Anniken Hauglie på et av sine første oppdrag, som administrerende direktør i Norsk olje og gass, hos olje- og energiminister Tina Brus samling for kvinnelige ledere i olje- og kraftsektoren.
Stian Lysberg Solum, NTB scanpix
Fra den ene stormen til den andre
Anniken Hauglie ble kjent for mange da den såkalte NAV-skandalen sprakk høsten 2019.
Som arbeids- og sosialminister i Erna Solbergs regjering måtte hun forklare hvordan det kunne skje at en rekke brukere av NAV feilaktig var blitt idømt straff for misbruk av ulike ytelser.
Da hun gikk av som statsråd i i januar i år, i forbindelse med omrokkeringene da Frp forlot regjeringen, var det varslet mistillitsforslag mot henne.
Som nyslått leder av Norsk olje og gass er hun over på et helt nytt fagfelt, men hun kan igjen forvente å måtte stå i stormen.
Dagens Perspektiv har sett nærmere på hvilke utfordringer Hauglie kan vente seg i den nye rollen og hva som skal til for å lykkes i denne lederjobben.
-
Les også: Tidligere høyrestatsråd må sjarmere Ap
-
Les også: – En lyttende og rolig type
Du kan også lese hele lederutfordringen samlet i vår e-avis.
Mange er dypt uenige
Hauglie hadde sin første dag som administrerende direktør for Norsk olje og gass mandag 27. juli. Organisasjonen er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter.
Det er mange som er dypt uenige i det næringen holder på med, så du må være ganske uredd for å ta den rollen, sier Geir Seljeseth, tidligere regionsjef i Norsk olje og gass. Foto: Aslak Bodahl, FriFagbeveglse
Selv om den representerer Norges største næring, og skaffer landet store inntekter, må den finne seg i å bli betraktet som kontroversiell blant mange.
– Det er mange som er dypt uenige i det næringen holder på med, så du må være ganske uredd og trygg på deg selv for å ta den rollen, sier Geir Seljeseth.
Han kjenner organisasjonen godt etter å ha jobbet med kommunikasjon og samfunnskontakt der i åtte år, blant annet som regionsjef for Nord-Norge ved kontoret i Tromsø. I fjor sluttet han for å bli leder for Europakontoret til Industri Energi i Brussel.
Du må være ganske uredd og trygg på deg selv for å ta den rollen
Seljeseth beskriver at det politiske debattklimaet rundt oljebransjen til tider kan være tøft, og mener organisasjonen trenger en som kan stå i stormen.
Liten organisasjon, stor næring
Norsk olje og gass er tilsluttet NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. De har om lag 60 ansatte, fordelt på tre kontorer i Stavanger, Oslo og Tromsø. Haugli overtar etter Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som har ledet organisasjonen siden 2015.
– Norsk olje og gass er en liten organisasjon som representerer en stor næring, sier han.
Selv om regjeringens egen nettside regjeringen.no slår fast at «Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring», må bransjen finne seg i å bli betraktet som kontroversielle i dag, i lys av klimakrisen. Ikke minst blant ungdom.
Få fram næringens betydning
– Rollen til Norsk olje og gass er å fremme medlemsbedriftenes interesser, både i mediene og overfor politikerne, og skaffe den fagkunnskapen medlemmene har bruk for, sier Seljeseth.
Hauglies fremste oppgave vil være å sørge for at oljenæringens betydning kommer fram i samfunnsdebatten, mener han.
Lederen i Norsk olje og gass er et viktig ansikt utad for bransjen og bør være god til å kommunisere
Det var også tolkningen forrige leder Schjøtt-Pedersen hadde. – Da jeg tiltrådte våren 2015 ga styret meg ett overordnet oppdrag: å få oljeindustriens syn fram i den offentlige debatten, sa han til E24 i da han sluttet i jobben.
Hverdagene for en leder av Norsk olje og gass består mye av å holde foredrag på ulike arrangementer, delta i mediedebatten og ha kontakt med politikerne for å fremme næringens interesser, beskriver Seljeseth.
Han peker på flere egenskaper som er viktige for å lykkes i jobben:
– Lederen i Norsk olje og gass er et viktig ansikt utad for bransjen og bør være god til å kommunisere. I tillegg må man være sterk faglig og ha evnen til å sette seg i respekt.
Spenninger internt
Men i tillegg til å være talsperson utad, kreves det en leder som er god internt. Det kan være krevende å samle alle medlemsbedriftene om felles mål. Det er store forskjeller mellom de ulike medlemmene.
Litt under halvparten er såkalte operatørselskaper, det vil si olje- og gasselskaper, som leter, utvinner og foredler olje og gass. Den andre drøye halvparten er leverandørbedrifter, som leverer ulike produkter og tjenester til operatørene. Det er ikke alltid de har samme interesser. I tillegg er det store forskjeller på størrelsen på medlemsbedriftene.
Og mens hovedtyngden av bedriftene jobber innenfor tradisjonell olje- og gass, er noen av selskapene godt i gang med å satse på havvind og andre former for fornybar energi.
Alt dette bidrar til spenninger i organisasjonen.
– Den store variasjonen blant medlemmene gjør iblant samarbeidet utfordrende. Det kan være krevende å bli enige om hva organisasjonen skal jobbe for å oppnå, beskriver Seljeseth.
Holder ikke å sitte i Oslo
Han peker også på at lederen for organisasjonen må sørge for å være til stede i hele landet. For det første er man leder for en organisasjon som i praksis har to hovedkontorer, et i Stavanger og et i Oslo. For det andre er bedriftenes virksomhet spredt over hele landet.
Seljeseth peker på at det kan bli en overgang for en som har vært Oslo-politiker og statsråd.
– I denne jobben kreves det at du er til stede både på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge, deltar på konferanser i distriktene og er synlig i lokalavisene. Det holder ikke å delta på den rikspolitiske arenaen, understreker han.
