Folketrygdfondet stadig oftere i opprør mot generøse lederlønnspakker

Mens Folketrygdfondet stemte mot i syv lederlønnspakker i 2020, har de stemt mot åtte ganger så langt i 2021.

Det går frem av et debattinnlegg i Finansavisen skrevet av Nils Bastiansen, direktør for aksjer, og Ann Kristin Brautaset, assisterende direktør i aksjeavdelingen i Folketrygfondet.

Folketrygdfondet investerer Statens pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond på vegne av Finansdepartementet. Fondet er Oslo Børs største institusjonelle investor med en eierandel på rundt 5 prosent av det norske aksjemarkedet og rundt 10 prosent av hovedindeksen. Kapitalen i fondet var på 303 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2021.

Ifølge innlegget ønsker Folketrygdfondet en bærekraftig og langsiktig verdiskaping i selskapene som det investeres i, og at lederlønnsordningene skal bygge opp under dette.

Folketrygdfondet forventer at samlet omfang av lønn og godt­gjørelse ikke skal innebære en urimelig overføring av verdier fra aksjonærer til ledende personer. De to skriver at det bør fastsettes et maksimumstak på den insentivbaserte delen av lønnsordningen.

Det skal være ubegrensede opsjonspakker og det fondet ser på som «for store lønnspakker» som gjør at tommelen vendes ned.

Opsjoner gir holderen muligheten til å kjøpe den underliggende aksjen til en på forhånd avtalt pris. Så dersom aksjekursen går opp, kan disse bli svært verdifulle, men dersom den går ned, har de ingen verdi. Opsjonsordninger blir ofte for kompliserte og da er det ifølge FOlketrygdfondet uvisst om de har den ønskede effekten som er å sammenstille ledelsen og aksjonærenes interesser.

– Lederavlønningen må bidra til langsiktig verdistigning, og derfor er vi positive til at styret og ledelsen sitter med aksjer i selskapet, sier Ann Kristin Brautaset til Finansavisen.

Hun utdyper overfor avisen at Folketrygdfondet er opptatt av at styret skal ha et syn på hva ledelsen skal koste selskapenes aksjonærer.

Kritisk til nye Norwegian 

I år er det i styrene til Norwegian, XXL, HydrogenPro, DNO, SATS, Hexagon, Norwegian Property og Ultimovacs hvor Folketrygdfondet har stemt imot lederlønnspakkene.

Problemet i Norwegian, ifølge Folketrygdfondet, er at man ikke har opprettet et tak for opsjoner og aksjebaserte program. Dessuten mener Folketrygdfondet at opsjonsordningen har et for stort omfang og kan innebære en for stor overføring av verdier fra aksjonærene til selskapets ledende ansatte.

Det ble laget et nytt opsjonsprogram i Norwegian etter restruktureringen. Toppsjefen som den gangen var Jacob Schram, skulle få rundt 7 millioner i fastlønn per år. I 2022 kunne det bli utløst en bonus på 75 prosent av fastlønnen gitt at visse mål ble nådd. I tillegg fikk ledelsen aksjeopsjoner som kunne gi opptil 160 til 200 prosent av grunnlønnen i 2021 og 80 til 100 prosent i senere år.

Ifølge utregninger basert på visse omstendigheter som Aftenposten gjorde tidligere i år, kunne ledelsen ved full uttelling bli eiere av aksjer verdt en halv milliard kroner i et selskap med en total markedsverdi på rundt 10 milliarder kroner.

Norwegian understreket da at sjansen for at opsjonsordningen skulle bli så lukrativ, var relativt liten.

Styreleder i XXL, Hugo Maurstad, sier til Finansavisen at det er viktig at ledelsen har de samme incentivene som aksjonærene, men at han aldri anbefaler å bruke opsjoner i de selskapene hvor han er involvert:

– Det gir bare oppside og ingen nedside, og da får du incentiver til å «bet the farm».

Så langt har ikke Folketrygdfondet oppnådd flertall i noen av avstemmingene om lederlønn.

Opsjonsskatteordningen

Mindre oppstartselskaper bruker ofte opsjoner i stedet for lønn fordi opsjonene kan ha stor verdi uten at selskapet har nok til å betale høye faste lønninger enda.

I forbindelse med revidert nasjoanlbudsjett foreslo regjeringen at hverken tildeling av opsjoner eller gevinst ved innløsing av opsjonen utløser skatteplikt. Det skulle heller ikke være lønnsbeskatning i den nye modellen.

Gevinst ved salg av aksjene og innløsing av opsjonene skattlegges full ut som aksjeinntekt og først ved realisasjon av aksjene. I tillegg ble flere bedrifter omfattet av ordningen ved at grensen for antall ansatte økte fra 25 til 50, grense for omsetningen økte fra 25 millioner kroner til 80, og grense for selskapets alder økte fra 6 til 10 år. 

Disse foreslåtte endringene ble sendt på høring i slutten av juni, og høringsrunden ble avsluttet 6. august.

Skattedirektoratet skriver i sitt høringssvar at forslag til ny ordning er mer gunstig for den ansatte og selskapet.

Eventuelle nye regler er foreslått å tre i kraft 1. januar 2022.