en anner­ledes leder etter at jeg kom hit

Men, som de fleste husker, gikk det rimelig hett for seg før han startet i jobben også. Da Norges Bank-sjef Øystein Olsen for et drøyt år siden presenterte investor og «milliardær» Nicolai Tangen som den kommende lederen for Statens Pensjonsfond Utlad, selveste Oljefondet, brøt helvete løs nærmest umiddelbart.

Seminar, søkerliste og fond

Først fikk nasjonen innblikk i det som i norsk sammenheng må være verdens mest omtalte seminar, der Nicolai Tangen inviterte diverse samfunnstopper til tre dagers dannelsesseminar i USA i november 2019. Rundt 40 representanter for den «den norske fiffen», det være seg fra privat og offentlig sektor, deltok. Både den tidligere Oljefond-sjefen og næringsministeren sto på gjestelisten. Mens Sting sto for underholdningen.

Så kom det fram at Tangen ikke hadde stått på den offentlige søkerlista for jobben som sjef for Oljefondet. Der skal i prinsippet alle som søker jobb i det offentlige stå.

Og til slutt, Nicolai Tangen hadde milliarder av kroner plassert i sitt eget ganske så store investeringsfond. Det ble høylytt spurt om hvordan han kunne handle på vegne av Norge, i et marked han selv hadde sterke økonomiske interesser i? Prinsippet om habilitet og nøytralitet på Oljefondets vegne ble raskt den viktigste tematikken rundt ansettelsen. Det ble konflikt med Norges Banks representantskap og høring i Stortinget.

Det løste seg til slutt. Men det tok noen lange måneder. Nicolai Tangen ga avkall på alle eierandelene i AKO Capital, og satt pengene sine i en stiftelse i stedet. Eller som det heter fra pressemeldingen den gang: «Nicolai Tangen avvikler sitt eierskap i AKO Capital LLP. Han vil overdra sin eierandel og utbytterettigheter til den veldedige stiftelsen AKO Foundation. Han vil med dette ikke lenger ha noen eierinteresse i AKO Capital LLP. Det vil gjelde for all fremtid».

Dermed ble Stortinget noenlunde fornøyd og kritikken stilnet etter hvert av. Og 1. september 2020 kunne han, som planlagt, starte i det han selv har kalt «drømmejobben».

Å søke jobben som leder i Oljefondet er den beste beslutningen jeg har tatt

− En stor ære

Det pussige med denne prosessen er jo at Nicolai Tangen selv ikke hadde gjort noe galt. Han hadde i realiteten kun søkt på en jobb, og fått den. Det var de som ansatte ham, Hovedstyret i Norges Bank med banksjef Øystein Olsen i spissen, som var − i alle fall det formelle − målet til kritikerne.

Man kan si mye om at det kan være «tøft på toppen» i privat sektor, men sjelden har vel ansettelsen av en ny sjef vært igjennom en heftigere runde i den offentlige tørketrommelen for å ha søkt en jobb enn det Nicolai Tangen fikk oppleve.

− Hva sier du nå? Var det verdt det?

− Å søke jobben som leder i Oljefondet er den beste beslutningen jeg har tatt. Det er det mest meningsfylte jeg har drevet med i mitt liv, svarer Nicolai Tangen kontant. − Dette er en så vidunderlig komplisert jobb. Så sammensatt. Det er en stor ære.

− Hvordan sammensatt? Hva slags ære?

− Det er mye som er spennende. Men det viktigste er å forsøke å utvikle mennesker og organisasjon. Jobben har absolutt svart til forventningene. Her får man virkelig brukt hele seg, sier Oljefond-sjefen, og fortsetter å prise sin nye arbeidsplass:

− Det som overrasket meg aller mest var kvaliteten på de ansatte her. Flinke folk. Vanvittig mye flinke folk. Enda flinkere enn jeg trodde.

− Hør, det sier alle sjefer om folka sine. Uansett, liksom?

− Faglig dyktighet, ja, det visste jeg jo de hadde. Men så er det noe med seriøsiteten og integriteten. Den drivkraften de som jobber her har. − Det finnes en veldig sterk indre motivasjon blant de ansatte, og det er utrolig spennende å se.

Adjektivene sitter løst, når Tangen beskriver den nye jobben, og ikke minst de nye kollegaene sine.

− Men hvis alt er så perfekt, hva kan du bidra med?

− Kommunikasjon, svarer Tangen kjapt. − Det handler om hva man kan gjøre med kommunikasjonen, både internt og eksternt.

− Så kjedelig svar …  

− Nei. Her er det en del man kan gjøre. Blant annet så har vi nå startet med å dele nesten all informasjon fra ledergruppemøter til alle ansatte. Vi har gått fra «need to know» til å dele alt som kan deles. Det var et ønske som kom fra de ansatte da vi jobbet med ny strategiplan, sier Tangen.

Ny strategiplan

Nylig la Tangen og Oljefondet fram en ny «revidert strategiplan for 2021 og 2022».

Målet om «høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko», ligger fast.

Mange hadde nok ønsket seg en tydeligere «klimaprofil», men man er forsiktige med å flagge for tydelig i den bransjen Oljefondet opererer i. Noe kan man kanskje lese ut av strategien like vel. Det skrives at det er strategisk smart å satse på fornybar energi. Dessuten står det at man vil ha «redusert eksponering mot selskaper uten bærekraftige modeller».

Det betyr at man vil være mer forsiktig med å investere i selskaper som gir blaffen i klimaet.

Mer tydelig er man ikke. Men kanskje sier den nylige investeringen på knappe 14 milliarder i et nederlandsk havvindprosjekt litt om hva som venter?

Strategien trekker faktisk fram at man skal ha skarpere søkelys på kommunikasjon og dialog med selskapene de investerer i også.

− Kommunikasjon og åpenhet er en viktig del av strategien. Og vi har virkelig åpnet opp eksternt også. Økt åpenhet gir økt tillitt. Mot politikere, media og befolkningen som sådan. Dessuten bruker vi åpenheten til å rekruttere nye flinke folk. Vi jobber blant annet aktivt mot studentmiljøene, forteller Tangen.

− Antall søknader til enkelte stillinger i Oljefondet har gått opp med 1000 prosent, fortsetter han entusiastisk. – Det er en tidobling, understreker økonomen overfor DPs utsendte, som jo kan ha litt tungt for det.  

Men Tangen gir ikke den nye åpenhetsstrategien all æren for den økte interessen.

− Det kan vel hende at alt ståket rundt ansettelsen av meg har bidratt til en økt interesse og kunnskap om Oljefondet, innrømmer han.

På LinkedIn med ungdommen

Nicolai Tangen bor alene i Oslo for tiden. Kona holder fortsatt hus i London, og pendler til Oslo. Eller, ikke nå for tiden da. Det har et visst virus satt en effektiv stopper for. Så Tangen har mye alenetid om dagen. Den bruker han gjerne på LinkedIn eller andre plattformer der han treffer studenter og andre representanter av arten «unge».

− Jeg deltar på mange arrangementer med studenter. Og svarer ofte på spørsmål de har. Det er givende. Dessuten har jeg veldig vondt av ungdommen og den situasjonen de står i nå. Hvis du er 25 år, har pandemien vart i 4 prosent av livet ditt. Tenk på det.

Tall som understreker poenget nok en gang. Fiffig, men effektivt, det skal han ha, oljefondssjefen.

− Jeg prøver å bruke den mikrofonen jeg har fått på en fornuftig måte.

Det er krevende å gjøre tusenvis av transaksjoner hver dag fra kjøkkenbenken

Nicolai Tangen (54)

Foto

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Stilling: Leder for Norges Bank Investment Management (Oljefondet) fra 1. september 2020.

Født: 1966 i Kristiansand.

Utdanning: Nicolai Tangen gikk Forsvarets russiskkurs (nå en del av Forsvarets etterretningshøgskole) i 1989, han har økonomiutdannelse fra Wharton School of Finance ved University of Pennsylvania i USA fra 1991, mastergrad i kunsthistorie fra Courtauld Institute of Art ved University of London fra 2005 og en mastergrad i organisasjonspsykologi fra London School of Economics and Political Science (LSE) fra 2017.

Karriereglimt: Frem til ansettelsen i Norges Bank var Tangen administrerende direktør i forvaltningsselskapet AKO Capital, som han selv grunnla i 2005. AKO Capital hadde i 2020 en forvaltningskapital på om lag 17 milliarder dollar og rundt 70 ansatte. Tangen bodde i London fra begynnelsen fra 1992 til han fikk jobben i Oljefondet. Fra 1997 til 2002 var han partner og fondsforvalter i hedgefondet Egerton Capital og før dette analytiker i Cazenove & Co fra 1992.

Sivil: Gift, tre barn.

På fritiden: Glad i å gå på ski. Veldig glad i å lage mat. Minst like glad i kunst.

Forankring og modning

− Hva er hovedingrediensene i din nye lederrolle?

− Lederrollen i Oljefondet handler mye mer om forankring enn hva jeg er vant til fra tidligere jobber, påpeker Tangen.

− Forankring og modning. Dette er begreper det private næringslivet kan lære mye av. Ting tar tid, og i en virksomhet som vår, må man få tenkt seg skikkelig om før man tar store beslutninger.

− Du skal aldri overraske folk i forvaltingen.

− Folk vil helst vite om ting før det skjer, sier Tangen, som mener denne evnen til forankring er en del av Oljefondets suksessformel. En annen årsak til suksess handler om de som har pålagt seg selv en armlengdes avstand, minst, til Tangen og hans flinke folk, byråkratene og politikerne.

− Finansdepartementets rolle i forvaltningen av oljeformuen er underkommunisert. Det er de som har satt mandatet. Politikerne og de per i dag 17 ansatte i Avdeling for formuesforvaltning i departementet. De har vært svært viktige for den enorme suksessen fondet har vært, konstaterer Nicolai Tangen.

150.000 transaksjoner

En vanlig dag på jobben i Statens Pensjonsfond Utland handler mye om investeringsbeslutninger. Og om risikostyring. Teknologi tar også stadig mer av arbeidstiden.

− Investeringer, risiko og teknologi. Der har du kjernen i Oljefondet, ifølge sjefen sjøl.

I Oljefondet gjøres det rundt 150.000 transaksjoner hver eneste dag. Da bør datalinjene funke, for å si det sånn. Og i disse dager gjøres mange av dem fra norske kjøkkenbenker og andre hjemmekontor-fasiliteter. Det er ganske sprøtt å tenke på.

− Egentlig er vi jo en IT-bedrift, sier Tangen.

− Hvordan leder man alle disse superflinke folka, da?

− Du kan ikke instruere når du leder en kunnskapsbedrift. Du må motivere. Og hva som skaper motivasjon for den enkelte kan variere.

− Du må bry deg de ansatte. Du kan ikke delegere kjærlighet. Du må utøve kjærlighet og omtanke, sier Nicolai Tangen.

Det er trivelig å snakke med Nicolai Tangen. Han er dyktig til å skape god stemning. Men en gryende tanke banker på etter hvert som intervjuet skrider fram. Tuller han med meg? Han snakker på inn- og utpust om «alle de flinke folka». Om kommunikasjon og åpenhet. Han chatter med studenter på fritida. Det er veldig korrekt. Og nå topper han det med «kjærlighet og omtanke». Hvor ble det av «pengemannen», den kyniske hedgefond-investoren, liksom?

− Jeg tror jeg er blitt en annerledes leder etter at jeg kom hit, fortsetter Tangen.

– Her har jeg blitt enda mer fokusert på mennesker og på viktigheten av god kommunikasjon.

− Tell me about it …

Tangen lar seg ikke affisere. Han mener tydeligvis det han sier. På ordentlig. Og han tar seg mer tid enn den på forhånd strengt avtalte halvtimen. Da hans kommunikasjonssjef dukker opp fra menylinjen nederst i Teams-vinduet og minner om tiden, sier han at han gjerne kan holde på litt til.

− Pandemien gir jo de samme utfordringene for oss som i andre virksomheter. Det er krevende å gjøre tusenvis av transaksjoner hver dag fra kjøkkenbenken.

− Vi forholder oss til et kapitalmarked som er veldig preget av pandemien. Og det svinger jo veldig. Det globale markedet hadde i fjor sitt dårligste første kvartal noensinne, mens andre kvartal var best ever.

− Når markedet er så volatilt, så er det krevende. Men det er viktig å ha denne reserven som Oljefondet er. Det har vi sett nå under koronapandemien.

Tangen og mener å ha funnet noen felles motivasjonsfaktorer for de 500 ansatte i Oljefondet.

− Det er motiverende for dem som jobber her å føle at de er med på å genere 25 prosent av statsbudsjettet.

Foto

Sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og Nicolai Tangen etter en av utallige pressekonferanser om ansettelsen avTangen som ny daglig leder i Norges Bank Investment Management. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

Sosialpsykologi

Nicolai Tangen sier at han faktisk ikke har noe forbilde som leder.

− Men når du har truffet hundrevis av ledere i året som porteføljeforvalter siden 1992, så får man jo en viss forståelse for ledelseskultur.

Også på et teoretisk plan har Tangen brukt tid på å forstå ledelsesstrukturer. Han har – selvsagt − en solid utdanning innen økonomi. Men han har også studert sosialpsykologi.

− Det teoretiske fra sosialpsykologien i kombinasjon med alle lederne jeg selv har møtt, har gitt meg et godt innsyn i ledelse. Det har også bidratt til at jeg har funnet min egen stil.  

− Så får det være opp til andre å vurdere om det er bra eller ei.

− Hva med konflikter? Du har jo vist at du tåler en trøkk, men hva hvis det er konflikt mellom dine ansatte?

− Interne konflikter får man ofte fordi man ikke har samme mål. Derfor er det avgjørende for enhver organisasjon å skape en felles forståelse for hva man er og hvor man vil.

− Jeg er ikke konfliktsky og har ikke noe problem med å «gå inn». Men graden av konflikt handler også om hvor høyt man har det under taket. Konstruktive konflikter, er bra. Det gir mangfold i beslutningsorganene og i diskusjonene, og dermed også bedre beslutninger, slik at vi til sist også tjener mer penger.  

Som alle ledere anno 2021 er også Nicolai Tangen svært opptatt av «mangfold».

− Mangfold er ikke politikk, det er logikk, sier han kontant da journalisten prøver seg med et hint om «korrekthet».

− Hvor mangfoldige er folka i oljefondet da?

− Det blir stadig bedre. Vi er 26 prosent kvinner. Men kvinneandelen øker. Av alle nyansatte i fjor, var 40 prosent kvinner. Og blant deltakerne i vårt talentprogram er det et flertall kvinner. Og de er der fordi de er best.  

Mangfold er ikke politikk, det er logikk

En annen hjernehalvdel

Nicolai Tangen har studert filologi også. Russisk. I regi av Forsvaret.  Så har han en master i kunsthistorie. Akkurat den biten av utdanningsløpet, var kun lystbetont og absolutt ikke en del av noen karriereplan, understreker han.

Tangen er mest kjent for to ting: penger og kunst. Han hadde en av landets heftigste kunstsamlinger, som nå er donert til Sørlandets Kunstmuseum.

− Jeg hadde samlet kunst en god stund, og lest ufattelig mye litteratur om kunst, før jeg begynte å studere kunsthistorie. – Men det er bare sprøyt å late som om kunst har noen sammenheng med business, sier han.  

Kunstinteressen fikk han fra sin mor.

− Hun var kulturvernkonsulent i fylket og dro oss med på utstillinger og kulturarrangement, erindrer Oljefond-sjefen.

− Kunsten treffer en annen hjernehalvdel. Det handler om estetikk og skjønnhet, sier Nicolai Tangen.

Også businessinteressen fikk han tidlig, forteller han. Og motivasjonen for den interessen forklarer han ærlig enkel:

− Jeg ville tjene penger.  

− Jeg mener jo at finans er det mest spennende feltet. Det innbefatter alt. Alt du bruker, kjøper, ting, juss, psykologi, frykt ... Finans toucher oss på nesten alle felt. Og forandrer seg hele tiden.

«Kje-kebab»

Nøkkelen til å være en god kapitalforvalter er at du er systematisk og prosessorientert, forklarer Tangen. Målet er å skape avkasting med minst mulig risiko. Du må være bevisst på den risikoen du tar, og ha klare rammer for det.

− Jeg har alltid tatt lite risiko. Det er det vi forsøker på her også, forsikrer han. − Mandatet vårt er veldig klart: Vi skal skape mest mulig, til minst mulig risiko, sier han.

Å få Nicolai Tangen til å mene noe om nivået på handlingsregelen eller hovedlinjene i investeringsstrategien, er nytteløst.   

− Jeg bruker ikke et sekund av min tid på de politiske spørsmålene. Handlingsregelen, våre etiske regler og andre retningslinjer er det Stortinget som bestemmer. Det forholder jeg meg til. Ferdig snakket.

− Men at mange har et syn på hvordan fondet forvaltes, synes jeg bare er positivt. Jo flere meninger, jo bedre.

Nicolai Tangen er veldig glad i å lage mat. Og mat snakker han gjerne om. Matlaging er den tredje tingen han er kjent for. Han er ikke bare kjent for det, han visstnok veldig flink. Også her kan han skryte på seg et snev av høy utdanning, gjennom et tre måneders kurs på den franske og verdenskjente kokkeskolen Le Cordon Bleu.

Det heter seg at Nicolai Tangen allerede har laget mat til noen av sine ansatte, før pandemien satt en stopper for den slags.

Han liker best å lage mat til andre, sier han. Så det blir dårlig med gourmet-måltider i ukedagene så lenge han bor alende.

− Det blir en del pizza. I alle fall én gang uken.

Intervjuet går mot slutten. Kommunikasjonssjefen er i bildet nok en gang, med et litt strengere blikk på klokka denne gangen. Siden vi var inne på mat, forteller jeg at jeg har kjøpt geitekje på et marked i parken nylig. Altså geitekilling. Kje er lite brukt som mat i våre dager, men er visstnok en delikatesse.

− Ahhh. Du kan lage den med en grønn curry. Det blir kjempegodt. Eller i en wrap. «Kje-kebab».