Mette Bugge intervjuer historiens første verdensmester for kvinner i kombinert, Gyda Westvold Hansen på Ski-VM i Oberstdorf i 2021.
Daniel Røed-Johansen.
– Jeg har tenkt å holde på til jeg blir kasta ut
– Som 20-åring syntes jeg 40-åringer var gått ut på dato, og som 40-åring syntes jeg det samme om 60-åringene. Nå nærmer jeg meg 70 og føler meg fortsatt helt pigg og oppegående. Og det er nok ikke bare meg, ler Mette Bugge.
Hun er sportsjournalist i Aftenposten, og det har hun vært i 43 år. Hun har skrevet om idrettsprestasjoner, verdensmesterskap og turneringer fra det måtte hamres inn på en tradisjonell skrivemaskin, til i dag hvor alt foregår digitalt.
Årets seniorprofil
Ledere må huske å verdsette den kompetansen de eldre sitter på, mener Mette Bugge. (Foto: Anne-Julie Granberg)
I 2016 ble hun kåret av Senter for seniorpolitikk til Årets seniorprofil og omtalt som et forbilde for andre seniorer, og en som framstår som en aktiv og attraktiv senior i arbeidslivet.
Nå i april gir hun ut boka «Senior. Veien til et langt og lykkelig arbeidsliv», som handler om hvordan ledere og seniorene selv kan bidra til at de eldre forblir arbeidstakere lenger.
Det er et politisk mål at folk skal stå lenger i jobb før de pensjonerer seg, for å sikre skatteinntekter til å holde velferdsstaten gående når det blir flere eldre og færre unge i Norge. I tillegg peker Bugge på at levealderen i dag er mye høyere enn før og at folks helse er bedre.
– Hvis vi skal leve til vi er hundre, hvorfor skal vi nøye oss med å jobbe til vi er seksti? spør hun retorisk.
Pensjonspress
Med boka ønsker hun å vise at seniorer kan bidra med mer i arbeidslivet enn det hun oppfatter at mange tenker. I arbeidet med boka har hun snakket med både forskere, ledelseseksperter og eldre arbeidstakere. Flere av dem opplever et press for å avrunde arbeidslivet.
– Noen forteller at sjefen kommer og spør om ikke de er slitne og ønsker å pensjonere seg snart, i stedet for å gi dem samme mulighetene som de andre, beskriver hun.
Ta heller en prat med dem og hør hva de vil bruke de siste årene i arbeidslivet sitt på
På hennes egen arbeidsplass Aftenposten har det vært flere runder med nedbemanning, også etter at Bugge fylte 60 år, der hun selv har måttet tenke igjennom om hun ville fortsette eller gå av med pensjon. Selv har hun ikke følt seg presset til å slutte.
– Jeg bestemte meg for at yrket betyr så mye for meg at jeg ikke ønsket å ta noen sluttpakke og gå, forteller hun.
Hun tror mange eldre kunne stått lenger i arbeidslivet, men understreker at alle må gjøre sine egne vurderinger, basert på den situasjonen de står i.
– Jeg vil ikke gi noen dårlig samvittighet for å pensjonere seg. Vi har alle ulik helse, livssituasjon og ulike grunner til å prioritere det ene eller det andre.
Lederne må ikke overse de eldre
Gjennom arbeidet med boka har Bugge blitt stadig mer oppmerksom på hva ledere har å si for hvordan eldre arbeidstakere har det på jobb og hvor lenge de ønsker å bli der.
I likhet med en lærer som skal følge opp hele klassen, mener hun ledere må klare å se hele kollegiet og tilpasse opplegget for å få det beste ut av hver enkelt.
Ledere må passe seg for å overse eller utelate de eldre på jobben.
– Ta heller en prat med dem og hør hva de vil bruke de siste årene i arbeidslivet sitt på. Gi dem utfordringer, slik man gjør med alle andre, sier hun.
Selv har hun opplevd sine egne ledere som støttende. De har fortsatt å stille krav til henne og tilby kompetanseheving. Men under arbeidet med boka har hun forstått at det ikke er alle ledere som tenker sånn.
Mette Bugge intervjuer Suzann «Tutta» Pettersen i 2020. (Foto: Stein J. Bjørge)
– Ledere må huske å verdsette den kompetansen de eldre sitter på, mener hun.
Mange seniorer har en kunnskap og erfaring som er veldig verdifull for virksomheten, hvis lederne vet å ta den i bruk. I tillegg peker hun på at eldre en gruppe arbeidstakere som har lavt sykefravær og stor arbeidskapasitet, blant annet fordi de ikke har små barn hjemme.
– Men du kan ikke bare ha 60-åringer på arbeidsplassen heller, understreker hun, og forklarer:
– Det er verdifullt å ha et stort spenn og en blanding av folk med ulike interesser og holdninger, som kan utfylle og hjelpe hverandre.
Eldre må også selv ta ansvar
Hun peker på at det er mange arbeidsplasser der det å ha mangfold blant de ansatte gir ekstra verdi.
– Vi journalister skal for eksempel speile hele samfunnet der ute. Jeg vet med meg selv at da jeg hadde små barn var jeg veldig opptatt av barnehager og skoler, mens nå er det andre ting som opptar meg mer. Det er viktig å ha journalister som representerer ulike grupper i samfunnet, sier hun.
Det samme mener hun gjelder både i politiet, blant sykepleiere og mange andre yrkesgrupper.
Man må jo selv være aktiv, tilpasse seg ny teknologi og ta ansvar for å holde seg oppdatert
Seniorene har et ansvar for å gjøre seg relevante og nyttige på jobben, ifølge Bugge.
– Det nytter ikke å sette seg i et hjørne og tenke at du kan ta det med ro. Man må jo selv være aktiv, tilpasse seg ny teknologi og ta ansvar for å holde seg oppdatert, sier hun.
På den måten kan man unngå å bli fastlåst i gamle rutiner. Bugge advarer mot å falle inn i en negativ rolle og være den som møter nye forslag med «Nei, det har vi prøvd før, det fungerer ikke».
– Det er en grusom rolle å havne i. Du må aldri sette deg selv i en sånn bedreviterposisjon, det fører ikke til noe, utbryter hun.
Be de eldre om råd
Bugge oppfordrer ledere til å bruke eldre medarbeidere som en erfaringsbase der de kan søke råd.
– Du som har vært med så lenge, hva tenker du om dette, kan du spørre dem, sier hun.
Det bidrar til at de føler seg nyttige og opplever at de har noe å komme med.
Vær lydhør for hva den enkelte ønsker og trenger, anbefaler hun. Noen ganger kan det for eksempel være behov for ekstra opplæring eller litt ekstra tid for å mestre nye digitale verktøy, da er det viktig at man får det, mener hun.
– Hvor lenge planlegger du å stå i arbeidslivet selv?
– Jeg har tenkt å holde på til jeg blir kasta ut, og etter det kan jeg jo ha mitt eget firma. Jeg klarer ikke se for meg å bli pensjonist, og kommer nok til å jobbe helt til helsa gjør det umulig, avslutter hun.
