Trumfkort mot Trump?

Det finnes ikke et land i verden som har så mange USA-eksperter i forhold til innbyggertallet som Norge. Og denne uken har de fått mer mat. Onsdag kveld ble Kamala Harris presentert som «USAs neste visepresident» av Demokratenes presidentkandidat Joe Biden – eller «running mate», på godt norsk.

Talen hun holdt i den forbindelse, traff nok både godt og bredt – og det var viktig.

Hun snakket mye om familie, det må alle som vil blir president i USA.

Selv ble Kamala Harris gift med sin ektemann Douglas Emhoff, som også er advokat, i 2014. De har ingen barn sammen, men Emhoff har to barn fra et tidligere forhold. Harris er tydelig på at dette er «hennes famile».

«Jeg har hatt mange titler, og visepresident er fantastisk. Men for meg vil 'Momala' alltid være den største», sa hun. Det er kallenavnet bonusbarna bruker om henne.

Men det er tross alt det politiske budskapet hennes som var mest interessant i onsdagens tale. Måten hun utfordret Donald Trump på var elegant: Tøff nok til å bli hørt i et særdeles støyende debattklima, men alltid etterfulgt av en gjennomtenkt argumentasjonsrekke.

Og oppsummeringen av Trump-kritikken var enkel, men treffende: «He isn't up for the Job».

Men vil hun få den brede oppslutningen hun trenger? Kamala Harris forsøkte å bli presidentkandidat for demokratene. Det gikk ikke så bra. Og fra hennes karriere som statsadvokat er det kommet kritikk om at hun var «hard i klypa» – noe som ofte betyr at det går utover minoritetsbefolkningen. Men på den annen side, Trump skal slite med å hevde at hun er «soft on crime».

Måten hun utfordret Donald Trump på var elegant

Noen snakker om henne som en «kvinnelig Obama». Det er hun ikke. Hun bruker retoriske virkemidler, ja. Og hun er en god taler. I sin tale onsdag var hun imidlertid mer nøktern i virkemiddelbruken enn Obama ofte var. Og det kan vise seg å være smart. 

Når Trumps språk er aggressivt og med en voldsom patos-bruk, bryter et nøkternt språk med godt belagte argumenter gjennom støyen.

Men for all del, hun kan sin retorikk. For eksempel gjentar hun en frase i begynnelsen av hver setning. Det virker.

Som når hun bruker begrepet «The People» – folket. Det var The People hun representerte som statsadvokat. Det var The People hun kjempet for som senator. Og det er The People «Joe og jeg skal kjempe for i Det hvite hus».

Kamala Devi Harris er født; 20. oktober 1964 i Oakland i California. Moren var indisk og faren fra Jamaica. Hun har fortalt at hun i oppveksten derfor gikk både til en afroamerikansk baptistkirke og et hinduistisk tempel. Men når noen spør om «hva hun «identifiserer seg som», svarer hun alltid «amerikansk».

Harris er utdannet jurist, men har også studert økonomi og statsvitenskap. I 1990 begynte hun som assisterende statsadvokat i Alameda County. I 2004 ble hun den første kvinnen som ble valgt som statsadvokat (district attourney) for San Francisco.

I 2016 ble hun valgt inn i Senatet.

Kamala Harris er datter av en tamilsk-indisk kreftforsker og en jamaicansk økonomiprofessor. Hun blir gjerne beskrevet som en «svart politiker». Andre påpeker at hun er «halvt svart» – akkurat som Obama var. Noen mener hun ikke er «svart nok».

Det sier en del om hvordan hudfargen fortsatt definerer deg som person i USA, og viser hvor ømtålig og sentral den såkalte identitetspolitikken er blitt i amerikansk offentlighet. Kamala Harris er beskyldt for å være et «symbolsk valg».

Vi må gå ut i fra at hun har noen reelle kvaliteter også. Det virket sånn da hun holdt sin tale onsdag kveld.