– Ingen ledelsesoppskrifter eller tradisjonelle lederkurs kan trumfe virkeligheten som læringsarena

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– I utgangspunktet handlet det om gode samtaler med en tidligere kollega, der vi satte ord på erfaringer vi hadde gjort oss gjennom mange år som organisasjonskonsulenter og lederutviklere. En slags refleksjonsfase i det store læringshjulet som heter arbeidslivet.

– Så slo det oss at her hadde vi noen budskap andre også kunne dra nytte av. Det er skrevet mye (og mye rart) om ledelse, men ikke så mye om lederutvikling. Så da ble vi enige om at jeg kunne nedfelle våre tanker i en bok.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At ledelse utvikles først og fremst gjennom erfaringslæring. Ingen ledelsesoppskrifter eller tradisjonelle lederkurs kan trumfe virkeligheten som læringsarena, den ledelseslæringen som finner sted hver dag, år ut og år inn. Så er det likevel sånn, at dagliglivets læringsprosesser ikke alltid er så effektive som man kunne ønske. Det skorter av og til på noen av erfaringslæringens mest sentrale elementer: tilbakemelding og refleksjon. Effektiv lederutvikling handler mest om å legge til rette for tilbakemelding og refleksjon, mindre om å formidle teorier og oppskrifter, og aller minst om underholdning med lederutvikleren i sentrum.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Ingen av synspunktene som presenteres er nye; de handler om tidløs ledelsespsykologi og voksenpedagogikk. Men disse synspunktene har kanskje en tendens til å forsvinne litt i vrimmelen av stadig nye oppskrifter og innpakninger innenfor feltet.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Ingen store utfordringer, egentlig. Stoffet lå og ventet på å bli skrevet.

Hva vil du oppnå med boken?

– Minne om at ledelse og ledelseslæring handler om folk, at folk flest har noen grunnleggende, nokså tidløse behov, og at de tenker, føler og lærer på nokså forutsigbare måter, selv om verden og teknologien rundt dem endrer seg.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Det fremgår vel egentlig av det foregående: At ledelse og lederutvikling med fordel kan baseres på noen klassiske, om ikke nødvendigvis så enkle sannheter, og at man bør ha litt is i magen i forhold til strømmen av moderniteter som pøses ut i markedet.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Avslutningen av arbeidslivet skapte behov for tilbakeskuende refleksjoner: Hvor står du nå? Hva har du drevet med, og hva har du lært? Pensjonisttilværelsens plutselige overskudd av tid ga rom for å gjøre disse refleksjonene så grundig at det måtte en bok til for å sette ord på dem.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Tom Karp. Karp er professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania og professor II ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet.

– Jeg er usikker på om særlig mange av de ansvarlige for lederutdanningene i universitets- og høgskolesektoren vil fatte interesse for en praksisfortelling som denne, der ledelsesforskningen stort sett glimrer ved sitt fravær. Når det gjelder Tom Karp tyder hans forfatterskap på at han deler noen av mine synspunkter, og jeg har et håp om at han vil lese boka med det for øyet at også studenter i akademisk orienterte lederutdanninger kan ha nytte av litt lærestoff fra praksisfeltet.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Kanskje «Som pesten» av Hanne-Vibeke Holst. Jeg vet ikke om det var selve den spennende og velskrevne fortellingen som gjorde mest inntrykk, eller det forhold at den i ettertid fremstår som bent fram profetisk. Den kaster et helsefaglig fundert og passe uvørent lys over mye av det som har skjedd så langt i pandemien. Jeg synes i hvert fall den er svært lesverdig.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Tom Hill (Et pseudonym for den danske forfatteren Karen Brunés). Hill / Brunés skrev en serie på 16 bøker om Davy Crockett på femtitallet, guttebøker som ga en vanvittig boost til min leselyst som åtte-tiåring.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At digitale medier aldri kan erstatte den gode dialogen ansikt til ansikt, og at det også post-korona vil være helsefremmende å vaske hender og redusere klemming i hytt og pine.