Forventer bølge av konkurs­bedrageri i kjølvannet av korona

Pål Lønseth var kanskje blitt så vant til å sendes ut i strid da han var statssekretær i Justisdepartementet, at det var helt naturlig for ham å gå rett i krigen med en gang han tok over topplederjobben i Økokrim for et snaut år siden. Omtrent det første han gjorde som ny Økokrim-sjef var sette i gang med en «heftig omorganisering».

Men mer om både omorganisering og politikk senere. Først må vi klargjøre tydeligere hva mannen faktisk er sjef for.

Profittmotivert

Økonomisk kriminalitet er kriminalitet som er profittmotivet, og der forbryteren gjerne prøver å framstå som lovlydig. Det kan gi seg utslag i underslag, svindel, korrupsjon, skattesvindel, innside handel, konkurs- eller investeringsbedrageri

− Også er dreier det seg om saker som dere nesten alltid taper?

− Det der er ikke sant! protesterer Pål Lønseth.

− Vi hadde 80 prosent domfellelser blant våre saker i fjor. Men, ja. Vi har også tapt noen saker, og enkelte av dem er jo profilerte.

Lønseth forteller at Økokrim går grundig inn i sakene de taper i etterkant. Han erkjenner at det kan være svært belastende for de involverte å ha en Økokrim-sak hengende over seg i lang tid. For disse sakene er ofte kompliserte, og kan ta lang tid å etterforske.

− På den annen side, så møter vi jo ofte motparter med store økonomiske ressurser. Og et Økokrim som vinner alle sakene sine, ville vært et altfor passivt Økokrim.

− Men, vi har et stort fokus på kvalitet i saksinntak og ved beslutning om tiltale. Mer i dag enn for noen år tilbake.

Økonomisk kriminalitet kan være så mangt, og Lønseth vil ikke overdramatisere kompleksiteten heller. Det er langt fra alle økokrim-sakene som er like kronglete å komme til bunns i.

Også miljøkriminalitet hører med til Lønseths ansvarsområde.

− Miljøkriminalitet er jo i de fleste tilfeller også økonomisk kriminalitet. Så det er naturlig at det hører med i Økokrims portefølje. Utbyggere som ikke tar hensyn til miljø, ulovlige ressursuttak fra naturen. Alt dette handler jo om penger.

Pål Kulø ­Lønset

Født: 7. februar 1970 i Kristiansund.

Utdannet: Cand. jur. fra Universitetet i Bergen

Karriereglimt: Politijurist i Molde, dommerfullmektig ved Asker og Bærum herredsrett, statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, juridisk rådgiver for FN i Afghanistan (2005–2006). Siden statsadvokat ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet 2006–2009, hvor han blant annet var aktor i saken mot spritsmugleren  Erik Fallo. I 2013 ble han partner og leder for granskningsenheten i Pricewaterhouse Coopers (PWC) i Norge.

Politikk: Var aktiv i AUF i studietiden og har også vært bydelspolitiker i Oslo.  Statssekretær i Justisdepartementet 2009 – 2013.

Nå: I juni 2020 ble han utnevnt til sjef for Økokrim.

Kompleksitet og prinsipper

− Alle politidistriktene har i dag sine egne økokrim-enheter. Men de sakene som lander på vårt bord, er gjerne de som er mest komplekse. Ofte der den kriminelle handlingen forgår gjennom digitale verktøy. Enten via digital kommunikasjon eller ved at noen bryter seg inn i digitale systemer.

− Dessuten kan også utbyttet sikres digitalt.  Og når stadig mer av kriminaliteten skjer i det digitale rom og med digitale virkemidler, blir dagens Økokrim avhengige av digital kompetanse.

Nå har Økokrim alltid hatt en andel ansatte som ikke er politifolk. andre enn politifolk. Med de siste årene har flere IT-folk også kommet inn på listen med spisskompetanse.

− Økokrim er en tverrfaglig sammensatt gruppe med ansatte. Her finner du selvsagt politifolk, men også statsvitere økonomer, jurister og IKT-ingeniører.

− Hva skal til for at dere i Økokrim «tar saken»?

− Det har med kompleksitet og alvorlighet å gjøre. Og om saken har internasjonale forgreininger. Eller hvis saken har en viss prinsipiell betydning.

I tillegg til «å ta» de vanskeligste sakene, bistår Økokrim de ulike politidistriktene ved behov. Økokrim har også et faglederansvar overfor økokrimgruppene ute i de forskjellige politidistriktene.

Et ferskt eksempel på saker av «prinsipiell betydning er bedrageri i tilknytning til korona-støtteordninger. Dette er saker Økokrim har fulgt nøye med på, selv om de ikke nødvendigvis er særlig kompliserte.

− Men vi mener det er viktig å ta disse sakene, da de som utnytter støtteordningene på falskt grunnlag undergraver tilliten til samfunnets krisehåndtering.

Samarbeider med andre

Økokrim ble etablert i 1989 og er en av de yngste politietatene. Etaten ble etablert på grunn av «en smertelig erkjennelse av at tunge økokriminelle for ofte gikk fri.

Men Økokrim må som alle andre politietater ha en velbegrunnet årsak til å gå folk nærmere etter i sømmene. Og de samarbeider tett med andre forvaltningsorganer, som Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav.  

− Dette samarbeidet er viktig. Det utgjør totalforsvaret mot økonomisk kriminalitet.

Et stadig tettere samarbeid mellom ulke etater gjør det ifølge Lønseth lettere for fagetatene å sanksjonere mot ulovligheter på sine respektive fagområder. Både skattemyndigheter og miljøetater har i dag anledning til å ilegge for eksempel overtredelsesgebyrer.

− Det er bra. Politiet har ikke sjans til å ta alle lovovertredelser.

Vi mener det er viktig å ta disse sakene, da de som utnytter støtteordningene på falskt grunnlag undergraver tilliten til samfunnets krisehåndtering

Fra Møre til Afghanistan

Pål Lønseth er født og oppvokst i Kristiansund. Navnet Lønseth stammer fra Molde. Jusstudiene tok han i Bergen, og fikk etterpå jobb som politijurist i Molde.

Etter hvert flyttet han til Oslo for å jobbe som statsadvokat, og snart ble han med på et såkalt «styrkebrønn-prosjekt» Utenriksdepartementet hadde i Afghanistan. Lønseths jobb dreide seg om å bidra til å bygge opp strukturene for å bekjempe av narkotikaforbrytelser i Afghanistan. Lønseth & co skulle bistå med å styrke kompetansen i etterforskningsenhetene og domstolene. Det er ingen overdrivelse å si at akkurat den jobben nok var en smule krevende i et land der store deler av økonomien i årtier har vært tuftet på opium og narkotikahandel.

− Det var veldig spennende. Men man mister noen illusjoner på veien. Tiden i Afghanistan var lærerik og krevende.

Foto

Aktor. Pål Lønseth var statsadvokat i flere år. Her gjør han seg klar til en rettssak i 2003. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB)

Statssekretær

Men unge Lønseth ble lagt merke til. Han hadde vært aktiv i AUF i studietiden, og bodde og arbeidet i Oslo, der han også var litt aktiv som bydelspolitiker. En dag ringte daværende justisminister Knut Storberget. Han trengte en statssekretær. I fire år var Pål Lønseth statssekretær i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering. Først for Storberget og siden for Grete Faremo.

− Den lille erfaringen fra politikken jeg hadde fra før, var langt unna det som ventet meg som statssekretær i Justisdepartementet, ja. Det var også en lærerik erfaring, sier Lønseth tørt.

Det er flere enn undertegnede som husker Lønseth fra den tida. Statssekretær Lønseth ble sendt ut «i krigen» hver gang regjeringen fikk en «drittsak» på justisfeltet. Og på begynnelsen av 2000-tallet ble det noen av dem. Særlig i forbindelse med asylsaker der barn var involvert. Natan-saken var en slik profilert sak, der Lønseth måtte stille på Dagsnytt 18 og i Dagsrevyen for å forsvare regjeringen.

− Jeg husker jeg tenkte at sjefene dine burde hatt guts nok til å ta noen av disse sakene selv. Du fikk mange «drittsaker»?

− Vel. Nå lå jo utlendingssaker til min portefølje, så det var ikke unaturlig at jeg frontet mange av dem. Men det var en periode der jeg følte at jeg hadde kontorer i NRK-bygget.

− Det er klart at man ikke blir populær av å ha en slik jobb. Men å bli populær har aldri vært mitt mål for å ta en jobb. Og jobben som statssekretær i Justisdepartementet gir deg et unikt overblikk over justissektoren.  

− Du har et godt overblikk over sektoren. Du er, eller har vært, Ap-politiker. Hva sier du hvis jeg sier «rusreform»?

− Narkotikapolitikken har jo liten betydning for det vi vanligvis driver med i Økokrim, da. Og jeg skal ikke mene for mye her … Men, det bør være rom for å diskutere endringer i politiet også. Rent personlig tror jeg det er tid for å tenke nye tanker. Men denne saken har noen åpenbare dilemmaer. Det er et vanskelig spørsmål.

− Hvis Jonas Gahr Støre ringer i midten av september – hva sier du da?

− Ha, ha.

Latteren virker ekte.

− Det tror jeg helt oppriktig ikke er særlig realistisk. Dessuten trives jeg veldig godt her jeg er.

Pål Lønseth bor på Grefsen i Oslo. Han er gift og har to barn.

− Kona er også jurist da, eller?

− Nei, Faktisk ikke. Hun er historiker.

Statssekretær. Når Regjeringen Stoltenberg fikk en «dårlig sak» på justisfeltet, var det ofte statssekretær Pål Lønseth som fikk jobben med å fronte. Her fra et møte i regi av Redd Barna i 2013. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

Heftig omorganisering

I Økokrim jobber man både med etterforskning og med påtale. De må derfor forholde seg til to styringslinjer – både den politifaglige og den juridiske. Altså må Pål Lønseth rapportere både til Politidirektoratet og til Riksadvokaten.

− Men vi har nokså stort spillerom innenfor mandatet vårt, forsikrer Økokrim-sjefen.

− Hvordan er du som leder? Kan du gi noen ledetråder?

− Å styre en politiorganisasjon der mange av medarbeiderne har stor faglig tyngde, krever at du evner å sette en retning. Det må du gjøre.

− Og det har du gjort?

− Ja, det mener jeg.

- Hvordan gjorde du det da? Ved å komme inn som ny leder og snu opp ned på hele organisasjonen?

− Vel, ja faktisk … − Jeg har omorganisert ganske heftig. Vi er i den prosessen nå.

− Det blir du vel ikke umiddelbart den mest populære i klassen av?

− Nei, men..

− … det var ikke for å bli populær du tok jobben … Hvorfor omorganisere? Det er uansett et dristig grep av en helt fersk leder. Var det noe departementet eller direktoratet hadde pålagt deg?

− Nei, dette gjør jeg på eget initiativ. Men noe var også initiert av min forgjernger forteller Lønseth, og utdyper:

− Vi har fullstendig omkalfatret Økokrim som organisasjon. Fram til nå har organiseringen vært bygd opp rundt faglige team innen ulike krimområder. Denne teamorganiseringer endrer vi, og bygger en ny matriseorganisasjon, men fortsatt med tverrfaglig organisering, forklarer han.

Dog har Lønseth beholdt noen overordnede avdelinger.

Administrasjon, eller virksomhetsstyring, er fortsatt en egen avdeling. Det samme er juridisk avdeling, der man fortsatt bedriver påtale.  «Nye Økokrim» vil også bestå av en juridisk avdeling, en etterforskningsavdeling, en avdeling for digital etterforskning og innovasjon, samt en ny etterretnings og forebyggingsavdeling.

− Det blir jo noen avdelinger dette også da?

− Vel, vi går fra sju til fem avdelinger. Ledergruppen krympes, og alle avdelingslederstillingene blir utlyst.

Forebygging

− Dette er ikke noe man blir udelt populær for når man starter i en ny jobb, erkjenner Lønseth. − Men Økokrim har ikke endret organisasjonen sin på 10 år. Og den gamle organiseringen samsvarer ikke med kriminalitetsbildet lenger.

Han har fått vann på mølla nå:

− Vi må styrke ledelsen og skape en tverrfaglig struktur som evner å utnytte kompetansen vår bredt. Vi må bygge ned de faglige siloene. Moderne kriminalitet har mange ulike elementer i seg. Den må møtes ikke bare med faglig tyngde, men også med faglig bredde.

− Dessuten er det behov for å styrke oss på etterretnings- og forebyggingssiden. Derfor en ny avdeling på dette området.

− Hvordan forebygger du økonomisk kriminalitet? Snakker med blårussen om at det er rett og rimelig å betale skatt?

− He, he. Vel, forebygging handler mye om å understøtte andre etater og andre aktører.

− Andre aktører?

− Ja. For eksempel banker. Vi ønsker å samhandle mer med private aktører.

Pål Lønseth jobbet som advokat i det store revisjons- og konsulentselskapet PWC før han gikk til Økokrim. Der handlet mye av jobben hans om å hjelpe klienter med å unngå å «havne i uføre». Dette vil han at også at Økokrim skal gjøre mer av gjennom å kommunisere tydeligere forventninger til næringslivet og ha mer åpenhet rundt de kriminalitetstruslene næringslivet møter, slik at de selv kan drive forebygging.

− Det holder ikke at sjefen sier «nei til korrupsjon» hvis du leder et stort selskap som opererer internasjonalt. Da forventer vi at man har noen solide systemer på plass som forebygger korrupsjon. Et annet eksempel er Finansselskaper, som er rapporteringspliktige i forbindelse med hvitvasking. Økokrim kan bistå med å forklare hva vi mener er viktig i en slik rapportering og hvordan hvitvasking kan skje, sier Lønseth.

− Kanskje burde dere ha vært tettere på DnB i dette spørsmålet. De er jo ilagt en bot på 400 millioner av Finanstilsynet på grunn av at de ikke har klart å unngå hvitvasking gjennom sine systemer? Er det en sak dere vil se nærmere på?

– Det er Finanstilsynet som er tilsynsmyndighet og påser at blant annet banker overholder sine forpliktelser etter hvitvaskingsloven. Jeg har ikke noen kommentar til dette ut over at vi registrerer Finanstilsynets konklusjoner.

Fra offentlig til privat og tilbake

– Omorganisering handler om å ha helhetlig tankegang. Om å rive ned siloene. Her har vi et stort forbedringspotensial, påpeker Økokrim-sjefen.

I sju år jobbet Lønseth i PWC. Og han sier han har lært mye av å jobbe i privat sektor. Omorganisering er for eksempel ofte lettere å gjøre i det private, mener han.

− Mye av tenkningen vår rundt forebygging for eksempel, er jo et resultat av det jeg selv erfarte som advokat i PWC.

− Men, altså. Det er mange tunge byråkratier i privat sektor også ...

Selv om han har møtt litt motstand på veien, mener Pål Lønseth at omorganiseringen av Økokrim har gått «veldig fint».

− Det gjelder å gjøre implementeringen på riktig måte. Det har hjulpet at jeg kjente sektoren veldig godt fra før.

Men det å gå «fram og tilbake» mellom privat og offentlig sektor, er faktisk ikke veldig vanlig for ledere. Det mener Lønseth er litt dumt.

− Det gir deg erfaringer som er veldig nyttig å ha med seg «begge steder». Det burde vært mer av det, sier han.

«Pandemiske nivåer»

− Hva står vi overfor innen økokrim framover? Mer cyberkrim?

− Det usedvanlig unøyaktige begrepet cyberkrim … Det begrepet inneholder mye, men ja. For oss dreier det seg blant annet om bedragerier over nett i det digitale rom, der gjerningspersonen gjerne sitter i et annet land og sikrer sitt utbytte digitalt. Her kan vi samarbeide vi tett med Kripos, forteller Pål Lønseth. – Litt avhengig av sakens karakter.

Slike saker kan være vanskelig å oppklare fullt og helt, forteller Økokrim-sjefen. Et ferskt eksempel er en sak om bedrageri av 2,5 millioner i kryptovaluta i Tromsø.

− Beløpet er sikret på en spesifikk Bitcoin-adresse. Vi kjenner til adressen, men ikke koden som trengs for å «få ut» pengene.

Økokrim kan klare å følge opp saken, dersom det blir bevegelse på kontoen, men de kan ikke få tak i pengene selv om de «vet hvor de er».

− Det vi da kan gjøre, er å tydelig kommunisere at «den som rører den adressen der, vil bli tatt for heleri».

Denne typen digitale bedragerier er en alvorlig trussel, påpeker Lønseth.

− Omfanget er pandemisk, og utbyttet kan bli så høyt at det kan bli en trussel mot nasjonal sikkerhet, var konklusjonen i en analyse som nylig er gjort av en britisk tenketank.

Økonomisk kriminalitet øker gjerne i etterkant av en krise. Og basert på etterretning og analyser, regner vi med at det vil skje nå

Økokrim og konjunkturene

Bedragerier, fiskerikriminalitet og covid-svindel, er av sakstypene Økokrim er særlig opptatt av for tiden, ifølge Lønseth. Fiskerikriminalitet skjer for eksempel under vinterfiske i Lofoten. Der skjer det misligheter i hele verdikjeden. Det tas for mye fisk, det jukses med kvoter og fisk som landes rapporteres med feil vekt.

− Hvorfor så opptatt av fisk?

− Dette er vår nest største, og kanskje vår kommende viktigste, næring. Her må vi være på vakt, sier han.

− Hva med korona? Har dere fått mer å gjøre med svindel i forbindelse med Covid?

− Ja, men jeg hadde faktisk frykta mer Covid-bedragerier.

− Men, skynder han seg å legge til. − Vi har jo ikke hele bildet. Ikke alt er kontrollert ennå, og det skjer jo fortsatt utbetalinger gjennom støtteordningene.

−Og framover? Hva har dere forberedt dere på i økokrimsektoren?

− Vi mener det er en risiko for at vi vil få se en konkursbølge framover. Og da vil vi få mer å gjøre med konkurskriminalitet, sier Lønseth.

− Økonomisk kriminalitet øker gjerne i etterkant av en krise. Og basert på den erfaringen og analysene vi gjør, regner vi med at det vil skje nå også.

− Så økokrim-omfanget følger nærmest de økonomiske konjekturene?

− Ja, faktisk. Med Covid fikk vi ulike støtteordninger, mange private aktører har fått utsatt betaling av gjeld og skatt. Det er flere som sliter økonomisk, og det vil antagelig komme flere konkurser i kjølvannet av alt dette. Her vil det ligge en del kriminalitet også, forklarer Økokrim-sjefen.

Men også i oppgangstider er det vanlig at hvitsnippforbryterne blir mer aktive, ifølge Lønseth.

−  I oppgangstider vil for eksempel investeringsbedrageriene øke i antall og omfang. Kriminaliteten finner alltid sin vei.

− Så du kan nærmest bare kaste et blikk på økonomisituasjonen i verden, og forberede deg og folka dine på hva som kommer?

− Vel, ikke bare det da. Det ligger mye samarbeid, analyser og etterretning bak våre antagelser også, understreker Pål Lønseth.