Slik budsjetterer du i krisetider

Mange virksomheter står overfor en ekstra vanskelig tid i høst når de skal gjøre klar budsjettene for neste år.

Covid-19 har skapt mye usikkerhet i markedet, og dette er noe finansdirektører må ta hensyn til når de planlegger økonomien for det kommende året.

Førstelektor Espen Roy Skaldehaug ved institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi forklarer at en krise innebærer større grad av usikkerhet enn tidligere.

– For noen kan usikkerheten være noe positivt fordi den åpner for muligheter som tidligere ikke var tilgjengelige, men for de aller fleste innebærer denne type krise økt sannsynlighet for at selskapets økonomi kan komme til å utvikle seg dårligere enn det normalt har gjort.

Gjør klar redskapsskuffen

Foto

Førstelektor Espen Roy Skaldehaug ved Handelshøyskolen BI. (Foto: BI)

Virksomheter må i større grad enn tidligere ha en plan A, B og C for hvordan økonomien til bedriften kan utvikle seg.

– Budsjettene må i større grad enn tidligere legges opp med maksimal fleksibilitet, slik at de lettere kan korrigeres dersom det blir behov for det, sier Skaldehaug.

Dette handler om å ha planer klare for ulike scenarier. Still deg derfor disse spørsmålene når du setter i gang med budsjetteringen:

• Hva gjør vi dersom det går bedre enn forventet? (hvordan forsterke noe positivt?).

• Hva gjør vi dersom det går verre enn forventet? (Hva er det verste som kan skje? Hva gjør vi da?)

Skaldehaug anbefaler ledere å forberede seg for «alt», og bygge opp maksimal fleksibilitet i arbeidet med å håndtere dette.

– Budsjetter fleksibelt og legg planer for ulike situasjoner, slik at selskapet «lander på bena uansett hva som skjer», selskapet bør planlegge for å ha maksimalt med tiltak i redskapsskuffen slik at de kan agere tilfredsstillende uansett hvordan krisen utvikler seg, sier han.

Bør være ekstra forsiktige

Budsjett kan benyttes til så mangt, og selskaper prioriterer ulikt i så måte. Noen benytter budsjettet til å planlegge, andre til kommunikasjon, motivering, prestasjonsmåling, styring kontroll, eller en kombinasjon av flere av disse.

Skaldehaug ber selskaper som er vant til å sette opp et budsjett, for deretter å styre etter dette med alle virkemidler, om å være forsiktige.

– Husk at forutsetningene du la til grunn for budsjetteringen kan ha endret seg dramatisk, og da er det viktig å kunne endre budsjettet underveis, enn det er å styre mot noe som nå er blitt urealistisk. Stikkordet er derfor, fleksibilitet, sier han.

Hvordan tror du koronakrisen vil påvirke budsjettene til norske virksomheter?

– Det er trolig at norske virksomheter vil budsjettere forsiktig, til dels pessimistisk. Så blir spørsmålet, hva vil det si? Helt avhengig av hvordan krisen utvikler seg vil man ende opp med en situasjon hvor:

– Det gikk som man trodde

– Mange ikke var pessimistiske nok

– Man burde ha vært mer optimistiske

Ikke sett for ambisiøse mål

Budsjett kan oppfattes som det første steget i selskapets strategi, et skritt i retning av ett eller flere mål som selskapet har satt seg.

I krisetider mener førstelektoren at man bør være forsiktig med å sette seg for ambisiøse mål og store investeringer bør i mange tilfeller settes på vent.

– Riktignok heter det seg at det er «dårlige tider man bør satse», men det forutsetter i så fall at man har kapital til å stå løpet, likviditeten må være i orden både på kort og lang sikt.

De fleste virksomheter bør derfor prioritere tiltak for å opprettholde inntekten og for å sikre tilstrekkelig kapital slik at selskapet evner å betale sine forpliktelser.