– Vi trenger en ambassadør
Nå forventes det konkrete resultater på kulturområdet, sier lederen for Norges største kunstnerorganisasjon, Hans Ole Rian. Han mener det er en styrke at den nye statsråden ikke har hvit middelklassebakgrunn.
Rian har de siste sju årene vært forbundsleder i Norges største kunstnerorganisasjon, Creo (tidligere Musikernes Fellesorganisasjon). Han kjenner kunst- og kulturfeltet godt.
– Det er ikke lett å gjøre kulturfeltet til lags, mener han. – Det er et bredt og komplekst område, og det vil alltid være noen som er misfornøyd.
Håper på bredere rekruttering til kunst og kultur
Samtidig mener han kulturministerposten gir gode muligheter.
– Det er en veldig synlig rolle, og du får mye positiv oppmerksomhet for ganske små penger, beskriver han.
Rian mener en av de store utfordringene på kunst- og kulturfeltet i dag er skjev rekruttering. Statistikken viser at søkere til kulturskolene, til musikk, dans og dramafaget i videregående og teaterhøyskolen domineres av hvit middelklasse.
Det er ikke lett å gjøre kulturfeltet til lags
– Jeg håper det at han har en annen bakgrunn kan ha litt å si. Vi må sørge for at de som har evner og lyst til å satse som skapende, utøvende kunstnere får muligheten til å prøve seg, uavhengig av hvilken bakgrunn de har, sier han.
Må være rask
Creo-lederen peker på at det ligger mange saker i løypa for den nye kulturministeren framover. Trine Skei Grande la fram kulturmeldingen i 2018, som løftet fram visjoner og mål. Nå venter Kultur-Norge på den konkrete oppfølgingen.
– Det forventes at det kommer noe konkret på kulturfeltet nå. Det holder ikke med vage målsetninger, sier Rian.
Kulturdepartementet har varslet en kunstnermelding allerede før påske og en barne- og ungdomskulturmelding til høsten.
– Skal han sette preg på disse meldingene må han være rask, sier Rian.
Rian peker også på at flere av sakene som er viktigst for norske kunstnere og kulturarbeidere ligger utenfor kulturdepartements budsjetter. Ikke minst gjelder det ordninger som skal gjøre det lettere å leve som næringsdrivende kunstner.
Ambassadør for kulturen
Noe av det som opptar kunstnerne mest akkurat nå er ifølge Rian spørsmål om sykepenger og pensjonsrettigheter, saker som ligger innunder Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
Det holder ikke med vage målsetninger
– Kulturministeren må være en ambassadør for kulturlivet inn i regjeringen, mener Rian.
Han peker også på regionreformen som en sak som vil få store konsekvenser for kulturlivet. Han mener kulturministeren må være på plass og passe på at ikke kulturen blir skadelidende når beslutninger og bevilgninger flyttes ned til fylkeskommuner og kommuner.
– Det er viktig at overføringer til kulturlivet fortsatt styres av kulturfaglige kriterier, ikke bare hva som tjener regionen. Og hvis lokale organer skal ta over mer av støtteordningene til kulturen må det følge ekstra penger med. Ellers kan kulturen bli salderingspost lokalt, sier han.
Hans råd til den nye kulturministeren er å bruke tid til å gjøre seg kjent med det norske kunst- og kulturfeltet og ta imot råd fra fagfolk, både i departementet og utenfor.
– Ta imot invitasjonene fra Kultur-Norge om å komme og møte oss og bli bedre kjent, oppfordrer han.
Mangler kunnskap
Å bli bedre kjent med kultursektoren, er noe Abid Raja absolutt trenger, ifølge Anne-Britt Gran.
Hun er professor ved institutt for kommunikasjon og kultur på BI, og påpeker at kultursektoren er full av internt retorikk og posisjoneringskamper.
– Dette er interne forhold som ikke kan læres over natta. Raja vil møte en sektor med sterke personligheter og retorikere med sterke meninger på eget felts vegne, sier hun.
Her må den nye kulturministeren lære seg å navigere, mener professoren. I det legger hun at Raja må forstå når det er han bør følge sektorens råd og innspill, og når han bør gjennomføres regjeringens politikk.
Ifølge Gran er dette to hensyn som til stadighet vil være på kollisjonskurs.
– Rent kunnskapsmessig kjenner han også sektoren og dens kjennetegn veldig dårlig. På plussiden har han jo et departement som kan lære ham opp, sier Gran.
Raja vil møte en sektor med sterke personligheter
Liker å bli sett
I tillegg må Raja tenke godt gjennom hvilke kulturarrangementer han velger å besøke, og hvilke han ikke besøker.
– Alt han gjør vil sende signaler som tolkes veldig grundig av en sektor som er opptatt av å bli sett, sier Gran.
Det aller viktigste for å lykkes med jobben som kulturminister, er å ha politisk tyngde og innsikt i det politiske spillet, mener Gran. Hun sier dette også er mye viktigere enn personlige egenskaper.
– Sett fra kultursektoren er det alltid viktigst at størrelsen på kulturbudsjettet opprettholdes og aller helst øker. Derfor må kulturministeren ha politisk tyngde internt i regjeringen, og være sterk i budsjettforhandlingene.
Hun trekker frem Rajas bakgrunn fra politikken, og ikke kultursektoren, som noe som taler til hans fordel. I tillegg mener Gran det er positivt at Raja har en juridiske bakgrunn.
Sett fra kultursektoren er det alltid viktigst at størrelsen på kulturbudsjettet opprettholdes og aller helst øker
Motivert for oppgaven
En annen ting som taler til Rajas fordel, er at han veldig motivert for oppgaven.
– Et annet pluss er at han nå kan slå seg enda mer løs i klesveien, påpeker Gran.
Professoren har en klar forventning om at Raja som ny kulturminister vil å gå løs likestillingen i egen sektor. Gran karakteriserer kultursektoren som både blendahvit på produksjonssiden, og med en overrepresentasjon av middelklassen som kulturforbrukere på den andre siden.
Nå kan han slå seg enda mer løs i klesveien
– Her må det strukturelle tiltak til, også på produksjonssiden. Kvotering som virkemiddel er derimot ikke populært i kultursektoren, fordi det krasjer med forestillingen om absolutt kunstnerisk frihet, sier hun.
Det kan også være at Raja er mye mer interessert i likestillingsdelen av jobben. Blir dette engasjementet for dominerende, kan det bli negativt, ifølge Gran.
– Likestilling er ikke kultursektorens hovedanliggende. Kulturdepartementet er et lite departement som trenger all den politiske synlighet det kan få. En rekke mer sektorinterne problemstillinger kan komme i bakgrunnen hvis likestilling løftes for mye, sier hun.