Daniel Charles Hextall / FO
Ekstrem mangel på vernepleiere
Det er ingen hemmelighet at Mimmi Kvisvik og LO-forbundet hun leder, Fellesorganisasjonen (FO), er fornøyd med at landet har fått ny regjering.
Kvisvik organiserer godt over 30.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, hvorav av de aller fleste jobber i kommunesektoren. Det er med andre ord hennes medlemmer som skal gjennomføre den nye regjeringens ambisjoner for Kommune-Norge.
− Vi har store forventninger både til den nye regjeringen og den nye kommunalministeren, sier Kvisvik.
Revolusjonær tålmodighet
Fellesorganisasjonen - FO
FO-leder Kvisvik kjenner godt Bjørn Arild Gram fra før, etter hans 10-årige fartstid i KS − som jo er arbeidsgiveren til de fleste av Mimmi Kvisvik sine medlemmer.
− Men vi skal vise litt revolusjonær tålmodighet med både Gram og regjeringen, nå helt i starten, sier hun.
Kvisviks tålmodighet gjelder først og fremst den såkalte tilleggsproposisjonen som regjeringen skal legge fram om noen få uker. Der blir det i realiteten kun rom for mindre justeringer i Solberg-Regjeringens statsbudsjett, men FO ønsker likevel å se at regjeringen beveger midler i tråd med Hurdalsplattformen.
− Vi må gi dem rom til å levere på det de sier de skal gjøre. I den første runden med «tilleggsproppen» nå i høst vil de nok ikke klare å få gjort så veldig mye.
− Men når kommuneproposisjonen og revidert budsjett kommer til våren, da forventer vi at de som har betalt mest under krisen, får mer igjen av regjeringen, sier Mimmi Kvisvik.
Nav, barnevern og utviklingshemmede
− Økte rammebevilgninger og eksplisitte føringer, svarer Kvisvik kontant når vi spør om hvilke endringer hun forventer å se fra Gram & co.
Og selv om Mimi Kvisvik er ganske fornøyd med Hurdalsplattformen, mener hun den kunne levert tydeligere med hensyn til ulikhet. Selv har Kvisvik og FO tre nokså tydelige hastekrav til regjeringen:
1. En helhetlig gjennomgang av Nav.
− Det er stor fortvilelse med hvordan Nav funker. Ja, det er blitt «én dør inn», men innenfor døren er det fortsatt en labyrint for mange. Vi sier ikke at vi skal reversere Nav-reformen, men det er på høy tid med en skikkelig gjennomgang som kan peke på forbedringspunkter. Her er det mye å ta tak i. Det blir også viktig for kommunene, sier Kvisvik.
Videre mener hun at denne gjennomgangen må gjøres av et utvalg som bygger på trepartssamarbeidet, der altså partene i arbeidslivet er tydelig representert og søker løsninger sammen med myndighetene.
– Såkalte «ekspertutvalg» klarer ikke å ta inn over seg problemstillingene på samme måte som dem som kjenner dem på kroppen. Derfor må våre medlemmer være representert i et slikt partssammensatt utvalg, sier Kvisvik. FO mener en helhetlig gjennomgang må ta for seg kompetansesammensetningen, organiseringen, styringsmodellen, samhandlingen og tilgjengeligheten i Nav.
2. Barnevernsreformen er underfinansiert.
Forventningene til den ferske kommunalministeren Bjørn Arild Gram er høye. Også hos fagforbundet Fellesorganisasjonen. (Foto: Heiko Junge / NTB)
Barnevernreformen, også kalt oppvekstreformen, trer i kraft 1. januar 2022. Det innebærer blant annet at kommunene får økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet og at tjenestetilbudet «skal kunne tilpasses lokale behov». Målet er å gi kommunene incentiver og muligheter til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester.
− Regjeringen Solberg sitt paradoks er at de innfører en barnevernsreform som trer i kraft samtidig som de fjerner de øremerkede midlene. Midlene må øremerkes, dersom reformen skal ha noen hensikt. Man får ikke bedre barnevern enn man er villig til å betale for. FO har foreslått at det må øremerkes 250 millioner ekstra årlig i fire år til nye stillinger i barnevernet. Hvis den nye regjeringen mener alvor når de skriver at de ønsker en kvalitetsreform i barnevernet, trenger medlemmene våre flere kollegaer til å gjøre jobben ute i kommunene, sier Kvisvik.
Hun understreker at man ikke kan ta ut forbyggingseffekten av reformen før den er gjennomført.
Selv om det mangler fagfolk på mange områder, finner du nok ikke et større kompetansegap enn det vi har på vernepleiersiden. Likevel er det nesten ingen som snakker om dette. Vi jobber med baksida av den politiske medaljen
3. Styrke tjenestene til utviklingshemmede.
− Under pandemien så vi at belastningen for de utviklingshemmede var svært stor. Tjenestene strakk rett og slett ikke til. Mange steder var tjenestene strukket allerede før pandemien. En hovedårsak er ekstrem mangel på vernepleiere. Kun 10 prosent av alle som jobber med utviklingshemmede i kommunene er utdannede vernepleiere, sier Kvisvik.
FO og flere brukerorganisasjoner anbefaler at minst 70 prosent av de ansatte i disse tjenestene har minst en treårig relevant høyere utdanning, hvor vernepleierne utgjør hovedvekten. For å nå dette målet mangler Norge over 20.000 vernepleiere, ifølge FOs rapport «Ingen tid å miste» fra 2020.
– Vernepleiermangelen er mest alvorlig i distriktskommunene. Her må det satses på utdanning. I dag er det mange ufaglærte som jobber med personer med utviklingshemming. De må få muligheten til å få etterutdanning, slik at de kan bli autoriserte vernepleiere. Dette er dyktige folk, som er engasjerte og som allerede i dag ber om å få ta desentraliserte deltidsstudier, sier Mimmi Kvisvik, og legger til:
− Selv om det mangler fagfolk på mange områder, finner du nok ikke et større kompetansegap enn det vi har på vernepleiersiden. Likevel er det nesten ingen som snakker om dette. Vi jobber med baksida av den politiske medaljen, og ser mye av det som det store flertallet ikke ser.
Videre sier FO-lederen seg fornøyd med at regjeringen nå skal implementere FNs konvensjon om utviklingshemmede (CDPR) i norsk lov, men forventer at det også her følger penger med.
I tillegg mener Kvisvik, som Helgesen i KS, at statens andel av finansieringen av såkalte ressurskrevende tjenester må øke.
− Dette må den nye regjeringen gjøre noe med, sier FO-lederen.
En smeltedigel
Mimmi Kvisvik erkjenner at det ikke kun er opp til Bjørn Arild Gram å innfri alle forventningene hun og hennes medlemmer har til den nye regjeringen.
− Men uansett hvilke fagdepartement dette hører hjemme hos, så er det ingen tvil om at det er i kommunene man kjenner konsekvensene, sier FO-lederen.
Forventningene til Gram er skyhøye i LO og FO. Men Kvisvik er også realist. Selv om hun kjenner den nye kommunalministeren fra før, «så skjønner jeg jo at han har fått ny jobb ...»
− Men i Bjørn Arild Gram har vi fått en kommunalminister som kjenner utfordringene i Kommune-Norge godt og som det går an å gå i dialog med. Dette opplevde vi da han var i KS, og dette tar han nok med seg inn i departementet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.
