Åpningstalen over alle åpningstaler. Kong Harald holder sin tradisjonelle nyttårstale. Her fra fjoråret. I kveld er det på han igjen.
Terje Bendiksby / NTB
Dette vil Kongen og statsministeren formidle i sine nyttårstaler
Første nyttårsdag skal Jonas Gahr Støre holde sin første nyttårstale som statsminister. Da blir nok både mimikken og omgivelsene noe annerledes enn her. (Foto: Heiko Junge / NTB)
Nyttårsaften klokka 19.30 holder Kong Harald sin nyttårstale. Da slås gjerne TV-en på i de tusen feststemte hjem, og folket flokker seg rundt TV-skjermen for å høre Kongens velkjente budskap. Dette er rituelt.
Nesten like rituell er talen som kommer et døgn etterpå. Da er det statsministerens tur til å holde nyttårstale. I år er det Jonas Gahr Støre som debuterer som nyttårstaler i sin nye rolle.
− Rekkefølgen mellom de to, er ikke tilfeldig sier Joar Haga og Bård Norheim.
De to forskerne fra NLA-høgskolen har nylig skrevet boken «Kunsten å tale til nordmenn» − en håndbok for taler til et norsk publikum.
− Kongens tale nyttårsaften representerer selve overgangen. Hans rolle er å skape trygghet. Han gestalter det norske «vi», sier Norheim.
− Statsministerens tale er mer konkret. Han står på stupebrettet og skal fortelle hva vi skal gi oss hen til i 2022, sier Haga.
− Du kan si at statsministerens tale har mer av åpningstalen i seg, mens Kongens tale har mer avskjedstale i seg i tillegg.
− Dessuten trenger jo ikke Kongen å tenke på gjenvalg ...
Kongens tale nyttårsaften representerer selve overgangen. Hans rolle er å skape trygghet. Han gestalter det norske «vi»
Problemer og muligheter
I fjor holdt Erna Solberg sin åttende nyttårstale som statsminister. En tale som nok følger i vante spor også i år, selv om statsministeren er ny. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Nyttårstalene er en rekapitulering av året som var, og den skal peke fram mot det som kommer. Og de to grepene må henge sammen – enten som kontrast eller som kontinuitet, påpeker de to retorikkforskerne./roxen-files/print/images/magic-tab.png "[tab]")
Nyttårstalen til både konge og statsminister framstår som en «nærlesing av problemer og utfordringer som har preget oss i året som har vært. Det må med i talen. Og så er det like viktig at det pekes framover mot løsninger og nye muligheter.
− Det er viktig å være konkret her. Det er noe kirkelig over nyttårstalene, mener Norheim og Haga. – Taleren skal se fram mot «nådens år». Noe som åpner seg og gir håp, nok en gang.
Fortellinger om «småfolk»
Men for å få til det, må man alltid lete etter de gode fortellingene fra året som har gått. En fortelling som peker framover mot året som kommer og som sier noe om hva vi kan håpe på.
− Disse fortellingene blir strukturen som bærer visjonen. Og da snakker gjerne både Kongen og statsministeren om «småfolk» som har fått til noe eller opplevd noe ekstraordinært eller spesielt, sier Joar Haga. Kollega Bård Norheim utdyper:
− Fortellinger om «småfolk» og hverdagshelter appellerer til store deler av befolkningen. Det er Terje Vigen, Askeladden og Norge Rundt på en gang. Som kjent liker nordmenn antihelter, og de må hedres i alle nyttårstalene.
Les mer om å tale til nordmenn:
