Administrerende direktør i Statsbygg Harald Nikolaisen kom godt ut av lønnsforhandlingene da han fikk nytt åremål i fjor.
Terje Pedersen NTB scanpix
Statsbygg-sjef fikk 10 prosent lønnshopp
Dagens Perspektiv avdekket i forrige uke at nye tall tyder på at topplederne i staten fikk betydelig høyere lønnsvekst i 2019 enn resten av befolkningen. De statlige lederne i SSBs statistikk fikk i snitt 4,8 prosent i lønnsøkning, mens arbeidstakere i Norge for øvrig fikk gjennomsnittlig 3,6 prosent.
Dette er i strid med regjeringens eget mål om at lederlønningene i staten ikke skal ha en høyere vekst enn befolkningen for øvrig.
Høy lønnsvekst blant ledere i staten
Dagens Perspektiv har i en artikkelserie avdekket at lønnsutviklingen blant ledere i staten de senere årene har ligget betydelig over befolkningen for øvrig.
Hvem fikk mest?
Dagens Perspektiv har fått tilgang til lønnslistene for lederne som inngår i i Statens lederlønnssystem i 2018 og 2019 fra Kommunaldepartementet (KMD), som har et overordnet ansvar for statens arbeidsgiverpolitikk. Av disse listene fremgår det hvilke toppledere som kom best ut av lønnsforhandlingene i fjor.
Her har vi tatt med bare de lederstillingene der det er samme person i samme stilling begge årene, og bare toppledere, ikke for eksempel avdelingsledere.
Øverst på lista finner vi direktøren i Forbrukertilsynet, Elisabeth Lier Haugseth, som økte lønnen med 11 prosent i fjor.
Barne- og familiedepartementet (BFD), som har ansvaret for lønnen til direktøren, opplyser at Haugseth har fått et midlertidig tillegg fordi hun har fått i oppdrag å etablere det nye Forbrukertilsynet som vil ha tre ganger så mange årsverk som før.
«Det innebærer et vesentlig meransvar og en betydelig ansvarsbelastning som kommer på toppen av jobben med å lede dagens tilsyn», skriver BFD i en e-post til Dagens Perspektiv.
Samme jobb, 10 prosent mer lønn
Statsbyggs administrerende direktør, Harald Nikolaisen, har derimot samme oppgaver som før, men fikk likevel et lønnshopp på 10 prosent. Det betyr 164.000 kroner mer i lønn, og han ender opp på en årslønn på 1,75 millioner kroner.
Nikolaisen er sjef for 900 ansatte i Statsbygg og har hatt stillingen siden 2013. I fjor fikk han fornyet åremål for nye seks år, og da ble det også forhandlet lønn. Nikolaisen kom godt ut av forhandlingene, og endte opp med høyere lønn enn statsministeren, som i 2019 fikk en godtgjørelse på 1.735.682 kroner.
Den nye lønna til Statsbygg-sjefen utgjør nå mer enn to og en halv ganger gjennomsnittslønna til de ansatte i Statsbygg, som i 2018 var på 627 000 kroner.
Unio-leder Ragnhild Lied reagerer på lederlønnsveksten i staten. Foto: Unio.
Ragnhild Lied, leder av Unio, en av hovedorganisasjonene for arbeidstakere, reagerer på denne lønnsøkningen.
– Dette bidrar til å øke forventningene foran vårens tariffoppgjør. Våre medlemmer med høyere utdanning har lavere lønnsnivå enn sammenlignbare grupper i privat sektor. De kan vanskelig forstå at de skal holde igjen når lederne stikker av med en mye høyere lønnsvekst, sier hun.
I strid med egne formaninger
For et år siden oppsummerte KMD at lederlønningene i staten hadde økt for mye de senere årene, og manet de andre departementene til moderasjon i lederlønnsveksten fremover.
Dette bidrar til å øke forventningene foran vårens tariffoppgjør
KMD skrev i et brev til alle de andre departementene at de «understreket at det ikke er akseptabelt at statlige toppledere vedvarende får en høyere lønnsutvikling enn arbeidstakergrupper for øvrig.»
Likevel fant de rom til å øke lønnen til Statsbygg-lederen betydelig mer enn den jevne lønnsmottaker.
KMD oppgir nå at grunnen til den høye lønnsøkningen til Statsbygg-sjefen er at «Det er naturlig at direktøren i Statsbygg har lønn på samme nivå som andre sammenlignbare etater. Derfor var det naturlig å justere lønnsnivået når åremålet skulle fornyes».
– Det kan være særskilte grunner til at en leder i et enkelt år opplever noe høyere lønnsvekst, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Foto: REUTES, Gonzalo Fuentes
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup ønsket ikke å la seg intervjue om utviklingen i lederlønningene. Men i en e-post til Dagens Perspektiv skriver han:
– Jeg er opptatt av at lederlønningene i staten skal være konkurransedyktige, men at statlige ledere ikke skal være lønnsledende. Over tid skal lederlønningene holde seg innenfor frontfagsnormen. Jeg mener staten skal utvise moderasjon i lønnsutviklingen for ledere.
Han vil ikke kommentere Statsbygg-sjefens lønn konkret, men skriver at:
– Det kan være særskilte grunner til at en leder i et enkelt år opplever noe høyere lønnsvekst, for eksempel ved fornyelse av et åremål.
Lederlønningene i staten skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende
Flere heldige toppledere
Av andre toppsjefer i staten som kom godt ut av lønnsforhandlingene i fjor, var direktør i Konkurransetilsynet, Lars Sørgard, som økte lønnen sin med 6,1 prosent og sjefen i Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Jacobsen, som fikk 5,2 prosent økning. I disse tilfellene viser de ansvarlige departementene bare til at det er gjort individuelle vurderinger av innsats og resultater.
Innenfor Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitt område fikk både direktøren i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, og direktør i Direktoratet for e-helse, Christine Bergland rett over 5 prosent lønnsvekst i fjor.
Departementsråd i HOD, Bjørn-Inge Larsen, begrunner det slik:
– Det er riktig at de to kvinnelige lederne fikk en noe høyere lønnsøkning enn Kommunal- og moderniseringsdepartementets ramme for lederlønnsvekst. Bakgrunnen for dette var at disse lederne hadde en lavere lønn enn sammenlignbare mannlige ledere. Departementet prioriterte derfor å øke lønnen for å utjevne denne lønnsforskjellen.
– Uforståelig
Unio-leder Ragnhild Lied er provosert over at lønnsveksten blant ledere i staten generelt ligger over lønnsveksten for vanlige arbeidstakere.
Topplederne har systematisk bevilget seg høyere lønnsvekst enn arbeidstakerne
– Regjeringen skryter av at partene i tariffoppgjørene har vist ansvar i de tøffe tidene vi har vært igjennom. Ja, vi har vist ansvar på arbeidstakersiden. Og vi skal fortsette å være ansvarlige parter, sier hun. Men legger til:
– Topplederne har derimot systematisk bevilget seg høyere lønnsvekst enn arbeidstakerne. Derfor er det uforståelig for våre medlemmer at de skal fortsette å vise ansvar når det samtidig er et skrikende behov for deres kompetanse.
