Kistene med amerikanske soldater som ble drept i selvmodsangrepet ved flyplassen i Kabul eskorteres til flyet hjem.
Forsvaret
Exit Afghanistan: Ledelse i kaos
Her evakueres de siste norske soldatene fra Afghanistan og flyplassen i Kabul. Lederen for det norske feltsykehuset på flyplassen, oberstløytnant Bent Anders Salberg, var ferdig med «sitt oppdrag». Forsvaret
120.000 brøt seg gjennom sperringene. To selvmordsbomber drepte 170. Det ble evakuert 1200 mennesker til Norge.
− Vi utførte oppdraget, konkluderer oberstløytnant Bent Anders Salberg. Han var sjef for Forsvarets feltsykehus i Kabul da Taliban plutselig tok over den afghanske hovedstaden.
Selv om verdenssamfunnet ble tatt på senga og vestlige styrker nærmest måtte rømme Afghanistan sist sommer, mener sjefen for det norske feltsykehuset på flyplassen i Kabul at oppdraget han og hans folk utførte var en suksess.
− Vi blir kasta ut av landet omtrent, men jeg opplevde at vi hadde lykkes med vårt oppdrag. Alle som trengte det fikk behandling, og vi var operative helt til vi fikk beskjed om å evakuere vi også, sier Bent Anders Salberg til Dagens Perspektiv.
Sykepleier
Sykepleier og oberstløytnant Bent Anders Salberg. (Foto: kpr)
Bent Anders Salberg har offisersutdanning fra Luftkrigsskolen, men istedenfor å velge seg Hæren eller Sjøforsvaret som spesialutdanning, tok han treårig sykepleierutdanning.
Som offiser i Forsvarets sanitet har han vært ute en vinternatt før. Seks utenlandsoppdrag, hvorav tre på ulike feltsykehus, var noe av det han hadde i bagasjen da han tok på seg jobben som leder for det norske feltsykehuset i Kabul i i mars 2021.
Salberg har også en sivil karriere. Han har jobbet i kommunehelsetjenesten og blant annet vært leder for et sykehjem i Stjørdal kommune.
Vi var godt forberedt. Også på ekstreme forandringer. Og de fikk vi jo i stort monn
Rullebanen stormes
15. august. Seks minutter over halv åtte på kvelden. Kaos råder. Taliban har rykket inn i Kabul. Det er nordmenn i byen som trenger beskyttelse og evakuering, både ambassadepersonell, journalister og flere andre.
Klokken 21 brytes sperringene og rullebanen på flyplassen stormes av 120.000 desperate afghanere.
Bent Anders Salbergs oppdrag er å holde sykehuset i operativ drift så lenge det er nødvendig. Samtidig har han skaffet fem ambassadefolk, samt ni andre nordmenn plass på et amerikansk fly, som skal ut av Kabul denne kvelden. Det er Salberg som har vurdert hvem som kan dra og ikke.
Klokken 01.00 letter flyet der de ni nordmennene er om bord.
− Den dagen ble oppsummert med at vi hadde berga ni norske liv, forteller Salberg.
Øverste norske myndighet
Dagens Perspektiv treffer Bent Anders Salberg i forbindelse med Forsvarets lederkonferanse, som ble avholdt på Akershus festning mandag. Salen er full av stjernedekte uniformer. Her er en «skarve» oberstløytnant et godt stykke ned på rangstigen. Men alle lytter oppmerksomt til sykepleieren fra Stjørdal.
− Da det flyet gikk var jeg øverste norsk myndighet i Afghanistan, sier Salberg. Den rollen hadde han i to dager. Da kom den norske ambassadøren og norske soldater fra Forsvarets spesialkommando nedover for å bistå med evakueringen av både nordmenn og afghanere som hadde jobbet for de norske militærstyrkene.
Feltsykehuset fikk stadig inn pasienter, og alle fikk behandling, selv om forholdene utenfor var både svert spent og ekstremt kaotisk. Men verre skulle det bli.
26. august eksploderer det to eksplosjoner, to selvmordsbomber, rett utenfor portene ved flyplassen i Kabul. Over 170 mennesker mistet livet. Den afghanske delen av IS tar på seg ansvaret for terrorhandlingen.
− Den natta fikk vi inn mer enn 60 pasienter. Halvparten var amerikanske soldater og resten afghanske sivile, sier Salberg.
− Et døgn etterpå var alle behandlet og vi var klare for nye oppdrag, sier han, og legger til:
− Den samme natta tok vår lege imot et barn. Vi hadde faktisk en fødsel midt opp i selvmordsbombekaoset.
Vi pleier å møte andre med respekt ydmykhet og norsk sjokolade. Det er vinneroppskriften
Barn og soldater
Fra feltsykehuset inne på Kabul internasjonale flyplass i august i år. (Foto: FASAN/Forsvaret)
Evalueringsarbeidet var det Utenriksdepartementet og Politiets Utlendingsenhet som tok seg av. Tusenvis av afghanere hadde kommet til flyplassen, og mange vill ut av landet. De som ikke ble klarert for evakuering ble kjørt ut av porten og satt av.
For Bent Anders Salberg var det særlig to grupper han var bekymret for. Den en var de mange barna som var helt alene. Noen av dem ble kastet over muren og inn på sykehusområdet av desperate slektninger.
− Norske myndigheter evakuerte 28 afghanske barn. Det er jeg veldig glad for at de gjorde. Etter hvert tok amerikanske myndigheter og UNICEF seg av de enslige barna.
Den andre gruppen Salberg var spesielt opptatt av, var tre afghanske spesialsoldater som hadde jobbet med de norske styrkene og som var sykehuset for en nokså langvarig behandling. De kunne ikke klare seg selv, og å «avlevere dem» til et afghansk sykehus under Taliban-kontroll, var uaktuelt.
− Heldigvis tok amerikanerne med seg to av dem. Den tredje fikk vi til slutt sendt med til Norge.
Her viser Salberg en liten filmsnutt, der soldaten sender en hilsen til oberstløytnanten fra en sykehusseng i Norge. «Stå på, Bent! Heia Rosenborg», gliser den tidligere afghanske soldaten.
− Hva overrasket deg mest i de kaotiske augustdagene da Kabul falt i hendene på Taliban og alle vestlige styrker måtte evakuere i rekordfart.
− To ting overrasket meg særlig. Det ene var at Taliban spilte på lag med de vestlige styrkene i disse dagene og sikret området rundt flyplassen. Det tror jeg var avgjørende for at ting gikk så bra som det gjorde.
− Den andre tingen var antall nordmenn som faktisk oppholdt seg i Kabul på det tidspunktet. Det ble evakuert rundt 1200 mennesker til Norge. Mange av dem var afghanske kolleger og samarbeidspartnere, men svært mange var også nordmenn som bare «var» i Afghanistan. Det synes jeg var nokså pussig, sier Salberg.
Den samme natta tok vår lege imot et barn. Vi hadde faktisk en fødsel midt opp i selvmordsbombekaoset
Humor og gode forberedelser
Sjefen for feltsykehuset, Bent Anders Salberg, flankert av sersjant Bernt-Jakob Elvehøy (til venstre) og major og nestkommanderende ved sykehuset, Markus Jagersten. (Foto: FSAN/Foravaret)
− Hvorfor var oppdraget vellykket tror du? Det kunne fort gått veldig galt?
− Vi var godt forberedt. Også på ekstreme forandringer. Og de fikk vi jo i stort monn.
Bent Anders Salbergs øverste leder, generalmajor Jon Gerhard Reichelt, er sjef for Forsvarets sanitet. Hans mantra er at du må være glad i folk for å kunne bli en god leder.
− Bent er glad i folk, han bryr seg om dem. I bunn og grunn er det enkelt, og veldig vanskelig, sier Reichelt.
Selv mener Salberg det også kan ha noe med den norske kulturen å gjøre. Ved feltsykehuset i Kabul jobbet det folk fra 10 ulike nasjoner.
− Vi pleier å møte andre med respekt ydmykhet og norsk sjokolade. Det er vinneroppskriften, sier han.
Tillitsbasert ledelse, er et mer akademisk ord som ofte benyttes om slike ledere.
De amerikanske offiserskollegene ved Kabul-flyplassen kalte ifølge Salberg den norske lederstilen for «Pathologically happy» − altså en lederstil med «patologisk godt humør».
Bent Anders Salberg har vært sjef for alt fra svensker til serbere i sin karriere som sanitetsoffiser. Han erkjenner at det kan være utfordrende å lede mennesker fra ulike kulturer i samme retning. Men han mener den norske væremåten hjelper nordmenn til å være gode til akkurat det.
− Humor, en uformell stil og ledelse basert på tillit. Evne til å ta ubyråkratiske avgjørelser når det trengs. Det er uvanlig i mange land, sier Salberg.
Han forteller så om en rumensk sykepleier som jobbet ved feltsykehuset i Kabul. I Romania er det slik at hvis du har vært mer enn 120 dager på oppdrag internasjonalt, så får du en ekstra pensjon i tillegg til lønnen din. Det betyr ganske mye for «vanlige folk» i et såpass fattig land som Romania. Denne sykepleieren ble imidlertid kalt hjem kun 15 dager før disse 120 dagene var gått. Da skrev like godt Salberg et brev til hennes overordnede, og ba om at hun fikk være noen uker til.
− Rumenerne var stolte av at de hadde så gode sykepleiere at de nærmest var uunnværlige, så hun fikk bli, smiler Bent Anders Salberg.
