Toppsjefen som spiller annenfiolin

Peter Stordalens våpendrager, nærmest medarbeider og venn, Torgeir Silseth, kan ikke rose styreformannen sin nok. Selv om det er Silseth som er CEO i hotellkjeden Nordic Choice Hotels, har han intet imot at det er Stordalen som er ansiktet utad.

– Stordalen skal ha sagt at Torgeir Silseth er hans eneste nære venn, vi du si det samme om Stordalen?

– Han er den jeg jobber mest med og snakker mest med, bortsett fra kona. Vi har en veldig nær og tett dialog. Vi er jo venner, og på en måte mer, fordi samtidig er det en arbeidsrelasjon.

– Og dermed blir det også konflikter?

– Ja, det er normalt ikke så mye konflikter med andre venner som med Petter. Det er ikke grobunn for det i vanlige vennskap, som ikke har denne ekstradimensjonen.

Dealmaker

Å jobbe sammen med en så aktiv og synlig eier som Petter Stordalen, går «kjempebra», ifølge Silseth.

– Vi har jobbet sammen siden 1996. Vi er ekstremt forskjellige, og dette er ingen floskel. Han er en fantastikk dealmaker, og det er jeg elendig på. Han er sånn som kjøper og selger hoteller, inngår og reforhandler leiekontrakter, forhandler med banken.

– Og han forhandler korona-penger fra staten? Ifølge mediene fikk dere jo mye?

– Nei, der har hans kjendisstatus virket mot ham. Vi fikk det samme som andre, men mer negative medieoppslag.

– Hvis vi tenker arketyper, er Petter og jeg henholdsvis jegeren og bonden. Han er der ute og finner på ting og tar dem med hjem. Han gjør de spektakulære og store tingene. Mens jeg forvalter det vi har og passer på såkornet, sier Silseth.

Gjensidig respekt

– Derfor blir jeg sikkert betraktet som en bremsekloss av noen. Men det som ligger i bunn, er stor respekt for hverandre, fortsetter Choice-sjefen.

– Jeg har stor respekt for Petter, og jeg tror han har det samme for meg. Petter tar alltid telefonen, og han er mottagelig for kritikk. Vi spiller quiz. Jeg lager spørsmålene. Petter svarer. Det kan dreie seg om hvor mange ansatte et enkelt hotell har eller hvor mange værelser, den slags. Petter legger stort engasjement i å svare korrekt.

– Omgås dere privat? Kjenner du den nåværende kjæresten hans og han forrige kone, Gunnhild?

– Vi har jobbet tett sammen i 25 år, så han kjenner godt min familie og jeg hans. Vi har også hatt noen fine reiser sammen, også privat, men gjerne med innslag av business underveis.

– Og vi har schäfere begge to, fra samme oppdretter, fortsetter han. – Min hund heter Dexter, han er seks år. Før Dexter hadde vi en Golden Retriever som het Charlie.

– Da jeg var barn, hadde en schäfer som måtte avlives fordi han ble aggressiv og hoppet opp på en venninne av mor da hun hadde kvinneforeningskveld. Jeg husker at de voksne hadde kaffe og vafler etterpå og satt og lo. Jeg satt i et hjørne og var helt fortvilet. Jeg var åtte-ni år.

Foto

Så langt har Torgeir Silseth vist seg som en beskjeden mann som har lite behov for å hevde seg, men han kan vise jernet også, viser det seg. (Foto: Nina Kraft)

To hannhunder

Jeg sitter og lurer litt på hvordan denne hundemetaforen vil utvikle seg, men Silseth oppklarer det raskt:

– Jeg har sagt til Petter at han må huske på at hvis du sender to hannhunder ut for å leke, en sterk og en litt svakere, så må ikke den sterke vinne hver gang. Petter er smart. Han lar meg vinne i blant. Man må lære hverandre å kjenne og vite hvor grensene går, sier han.

– Men du er vel også sterk, på ditt vis?

– Jo, men han er eier. Han kan trykke på en knapp og si «jeg bestemmer».

– Du skriver brev til Petter Stordalen hver jul og forteller om hva som vært bra og dårlig. Kan du si noe om hva det har stått i disse brevene?

– Jeg gir både ros og ris. I brevet før sist jul prøvde jeg å være mer oppmuntrende og gi ham kred for hans rolle under koronaen. For det fortjente han. Han var lenger nede, det var ikke jeg som satt på Lindmo og fortalte om hvor tungt det var og at noen av virksomhetene kunne gå fløyten.

– Kan hotellkjeden gå fløyten?

– Nei. Men det har vært dramatisk. Før pandemien, prøvde jeg alltid å tenke verst mulig scenario og regnet inn et mulig inntektstap på omtrent 25 prosent. Men at vi skulle miste mellom åtti og hundre prosent av omsetningen på ett år lå helt utenfor alt vi hadde regnet med.

Det var da Petter Stordalen sa at «det viktigste ikke er penger, det er tillitt».

– Tillit er kapital. Det oppdaget vi at var sant. Tillit hos de ansatte og fagforeningene, tillit hos banken og gårdeiere.

Snubler ikke over makt

Så langt har Torgeir Silseth vist seg som en beskjeden mann som har lite behov for å hevde seg, men han kan vise jernet også, viser det seg.

– Du har sagt: Man kommer ikke til en topplederposisjon hvis du ikke har søkt makt. Utbroder?

Han ler hjertelig.

– Ja, en politiker som får en posisjon sier gjerne: «Jeg stiller meg til disposisjon for partiet». Det går ikke, det er å heise falskt flagg. Hvis du søker makt, for å oppnå noe, skape verdier, skal du ha lyst. Det er ikke noe i veien med det. Makt er ikke noe du snubler over.

– Du har sagt om deg selv at du er «drivende og stødig», men «ikke optimist», og at du «gir ansatte mye frihet», men «kan bli autoritær». Det siste virker litt selvmotsigende, synes jeg?

(Mer latter) – Det er basert på en personlighetstest som jeg tok for en del år tilbake, og som jeg kjent meg igjen i. Den sa blant annet at jeg kan bli utålmodig og litt autoritær i en presset situasjon hvor man må ta raske beslutninger.

Gjester og ansatte utfordrer

– Hva er de vanligste mytene om ledelse, bortsett fra at en del ledere, særlig politikere, hykler og sier de ikke ønsker makt?

– At ledelse er som før. Ledelse har forandret seg veldig mye i takt med at folk blir mindre redde for autoriteter.

Nordic Choice Hotels har kjøpt en del gamle praktbygg som bygges om til hoteller, blant dem det gamle Lysverket på Solli plass i Oslo, det gamle hovedkontoret til Den norske amerikalinje i samme by, og det gamle hovedposthuset i København.

– Der ser du hvordan direktørkontorene så ut før. Det var palisander eller mahogni over alt, med forværelse og eget toalett for direktøren, forteller Silseth. – I dag er ledere mye mer utsatt for utfordrende spørsmål. Både Petter og jeg får stadig mailer og telefoner fra gjester og ansatte som er misfornøyde med noe eller kommer med forslag. Det passer meg godt. Da får jeg vært nær driften, organisasjonen og gjestene våre.

Kvinner og mangfold

– Du er opptatt av å ha mangfold i ledelsen, har du sagt, hvordan skal dere få til det?

– Vi hadde i mange år 50-60 prosent kvinner i ledelsen. Nå er vi nede på 40 prosent. Det skal vi gjøre noe med, begynner Silseth.

– Sist vi rekrutterte til ledergruppen, det var vår økonomidirektør, var vi bestemt på å få en dame. Noen sa: «Men dere må få tak i den beste!». Vi sa: «Hva er sjansen for ikke å få en som ikke er den beste blant all de godt kvalifiserte kvinnene som finnes der ute?».

– Hva med å rekruttere etnisk mangfold i ledergruppen da? Ønsker du det fordi det er riktig å gi alle en sjanse, fordi det er et godt signal på grunn av de mange nasjonalitetene blant de ansatte, eller av andre grunner?

– Fordi jeg ønsker en enda bedre ledelse. Vi har allerede en god etnisk blanding på hotellnivå. Det vi ønsker i neste omgang er et større mangfold i toppledergruppen, sier hotelldirektøren.

– Når jeg sitter rundt kaffebordet med ansatte på ulike nivåer, legger jeg merke til at samtalen går på andre ting hvis det er flere typer mennesker til stede, og begge kjønn. Humoren blir annerledes, det blir mindre «vi er gutta».

Atypiske advokater

Vi sitter og snakker sammen i Clarion Hotel Oslo, som ligger rett overfør Barcode i Bjørvika. Frokostrommet på den andre siden av vestibylen er full av kvinner og menn med mørk dress og navnelapper på brystet. Atmosfæren er forretningsmessig, interiøret er kjølig, elegant og maskulint – med ganske mye svart.

Men forretningsfolk er bare én av gruppene hotellkjeden satser på, forklarer topplederen.

– Da jeg var på styremøter den gang vi var på børs, merket jeg meg at de som sitter i styrer ikke er særlig representative, hverken for gester eller ansatte. Styremedlemmer er ofte advokater og næringslivsledere med påfallende god økonomi som kjører store biler og stadig reiser til de beste hotellene verden over. Jeg husker jeg sa en gang, og da syntes jeg at jeg var litt modig: «Dere er blant de minst representative for min kundegruppe.» Man må si sånt med litt humør, da, for at det skal fungere, sier han og forteller som kontrast nok en liten historie, om en sine første hotelljobber:

Rett etter at Torgeir Silseth var ferdig utdannet kokk, jobbet han hver sommer hos hotellsjef Karl Mjelva på Hotel Union i Geiranger. Mjelva sørget for at han resten av året fikk praktikantplass andre steder.

– Jeg jobbet på kjøkkenet på Hotel Vier Jahreszeiten i Hamburg, et gammelt prakthotell. Vi ansatte bodde på tomannsrom i «tjenerfløyen». For å få lov til å bevege oss inn «front of house», blant gjestene, måtte vi ha på oss dress. Mor måtte sende ned min gamle konfirmasjonsdress for at jeg skulle få omvisning på hotellet.

– Det er tre store hotellkjeder i Norge: Nordic Choice, Thon og Scandic. Hva skiller Nordic Choice fra de andre?

– En forskjell er at vi er mer differensiert når det gjelder gjesters behov og ønsker. Vi tilbyr budget-hotell, men også luksushotell. Det ser jeg ikke at de andre gjør. I Oslo har vi for eksempel Comfort Hotel Xpress Central Station, hvor et rom koster fra 590 kroner, og hvor vi ikke har frokost. I den andre enden av skalaen har vi The Thief.

Ansetter rusmisbrukere og straffede

– En annen forskjell er at vi er privateid, med de fordeler og ulemper som medfølger. Bant fordelene er raske beslutningsprosesser og tydelig etisk stillingtagen mot for eksempel traficking, fortsetter Silseth.

– Vi har samarbeidet med Unicef siden 2008. Vi samarbeider med Oslokollega, en organisasjon som får rusmisbrukere, tidligere innsatte, folk med psykiske problemer og andre med utfordringer inn i arbeidslivet. Vi har fått flere ansatte fra dem. Lenge var vi en stor bidragsyter til Regnskogsfondet. Jeg mener vi har en tydeligere internkultur, noe også dere nettopp belyste i en artikkel.

Hvis vi tenker arketyper, er Petter og jeg henholdsvis jegeren og bonden. Han er der ute og finner på ting og tar dem med hjem. Han gjør de spektakulære og store tingene. Mens jeg forvalter det vi har og passer på såkornet

– Hvordan vil du oppsummere god ledelse generelt?

– Tre faktorer: kunnskap, verdier og lyst. Kunnskap dreier seg om ledelse og økonomi, men også om bransjen og den enkelte virksomheten. Kunnskap om en virksomhet kan tilegnes, men da starter du litt bakut etter min erfaring. Jeg har sett flere som har gjort det fantastisk bra hos oss, men mislyktes i en ny jobb, og motsatt. Jeg er ikke blant de som tror at man kan lede alt like bra.

Lyst til å lede

– Det andre er verdiene dine. Både og at du lever etter dem og klarer å kommunisere dem.

– Nummer tre er lyst. Du må ha kraftig lyst til å ta vanskelige beslutninger, løse konflikter og sette agenda for folkene dine.

– Hva har du lært om faget ledelse i løpet av karrieren, som du har reflektert spesielt over?

– Hvor viktig det er å sette sammen ulike mennesker med ulik kompetanse og personlighet. Noen er for eksempel foroverlente og skaper entusiasme, andre er mer forsiktige og sier «la oss prøve det ut først». Forskjellene kan man finne ut av ved intervjuer og tester.

Silseth forteller om sin første lederjobb, på Hafjell. De ansatte kun på personlighet i resepsjonen. En av gjestene våre sa: «Det hjelper ikke om du har verden skjønneste mennesker i resepsjonen, hvis rommet er skittent når du sjekker inn».

– Da skjønte vi at vi trengte ha en «revisor» i teamet, en som strukturerer og sjekker alle detaljer.

I potetkassen

Det lå ikke kortene at Silseth skulle bli toppleder eller havne i hotellbransjen. Han vokste opp på Batnfjordsøra på Nordmøre. Familien hadde gård og drev i tillegg bygdas drosje- og ambulanseservice.

– Jeg er bondesønn, yngst av fem søsken. Vi var et arbeidsfellesskap. Etter skolen skiftet vi til arbeidsklær og begynte å jobbe. Jeg var med i fjøset fra før jeg kunne gå. Jeg ble plassert i en potetkasse for at jeg ikke skulle komme inn under kyrne, minnes han.

– Vi ble lært opp til å være positive til arbeid. Jeg liker å være med på å skape og utvikle hoteller, jeg liker mennesker.

Da han tok hotellfaglinjen og bli kokk, spurte folk i bygda: «Skal du til sjøs? Skal du blir stuert?»

– Det ville jeg aldri. Jeg var vilt begeistret for hotellivet, da jeg først oppdaget det.

– Så du var ikke mye på hotell som liten?

– Aldri! Vi jobbet 350 dager i året. Ferie betydde en uke på besøk hos en tante som bodde i nabobygda. Men matlaging er noe vi alle har med seg hjemmefra. Vi laget alltid måltidene fra bunnen av hjemme på gården. Vi hermetiserte frukt og bær. Jeg lager maten hos oss i dag også, fra grunnen av. Jeg lager fårikål og blanda ball. Jeg lager pølser fra bunnen.

Foto

Torgeir Silseth og Petter Stordalen har jobbet tett sammen i 25 år. Silseth mener Stordalen er «jegeren» som tar med byttet hjem, mens han selv er «bonden», som forvalter avlingen. (Foto: Tord-Erik Andresen)

Toppleder-kone

Silseth er gift med Linda Bernander Silseth, som han møtte på hotellskolen i Stavanger. Hun er styreleder ved Nasjonalmuseet og Norsk Tipping og har tidligere vært administrerende direktør for Flytoget.

Det blir ikke pølser eller blanda ball på julaften på hytta på Hafjell hos Torgeir og Linda og de to voksne barna med følge. Sønnen kommer hjem fra Cambridge der han tar en doktorgrad i historie, mens datteren er i samme bransje som far. En god del av Lindas familie kommer også, de blir tolv til fjorten stykker, får jeg høre. På menyen står pinnekjøtt, tradisjonen tro. Selvsagt tilberedt av Torgeir.

– Hva har du lært av Linda?

– Å se lysere på livet, å bli mer offensiv, å sette pris på ting. Linda kan si: «Kom, så reiser vi, nå gjør vi noe morsomt». Vi hadde fantastiske år på Lillehammer da vi jobbet sammen og barna ble født. Linda hadde hovedansvaret for inntektene, og jeg styrte butikken.

– Det er fortsatt noen som hevder at kvinner ikke vil bli toppledere fordi de har andre prioriteringer. Det synes nok ikke du og Linda?

– Det tror jeg ikke! I så fall er det fordi omgivelsene forventer det. Det ligger ikke innebygd hos kvinner at de ikke vil lede. Kongen sa det jo så treffende om hvordan votering fungerer på slottet.

– Hva er det viktigste å lære barna sine?

– Å ta vare på hverandre, og ta vare på dem rundt seg. Å være en positiv bidragsyter i familien og storfamilien. Sannferdighet og etterrettelighet. Det er ikke viktig å se fin og flott ut eller å bli rik, hvis du ikke gjør det på en måte som det står respekt av, sier Silseth.

Føles som et svik

Han forteller at han hadde store kvaler da konsernet måtte gå til permitteringer da koronaen kom i 2020.Rundt 8000 ble permittert eller oppsagt, oppsigelsene var hovedsakelig i Sverige der permitteringsreglene er annerledes. Av de permitterte er alle, utenom dem som har sluttet selv, nå tilbake.

– Konsernet fikk redusert omsetningen med 5,1 milliarder kroner i 2020 sammenlignet med 2019 – hvordan gikk det i første halvår 2021?

– Det har gått litt opp. Vi regner med en omsetning på ca. 8,5 milliarder i år og har gått med overskudd hver måned siden juli, men det blir allikevel et underskudd i 2021 på grunn av problemene i første halvår. Fra neste år vil vi gå i pluss, men den nye normalen vil bli mindre overskudd enn vi er vant med. Det blir til å leve med.

Ledelse har forandret seg veldig mye i takt med at folk blir mindre redde for autoriteter

– Har dere fremdeles 207 hoteller og 16.000 ansatte, eller har dere krympet etter covid?

– Vi har litt flere hoteller, for vi har åpnet nye og fått noen nye inn under epidemien, men vi har kun 12.000 ansatte om vi tar med alt av heltids- og deltidsansatte. Noe av årsaken er at vi har færre på deltid nå, og det skal vi fortsette med. Å si opp folk føltes som et svik. Alle de permitterte er kommet tilbake, vi lar ingen bli ut i kulden. De fleste av de oppsagte i Norge var på hovedkontoret vårt. De fleste av de som ikke har komme tilbake, har fått andre jobber.

– Har du undersøkt det på individnivå – vet du hvor mange som har fått jobb andre steder?

– Nei, ikke på individnivå, men det er mitt innrykk og de tilbakemeldinger jeg får.

– Mange har reist hjem til hjemlandet sitt eller skiftet bransje i løpet av nedstengningen. Er det vanskelig å få tak i nok folk?

– Det er en utfordring for hele bransjen, også oss, men vi tror mye løser seg når arbeidsinnvandringen tar seg opp igjen og når folk igjen skjønner at reiselivet er en god bransje å være i med enorme muligheter for dem som vil. De aller fleste ledere hos oss har startet i oppvasken, i housekeeping eller som servitører. Eller som meg, på kjøkkenet.

Palestinerne

Hvis man ikke snakker hotell, snakker Silseth svært gjerne politikk. Gjerne om Midtøsten eller klima.

– Jeg fikk en sterk reaksjon på Israels maktovergrep da jeg på 80-tallet var FN-soldat i Libanon. Vi var der for å stabilisere grenseområdene mellom Israel og Libanon. Før jeg dro ned, hadde jeg det klassiske norske synet om at israelerne var snille og palestinere slemme. Men det var motsatt, opplevde jeg.

Politikken Israel fører overfor palestinerne er «tragisk», mener Silseth.

– Og du er opptatt av klima, hva hadde du gjort hvis du var miljøminister?

– Jeg hadde i hvert fall økt avgiftene på forurensing fra biler og tatt bort avgifter på biler som ikke forurenser. Og jeg hadde laget en masterplan for utfasing av oljeindustrien. Jeg hadde ilagt skatt på rødt kjøtt. Det siste lærte jeg forresten av Gunhild Stordalen.

– Må man ikke da også sette opp flyavgiften? Og vil ikke den gå utover hotellnæringen?

– Generelt synes jeg det er fornuftig at forurenser skal betale for utslipp. Det med bærekraft har lenge vært et utrolig viktig område for oss, og de siste årene har vi sett at det er blitt en hygienefaktor for gjestene. Derfor har vi allerede tatt grep for både å drifte annerledes, men også tiltrekke oss nye kundegrupper. Vi har uansett aldri vært særlig store innenfor store turistgrupper fra Amerika eller Asia.

– Vil du jobbe sammen med Petter Stordalen til pensjonsalderen?

– Jeg håper vi både beholder jobbrelasjon og vennskapsrelasjon. Det er opp til oss begge.