Fotballmanager vs bedriftsleder – likheter og forskjeller
Fotballmanagerne i de store fotballklubbene, som i den engelske toppligaen, har tilsynelatende gudgitte ferdigheter som får lagene til å hente inn det ene trofeet etter det andre. Inntil det hele rakner ...
Presset på de store fotballmanagerne på å levere resultater kan virke umenneskelig, sett fra utsiden. Når de gjør suksess blir de forgudet og hauset opp på en pidestall, men tilsvarende, når resultatene peker andre veien, tar det ikke lang tid før de havner i unåde.
Sammenliknet med en næringslivsleder kan det virke som om fotballmanageren har vesentlig kortere tid på å skape resultater og at kravene om å sparkes kommer mye raskere. Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig å sammenlikne næringslivslederen og manageren?
En vesensforskjell, ifølge Hallgeir Gammelsæter ved Høgskolen i Molde, som har forsket på sportsledelse, er at fotballmanageren spiller for trofeer og ikke overskudd. Det er et viktig skille mellom treneren og bedriftslederen. Bedriftslederen skal levere overskudd.
– En fotballtrener er mest opptatt av trofeene. Og det å kombinere trofeer med overskudd har vist seg ikke å være så enkelt i fotball. Det var derfor, slik jeg ser det, at vi fikk forsøket med å skape en superliga tidligere i år, sier han.
Suksess skaper suksess
Det som utvilsom kan være et fellespunkt, er evnen til å trekke med seg og inspirere medarbeidere eller spillere. Og kanskje også å få til samhandling og trekke på ressurser fra mange ulike fagområder. Selv om det kan virke slik, er ikke dagens profesjonelle toppfotball bare treneren og spillerne, men de beste klubbene har et stort støtteapparat som skal være med og bidra til en mulig suksess.
Suksess er imidlertid et enda større sjansespill for fotballmanageren enn for næringslivslederen. Kanskje, eller sannsynligvis. Innen fotball er det så mange faktorer som er uforutsigbare, alt fra vær og vind, til supportere, dagsformen til spillere, banen, forventninger, motstanderen, til et allerede i utgangspunktet uforutsigbart spill – og ikke minst det faktum at bare ett lag faktisk kan vinne ligaen.
Det betyr ikke at næringslivslederen ikke må håndtere uforutsigbare faktorer, men innen fotball spiller tilfeldigheter inn i større grad. Selv om manageren helgenforklares når han lykkes, har han eller hun kanskje så mye kontroll når det kommer til stykket. Det mener i hvert fall Gammelsæter.
– Hvis det er noe som kjennetegner en vellykket fotballmanager, så er det at han har suksess, er Gammelsæters columbi-svar.
Han utdyper svaret ved å vise til at resultatene er veldig viktig i en idrett som er så opptatt av resultater. Hvis en person oppnår gode resultater, tillegges personen mange gode egenskaper peker Gammelsæter på.
– Man får tillitt til personen selv om man ikke alltid kan peke på årsakene. Ikke for det, mange prøver på det. Men jeg tror det er ganske stor variasjon mellom dem som har eller kan ha suksess, sier han.
Tilfeldig
– Jeg bruker å si til studentene mine at alle trenere har tatt samme utdannelse. De har til dels jobbet sammen og vært hjelpetrenere for hverandre. Hvis vi tar som utgangspunkt at alle disse er like dyktige, så vil tabellen likevel ende med at to-tre av dem rykker ned mens én vinner.
Ifølge Gammelsæter er det ikke mulig å si hvorfor den ene treneren er bedre enn de andre. Selv om en prøve å finne forklaringer, har en ingen klare holdepunkter. Han tror at hovedforklaringen, utover den som går på suksess, dreier seg om at treneren klarer å skape en god match både innad i laget, men også med dem som er rundt laget. Det har for eksempel vært forklaringen på Leicesters overraskende suksess da laget vant Premier League i 2016.
– Men det er nok litt tilfeldig. Det klikker, som man sier, man får en trener som kommer godt overens med spillerne, man får gode resultater, man tror mer på vedkommende. Det blir en god sirkel.
Gammelsæter mener at det å kunne skape de gode sirklene ofte er forklaringen. Men hvordan man kan skape dem, det er veldig vanskelig å si. Han peker på at ledelsesforskning har vist at det er vanskelig å si at spesielle trekk eller visse personlighetstrekk før til suksess, mens andre ikke gjør det.
Alltid noen som taper
Man skal heller ikke se bort fra flaks understreker han. Det går på alt fra å unngå skader til å ha de viktige marginene på sin side. Er da alt tilfeldig? Nei, det er det neppe, det handler mye om ferdigheter både hos trenerapparatet og spillertroppen, men det er komplekst, og dermed skjørt, og når det ikke fungerer helt, begynner en ofte å lete etter svakheter. Da handler det fort om trenerens autoritet. Her er mediene er viktig faktor, men også trenerens og klubbens evne til å vedlikeholde trenernes autoritet når kritikken er som verst.
Er det da slik at egenskaper ikke betyr noe? Problemet er at en ikke vet hvordan betingelser og egenskaper fungerer sammen. Det er vanskelig å sette navn på og forutse hvordan dette koples sammen, og det ser en ikke minst i fotball.
– Alle som ansetter en ny trener snakker om at nå skal det gå så bra, nå skal laget oppover, men sporten er jo konstruert slik at alle kan ikke gjøre det bedre. Fotballen er konstruert slik at de fleste vil være tapere, også gode trenere, bemerker Gammelsæter.
– Spillet handler om kampen om ikke å bli den fordømte. I idrett vil du alltid få vinnere og tapere. Det gjør at du kanskje får et enda sterkere søkelys på dem som gjør det godt og dem som gjør det dårlig.
Og det å kombinere trofeer med overskudd har vist seg ikke å være så enkelt i fotball
Forventninger
Også Seamus Kelly foreleser og direktør for Centre for Sport Studies ved University College Dublin er inne på dette med gode sirkler. Han peker på at moment er en stor ting innen all sport.
– En leder sa til meg; det er vanskelig å slutte å vinne når du vinner bra. Og det samme gjelder når du taper, det er vanskelig å stoppe fallet, sier han
Kelly er opptatt av hva som er suksess. Ikke minst, hvem definerer suksess? Og hvordan håndterer du forventningene, for eksempel fra mediene? Eller fra styret eller eierne? Er suksess å komme blant de fire beste lagene eller de ti beste? En manager må håndtere disse forventningene til eierne, spillerne støtteapparatet og mediene påpeker Kelly.
– Vi har funnet ut at managerne håndterer forventningene gjennom media. Han kan si at vi vil sikte mot de fire beste. Det kan få fansen til å reagere. De forventer at laget skal gå for seier. Uttalelsen skifter folks forventninger. Bak scenen kan det være annerledes. Dette er smart ledelse, sier han og legger til at dagens managere får mye medietrening.
– Jeg intervjuet en gang en spiller i Chelsea. Han sa at Mourinho på forhånd skrev manuser som han brukte etter en kamp. Han laget kanskje to eller tre forskjellige manus. Før han gjorde intervjuet med mediene etter en kamp, gikk han inn og snakket med spillerne, deretter på kontoret sitt, ryddet i hodet sitt og bestemte seg for hva han skulle si og hvordan han skulle si det.
– Det er sjelden du får et rått, emosjonelt utbrudd etter en kamp. Jeg har opplevd at Klopp har mistet hodet. Han var helt rasende. Jeg er sikker på at når han ser tilbake på intervjuet, tenker han at det burde jeg ha stoppet, jeg skulle ha pustet dypt og reflektert litt på forhånd.
Et forutsigbart spill
Teddy Moen i Norsk fotballtrenerforbund er med på at tilfeldighetene i stor grad råder i fotballen. Men han ser ikke desto mindre at det er noen fellestrekk som går igjen blant suksessmanagerne, som Jürgen Klopp, Josep Guadiola, Carlo Ancelotti og andre i dette toppsjiktet.
– Men den som hadde et godt svar på spørsmålet om hva som kjennetegner en god trener! Fotballspillet i seg selv er jo uhyre komplekst. To ganger elleve aktører i et åpent spill spiller mot hverandre, utendørs med omgivelser som påvirker det som skjer inne på banen ... Det er så utrolig mange variabler, sier han til Dagens Perspektiv.
– I tillegg er det så mange tilfeldigheter som du ikke har kontroll over, som du som trener likevel skal prøve å ha kontroll over og få til å fungere. Alt dette gjør det til en utrolig krevende oppgave å lede.
Til tross for uforutsigbarheten og det umenneskelig presset – og til tross kanskje 80 timers arbeidsuke som en undersøkelse har vist er vanlig for toppmanagere – trigger spillet svært mange til å satse som fotballtrenere og spesielt en drøm om å bli en manager i Premier League konstaterer Moen. Spillet – eller spillet rundt spillet – er så fascinerende at veldig mange vil ta del i det.
Alt dette gjør det til en utrolig krevende oppgave å lede.
En rolle i endring
Moen peker på at managerrollen har vært i endring og har endret seg i tråd med samfunnsutviklingen.
I dag ser en ledere som i mye større grad viser empati, følelser, viser interesse for lokalsamfunnet, omgivelsene og fansen. Ikke minst er de dyktige med mediene. De har en personlighet som treffer godt i forhold til samfunnsutviklingen og fotballkulturen. Og så trekker Moen frem at en ser managere med lang fartstid, erfaring.
De store managerne er trygge og gode i kommunikasjonen også overfor store gruppe. De er positive og entusiastiske, de bryr seg om de ansatte, spillerne og omgivelsene. Tidligere skulle trenere gjerne være litt hard og tøff. Dagens managere trekker gjerne frem spillerne når laget gjør det godt, men tar selv på seg ansvaret etter et bedrøvelig resultat.
Også Seamus Kelly ved Centre for Sport Studies ved University College Dublin snakker om at rollen til managerne har endret seg enormt. En av endringene han har lagt merke til sammenliknet med da han startet sin forskning for 15 år siden, er antallet mennesker i støtteteamet. Managere i Premier League han intervjuet den gangen, hadde kanskje hatt fem til syv i supportteamet. Deretter har det bare eksplodert.
Kelly mener det er tre eller fire faktorer som er avgjørende for de vellykkede managerne. Det går på rekruttering og vurdering av spillere, spillerutvikling, lederegenskap generelt, en klar ledelsesfilosofi, både i forhold til støtteapparat og spiller. Også mellommenneskelig kløkt er viktig.
– Jeg tror jeg etter hvert har intervjuet hundre managere og spurt dem hva som kjennetegner en god manager. De sa alle at det er enkelt: Gode spillere. Og da handler det selvsagt om penger. En studie har vist at de mest vellykkede lederne var på lagene som brukte mest penger, forteller Kelly.
– Men så har du Leicester.
Askeladden i EPL
Claudio Rainieris stil var veldig medvirkende til at Leicester vant i 2016. Ifølge Kelly kan han sin ledelsesfilosofi. Han hentet inn noen få spillere, men ikke mange. De første seks ukene gjorde han ingenting, noen få endringer på lager og ellers bare observerte.
Kelly peker på at Leicester under Rainieri var veldig flink til å spille på styrken sin og på analyse av motstanderne. Noe som er spesielt med Leicester, er lagets tilknytning til Loughborough University. Studenter ved universitetet studerer Leicester City. Og klubben får tilgang til banebrytende forskning.
– Jeg tror absolutt det har hatt stor innvirkning bak kulissene. De har et av de beste akademiene i landet. De kom i forkant på forskning på managere. I dag er koblingen mellom fotballedelse og forskning mye sterkere enn den var tidligere.
– Men alle toppmanagerne jeg har intervjuet som lyktes, de leser mye. De går på konferanser, leser bøker – de er som svamper etter informasjon. Jeg tror viljen til å lære er veldig viktig, sier Kelly
Mange av toppsjefene bruker tid på reflekterer og tenker mye. En leder Kelly intervjuet, sa at han på slutten av dagen setter av kanskje 15 minutter, uten telefoner eller e-post, og tenker gjennom det som skjedde i dag. Hva var bra? Hva gikk galt? Eller om det har vært en konflikt med en spiller, hva skjedde der?
– Og så har vi dette med et glass vin mellom managerne etter en kamp. Managerne møtes på kontoret, uten mediene til stede, bare de to. Det er et par gode historier med Mourinho – han elsket disse møtene med Ferguson. I et intervju sa han en gang «jeg gleder meg til å besøke Old Trafford, men denne gangen skal jeg ta med en veldig god flaske vin. Fordi flasken Ferguson tok med til meg, var ikke spesielt god».
Lett å bli forført
Det er lett å bli forført og inspirert av fotballtrenere som lykkes mener Tore Hillestad, programdirektør ved Norges Handelshøyskole. Det større spørsmålet som følger av den erkjennelsen, er om ledelse er en universell aktivitet – er du en god leder, så kan du lede alt?
For Hillestad er det ikke til å komme utenom, uansett om du er på et sykehus, næringslivsleder eller om du er en fotballtrener, at det faglige er viktig. Han tror det bare har blitt viktigere, ikke minst er faglig kompetanse viktig i fotball. Det var viktig allerede den gang Hillestad gjennomførte sin masteroppgave om landslaget med Drillo.
– Så må en selvsagt også dra inn en del universelle faktorer, som for eksempel handler om hvordan man får til samhandling i en organisasjon. Det kan handle om å utvikle en kultur, få til en god sammensetning av en organisasjon eller lag med ulike roller og ulike kompetanser.
I et fotballag er det ytterligere en dimensjon hvordan lederrollen er definert. Er du først og fremst en trener som har ansvar for det sportslige og utviklingen av selve laget eller har du en managerrolle som handler mer om helheten?
– Og selv om manageren mer og mer er blitt det vanlige, er det forskjeller på hvordan rollen defineres. Noen er for eksempel mye på treningsfeltet, mens andre mindre. Det er i det hele tatt store forskjeller. Parallelt har det skjedd en profesjonalisering av fotballklubbene.
Hillestad har tidligere i forskningen sin vært opptatt av det som kalles Romance of leadership. Det er forskning som er opptatt av romantisering av ledelse og handler om at man generelt har en tendens til å sette en sterk sammenheng mellom ledere, spesielt i fotball og idrett, og de resultatene som produseres. I det ligger det at lederne per definisjon betyr veldig mye, nesten alt, for lagenes prestasjoner.
– Man har nok en tendens til å overvurdere effekten av trenere, spesielt når de gjør det veldig bra eller veldig dårlig, bemerker Hillestad.