Åpne kontorlandskap kan gir store besparelse i form av leiekostnader. Men prisen i økt sykefravær, kan blir opptil ti ganger større.
iStock
Smitte i åpent landskap
Mens de åpne landskapene sprer seg i arbeidslivet, advarer stadig flere eksperter på arbeidsmiljø mot den negative effekten på sykefraværet.
– Jeg mener man bør revurdere plassering når vi etter hvert returnerer til kontorene. Min vurdering er at personer med samfunnskritiske funksjoner må gis mulighet til sosial avstand.
Det sier professor Stein Knardahl som er forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI.
Han legger til at spørsmålet selvsagt også bør vurderes av virologer og spesialister på aerosolfysikk fordi det er et område som nokså ukjent for forskerne.
Forskningsdirektør Stein Knardahl i Stami. (Foto: Stami)
– Men virus spres jo i aerosoler og deponeres på dørhåndtak og andre flater. I lokaler med mange personer er sannsynligheten større for at man tar på de samme dørhåndtakene og flatene i tillegg til at man deler luften, sier han.
- LES OGSÅ | Høyere sykefravær i åpent kontorlandskap
Knardahl mener det er behov for forskning om virus-spredning og -forekomst i luft og på flater på mange arbeidsplasser – I første omgang i sykehus og samfunnskritiske institusjoner.
Dumt av flere grunner
Flere deler Knardahls bekymring. Pensjonist Jan Vilhelm Bakke var tidligere lege i Arbeidstilsynet. Han er blant dem som har best oversikt over forskningen på kontorlandskap.
Bør man anbefale at samfunnskritisk personell sitter mer atspredt enn man gjør i moderne kontorlandskap?
– Jeg synes det er et poeng. Åpne landskap er dumt av mange grunne, og en av dem er smittefare. Særlig når det blir så kritisk som nå, kan det vektlegges, sier han.
Bakke viser til at det er flere studier som har vist at kontorlandskap påvirker sykefraværet. Det er det ingen tvil om. Uenigheten mellom forskerne handler om økningen først og fremst skyldes økt smittefare eller uheldige arbeidsforhold.
– Men effektene er såpass kraftige at det er direkte ulønnsomt å plassere folk i åpne landskap når de fungerer best i kontor, sier han.
Bakke viser til planene til Statsbygg om å spare 30 prosent med åpne landskap.
– Kanskje man sparer 30 prosent av leieutgiftene, sier Bakke. – Men flere studier har påvist at produksjonstap på 30 prosent blant medarbeidere som skal konsentrere seg når de jobber – og det summerer seg til et tap som er ti ganger så stort som det man sparte.
Bakke er opptatt av at arbeidstakerne selv må kunne medvirke til den løsningen som velges.
–I en del situasjoner er det en fordel å kunne sitte sammen når det kreves for å få til et godt samarbeid. Når individuell konsentrasjon er avgjørende, er cellekontor klart best, sier han.
Får konsekvenser på sikt
Forbundsleder i NTL Kjersti Barsok har vært kritisk til at kunnskapsarbeidere stadig oftere må flytte ut i åpent landskap.
Nå handler alt om å hindre smittespredning. Men Barsok tror koronakrisen vil få mange konsekvenser for norske arbeidsplasser også på lengre sikt .
–Jeg tror nok flere vil bli opptatt av smitte som en risiko på arbeidsplassen, sier hun.
Kjersti Barsok er forbundsleder i NTL. Foto: NTL.
Ifølge Barsok er det noen funksjoner som kan ha nytte å av å sitte samlet, men man skal likevel ikke måtte sitte tett hele tiden.
– Åpent landskap brukes alt for mye slik det er i dag, sier hun.
Bør man anbefale at samfunnskritisk personell sitter mer atspredt enn man gjør i moderne kontorlandskap?
– Vi må huske på at det er mange med samfunnskritiske jobber som ikke har kontorarbeidsplasser. Men i en hensiktsmessig vurdering av hvordan man utformer arbeidsplasser, er det et perspektiv som må få større plass fremover, sier Barsok.
