– Det tok tid før jeg innså at det var jeg som var sjefen

Det er bare litt over et år siden Iselin Nybø tok på seg jobben som næringsminister 24. januar 2020. Hun rakk knapt å hilse på de ansatte i departementet før koronapandemien traff Norge og alle byråkratene forsvant på hjemmekontor.

Selv satt hun plutselig med ansvaret for å redde norske bedrifter fra nedgangstid og konkurs, og porsjonere ut krisepakker i passe doser til ulike bransjer.

Når Dagens Perspektiv snakker med henne, er det to dager siden hun lanserte siste krisepakke for næringslivet, og dagen før hun skal snu i spørsmålet om å redde Norwegian ved å gi dem et hybridlån som skal få dem over kneika.

Aldri noe mål å bli leder

Til tross for de tunge og skjebnesvangre beslutningene hun er med på å fatte i regjeringen, er Nybø pratsom og blid som en lerke. Den tilmålte halvtimen vi har fått til intervjuet har allerede skrumpet til tjue minutter før intervjuet er i gang, men Nybø viser ikke tegn til stress:

– Neidå, eg har gode tid. Eg har’kje någen avtaler rett ittepå, bare fyr løs, kvitrer rogalendingen.

Den 39 år gamle statsråden vokste opp i et bedehusmiljø i Randaberg kommune på 80-tallet. Hun droppet ungdomsopprøret og valgte bort alkohol, ifølge henne selv fordi det ikke smakte noe godt. Fortsatt er hun avholds.

– Jeg har egentlig aldri hatt noe mål om å bli leder, sier Nybø, som i oppveksten likevel var både elevrådsleder, dirigerte gospelkor og ble leder for Hordaland Unge Venstre.

– Jeg var aktiv i ulike sammenhenger og så bare balla det på seg, forklarer hun.

Siden tiden i Unge Venstre var politikk hobbyen hennes i mange år, før det ble en jobb. Da hun ble leder av Rogaland Venstre i 2010 var det fortsatt noe hun gjorde ved siden av jobben.

Egentlig er Nybø nemlig forretningsadvokat. Hun studerte jus ved Universitetet i Bergen, og har jobbet med skatterett både i Skatteetaten og ved flere advokatkontorer i Stavanger.

Hennes livs tøffeste lederutfordring

Da hun fortsatt var advokat og drev med politikk på fritiden, fikk hun i 2012 sin tøffeste lederutfordring. Under Rogaland Venstres årsmøtehelg på hotell ble hun vekket av en telefon om at hennes nestleder, Helge Solum Larsen, var anklaget for å ha voldtatt en 17 år gammel jente i løpet av natta.

Som leder måtte Nybø konfrontere sin nære venn og nestleder med anklagene, og håndtere saken i mediene i tiden etterpå. I likhet med alle metoo-sakene som skulle komme noen år senere var mediepresset enormt.

– Det var vanvittig tøft for alle involverte. Det som ble viktigst for meg var å ta vare på de som sto midt oppi det, både jenta og Helge, forteller hun.

Solum Larsen ble etter hvert lagt inn på psykiatrisk avdeling og saken ble henlagt. Nybø holdt kontakt med han hele tiden, fram til han døde av hjerneblødning i 2015.

– Vi håndterte det etter beste evne, og forsøkte å være åpne om saken. Men det var et vanvittig mediekjør å stå i, husker hun.

Hendelsen lærte henne mye om pressehåndtering. Hun laget seg noen prinsipper hun har levd etter siden:

– Du må alltid snakke sant, du må si det du mener og så må du håpe på det beste, oppsummerer hun.

Du må alltid snakke sant, du må si det du mener og så må du håpe på det beste

Du trenger ikke si alt du mener, presiserer hun, men det du sier må være sant. Fortsatt tenker hun ofte på det som skjedde med partikameraten og hva hun har lært av han.

– Senest på jobb denne uka tenkte jeg, hva hadde Helge gjort? sier hun.

Å hoppe på et tog i fart

Først da hun i 2013 ble valgt inn på Stortinget, ble politikken en heltidsjobb. Nybø representerte Rogaland i fire år, men ble ikke gjenvalgt i 2017. Hun rakk å gå til en advokatjobb i Stavanger, før Venstre tok skrittet inn i regjering sammen med Høyre og Frp i januar 2018.

Da fikk Nybø rollen som statsråd for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet, mens Trine Skei Grande hadde ansvar for barnehager og skoler i samme departement.

Det var et lederoppdrag som kom brått på.

– Å bli statsråd er en lederjobb du ikke rekker å forberede deg til. Jeg fikk spørsmål om jobben sent en mandag kveld og på onsdagen tok jeg imot blomster på Slottsplassen og ble presentert som ny statsråd, forteller hun.

Mens andre ledere ofte skal gjennom omstendelige utvelgesesprosesser med mange intervjurunder og tester, kan rekrutteringen av en statsråd begrense seg til én telefonsamtale der man får spørsmål om man kan tenke seg å ta jobben.

– Å bli statsråd er som å hoppe på et tog i fart. Det er masse prosesser som allerede er i gang og ingen tid til å forberede seg eller tenke seg om, sier hun.

Å bli statsråd er som å hoppe på et tog i fart

Ingen statsrådskole

Hennes opplevelse var at man i stor grad må finne ut selv hvordan man skal utøve rollen. Det var ingen som fortalte henne hvordan det skulle gjøres.

– Hvis det finnes noen statsrådskole, så er det ingen som har meldt på meg i hvert fall, ler hun.

Heldigvis står det en bråte erfarne byråkrater i departementet klare med rutiner for å få en ny statsråd raskt operativ.

I Kunnskapsdepartementet gjorde hun seg erfaringer som hun tok med seg i rollen som næringsminister.

– Da jeg ble kasta inn i rollen som statsråd første gang tenkte jeg mer på oss i den politiske ledelsen som et team som ledet departementet. Det var meg, en statssekretær og en politisk rådgiver, beskriver hun.

Selv om hun fortsatt jobber tett med både den politiske ledelsen og i embetsverket, ser hun litt annerledes på det nå. Hun innså at i et departement så er det statsråden som gjelder.

– Det tok litt tid før jeg innså at det var jeg alene som var sjefen. Til syvende og sist er det opp til meg å fatte beslutningene, sier hun.

Som statsråd driver man ledelse med flomlyset på. Det tror Nybø skiller statsrådrollen fra mange andre lederroller.

– Alt du gjør er veldig synlig. Og du må svare for alt du gjør i offentligheten og regne med masse kritikk. Det er ikke så mye arbeidsro, beskriver hun.

Ikke miste målene av syne

Hun mener den største utfordringen ved å være statsråd – og mange andre toppsjefjobber – er å ikke drukne i de daglige hastesakene.

– Det viktigste og vanskeligste er å ha blikket rettet mot de langsiktige målene, samtidig som du må håndtere de tingene som dukker opp underveis, beskriver hun.

Kunsten er å håndtere det akutte samtidig som man prøver å bevege seg i riktig retning

Det er en lederferdighet hun mener hun har videreutviklet som statsråd, ikke minst på grunn av pandemien.

– Jeg kom til jobben med noen punkter for hva jeg ville oppnå, blant annet på grønne jobber. Og så kom koronaen og plutselig var situasjonen helt annerledes. Kunsten er å håndtere det akutte samtidig som man prøver å bevege seg i riktig retning, forklarer hun.

Innretningen på støtteordningene for næringslivet er gjort slik at de bidrar til grønn omstilling, ifølge Nybø. På den måten kunne koronahåndteringen også bidra til å skritt i grønn retning.

Ville tatt på seg partilederjobben

Parallelt med koronapandemien måtte Venstre i fjor gjennom et lederskifte. Partileder Trine Skei Grande gikk ut av regjeringen 13. mars og partiet måtte finne en ny leder.

I mellomtiden fikk Nybø, som den mest erfarne av dem, den fremste posisjonen blant Venstres statsråder, og ble statsministerens stedfortreder. Skulle Erna Solberg bli syk, for eksempel med korona, måtte Nybø tre inn i rollen.

– Jeg håpet jo statsministeren skulle holde seg frisk. Men jeg rakk ikke tenke så mye på hva som ville skje hvis jeg måtte ta over, sier hun, og utdyper:

– Vi sto midt i den mest hektiske koronahåndteringen og jobbet alle døgnets våkne timer. Jeg måtte bare fokusere på det.

Nybø ble også trukket fram som en mulig kandidat til å ta over som partileder etter Grande. Og hun ga beskjed til valgkomiteen at hun var villig til å ta på seg jobben. Men hun bedyrer at hun ikke går og drømmer om partiledervervet.

– Det er forskjell på å ville det og å være villig til det. Det var ikke noe sterkt ønske fra meg, men jeg hadde gjort det hvis jeg ble bedt om det, sier hun.

Direkte og utålmodig

– Hvordan tror du at de du jobber sammen med vil beskrive deg som leder?

– Oj, det vet jeg ikke, da må du spørre de jeg jobber med svarer hun.

Hun opplever likevel at hun har blitt bedre kjent med seg selv, på godt og vondt, under koronapandemien.

– Jeg er nok en litt direkte person. De som kjenner meg godt er vant til det. Men jeg må huske det overfor andre, sier hun.

Hun tror det er noe flere toppsjefer bør være bevisste på.

Jeg er nok en litt direkte person

– Når det kommer medarbeiderne i departementet som har jobbet lenge med en sak og kanskje bare møter statsråden bare en sjelden gang, så er det litt viktig å være bevisst på hvordan jeg kan bli oppfattet, sier hun.

Hun beskriver seg selv som en pragmatisk leder som leter etter løsninger og resultater framfor å markere standpunkter.

– Jeg er mer opptatt av gjennomslag enn medieoppslag. Det er ikke alltid noen fordel som politiker, sier hun.

Hun medgir at hun også kan være ganske utålmodig i jakten på løsninger og konklusjoner.

– En gang jeg skulle forhandle i en litt krevende sak måtte jeg ta med meg Odd Einar Dørum (tidligere partileder for Venstre, red.anm.). Han er litt flinkere til å ta tiden til hjelp og vi utfyller hverandre godt, mener hun.

Rop om hjelp

Under koronapandemien har Iselin Nybø mottatt krav og rop om hjelp fra et næringsliv i krise. Departementet har utarbeidet og lansert støtteordninger og krisetiltak på rekke og rad.

– Jeg forstår godt at folk er frustrerte og fortvila nå, at de gjerne skulle hatt både mer og raskere støtte. Og jo lenger de nasjonale restriksjonene varer, jo vanskeligere blir situasjonen for bedriftene, sier hun.

Samtidig peker hun på at det har vært gjort en enorm jobb i departementet for å få på plass støtteordninger så raskt som mulig. Den siste kom for to dager siden, og nå følger hun spent med på hvor mange som søker.

– Det var åtte hundre søknader allerede nå etter to dager. Jeg ringte til en tilfeldig pub i Stavanger som jeg så hadde fått støtte, for å høre om pengene hadde kommet inn på konto. Og det hadde de, sier hun.

Egentlig synes hun en næringsminister bør reise rundt i landet og besøke bedriftene. Det har hun ikke fått gjort mye av siden hun startet. Så da er det godt at hun kan ta telefonen til hjelp.

– Hvordan opplever du å ha så stor del av ansvaret for hvem som får støtte og hvor mye de skal få? Du er med på å avgjøre skjebnen til mange bedrifter?

– Jeg tenker på det hver dag, at jeg er blant de som styrer landet og har dette ansvaret, medgir hun.

Hun insisterer likevel på at hun sover godt om natta.

– Så sliten som jeg er når kvelden kommer, så er ikke det noe problem. Selv om vi er i en litt annen fase nå enn i vår da det gikk helt i ett, så er det ganske hektiske dager.

Jeg tenker på det hver dag, at jeg er blant de som styrer landet og har dette ansvaret

Orker ikke være uproduktiv

Så ofte hun kan reiser hun likevel hjem til samboeren i Stavanger for å ta seg fri i helgene.

– Hvor henter du energien din fra?

– Det vet jeg ikke egentlig. Heldigvis har jeg mye energi og arbeidskapasitet å ta av, sier hun.

Det hender hun finner tid til å møte venner. Nå under koronaen har det blitt noen vinkvelder på zoom, forteller hun. Litt overraskende, siden hun er avholds.

– Jeg tror egentlig ingen drikker vin da. Eller kanskje noen gjør det. Uansett, det er i hvert fall fint å oppdatere seg litt på hvordan det går med folk, sier hun.

Skal hun kople av fra jobben, går det ellers i huslige aktiviteter. Hun baker, strikker og syr.

– Jeg må finne en måte å slappe av, men orker samtidig ikke være helt uproduktiv. Jeg kan ikke sløse vekk dagen ved å ikke gjøre noe, insisterer hun.