Innovativt meieri

Kristine Aasheim i Kavli som eier Q-Meieriene forteller at det sitter dypt i kulturen i bedriften at det alltid finnes bedre måter å gjøre ting på. 

Q-Meieriene ble til i 1998 da lokale meierier tok opp konkurransen med Tine.

Innovasjonsarbeidet blir inspirert av forbrukerne.

– All innovasjon og forbedringsarbeid er basert på tips og ønsker og behov vi får inn fra forbrukerne, sier hun.

I Q-Meieriene har de en åpen Idé-bank hvor alle er velkomne til å sende inn sine innspill, problemer og løsninger Min Q-idé. Nye skjeer laget av tre, sukkerreduksjon i yoghurten, merking for lavere matsvinn «Best før, men ikke dårlig etter», Skyr mini, Drømmelett, en rømmetype som er så lett at den ikke kan kalles rømme, det meste av bedriftens innovasjon er inspirert av forbrukerne selv.

– Vi forsøker å innarbeide dette i hvordan vi jobber, sier Aasheim.

Foto

Pressesjef i Kavli, Kristine Aasheim. Foto: Kavli. 

Annenhver måned deler de for eksempel ut en egen forbrukernes innovasjonspris. Bedriften arrangerer også egne innovasjonsdager.

Den lille utfordreren blir ofte fremstilt som David i møte med Goliat som i norsk sammenheng er Tine.

– Vi er små, så da må vi være mer kreative og forsøke å gjøre ting litt annerledes og i tråd med mottoet vårt, sier Aasheim. – Hos oss våger, vill og vinner vi!

Det gjelder også for rekruttering. Nylig da bedriften skulle søke etter ny fabrikksjef på Jæren, gikk de ut med en stillingsannonse trykket på melkekartongen. Selv om det strømmet inn gode søkere, og en grundig rekrutteringsrunde, endte prosessen tilslutt med at den nye fabrikksjefen ble rekruttert internt.

Q-meieriene er en relativt liten organisasjon. Det gir betydelig rom for åpenhet og korte beslutningsveier.

– Vi vektlegger åpenhet, og mange blir involvert i prosessene internt. vi har et eget innovasjonsråd. Og hver uke avholdes et eget «redaksjonsmøte»  i en tverrfaglig gruppe der vi går igjennom hva som skjer i mediene og i sosiale medier, hva er forbruker opptatt av? Dette brukes til å sette i gang kreative sesjoner, sier Aasheim.

– Det handler om å være tilgjengelig og åpen for å gjøre ting på andre måter. Det betyr at vi feirer når det dukker opp for nye ideer.

– Hva skjer hvis ideene viser seg å være dårlige?

– Alle ideene våre stilles ut på Innovasjonsmuseumet. Det er viktig å ta seg en tur på museet for å lære av hva som gjorde at ideen kanskje ikke gjorde det så bra, sier hun.

Veldig ofte når ideen ikke slo an var enten timingen gal, produktet leverte ikke på et reelt behov, eller folk rett og slett fikk ikke med seg at produktet var tilgjengelig.

– Vi har de siste årene lansert rømme både på flaske og pose. Ideene kom fra forbrukerne, men ingen av disse lyktes, sier Aasheim.

Med rømmeposen hadde de ansatte i Q-Meieriene virkelig tro på suksess. Den skulle jo bli så lett å fordele på tacoen… men den ble en fiasko og havnet på muset.

– Igjen – inspirasjon til læring og neste greie. Ingen mister jobben hos oss når en idé ikke slår an. Det er alltid noe å lære av det, og så prøver vi å ikke gjøre de samme feilene igjen neste gang. Skal du vinne, må du både våge og ville – det innbefatter også mye feiling.