Startet med 3 kontorer
Også energiselskapet Equinor har så smått begynt å åpne kontorene igjen etter koronakrisen.
Veien tilbake til kontoret
Dagens Perspektiv setter søkelys på åpningen av norske arbeidsplasser etter koronakrisen. Hvem tas først tilbake, hvordan redusere smitte på kontoret og hva betyr pandemien for utformingen av norske kontorlokaler på sikt?
- Smittevernguiden: 12 punkter for å redusere smitte på arbeidsplassen
- Equinor: Startet med tre kontorer
- DNB: Nølende skritt tilbake til kontoret
- Arbeids- og organisasjonspsykolog om: Hvem skal først tilbake på kontoret?
- Interiørarkitekt Mari Skogland: – Det kan bli slutt på at «dette er min kontorplass»
- Statens arbeidsmiljøinstitutt: Norske ledere har fått opp øynene for smitte
De har mange ansatte på anlegg og oljeplattformer, som som har vært fysisk til stede på jobb også under koronatiden. Men da Norge ble stengt ned i midten av mars var det bare 5-7 prosent av de drøyt 11 000 kontoransatte i Norge som dro på kontoret.
Satt ned egen arbeidsgruppe
Leder for konserneiendom i Equinor, Elin Austevoll, har ledet den interne gruppa «Trygg retur til kontor» for å legge planen for en gradvis gjenåpning og ivaretakelse av smittevern ved kontorene, både i Norge og resten av verden.
Hun forteller at selskapet i Norge startet forsiktig med å åpne tre kontorer 18. mai. Ved kontorene i Harstad, Rotvoll og Sture og Kollsnes fikk en fjerdedel av de ansatte lov til å komme tilbake på jobb.
Nå er planen å gå videre i løpet av et par uker og åpne alle kontorer for om lag halvparten av de ansatte hvert sted.
Det er mange faktorer som tas med i betraktningen når de avgjør hvem som skal først tilbake, men de legger stor vekt på de ansattes egne vurderinger.
– Alle ledere har samtaler med de ansatte og kartlegger ønsker og hvilke behov de har, enten det er helsemessige, psykologiske eller tekniske behov, eller andre effektivitetshensyn, forteller Austevoll.
Kan bytte på å være på kontoret
Erfaringene ved de tre kontorene som allerede er åpne har vært gode, forteller Austevoll. Equinor lagt seg på en linje som skal være minst like streng som myndighetenes anbefalinger. Så det har vært mange nye regler og retningslinjer å følge for de som er tilbake.
– Vi har markert hvilke pulter som kan brukes for å ha to meter mellom hver arbeidsplass. Vi har ekstra renhold, spesielt på alle trykkflater, stengte treningsrom, bare ferdigpakket mat i kantinene og begrensninger på antall gjester og trafikk mellom etasjer, ramser hun opp.
Vi har markert hvilke pulter som kan brukes for å ha to meter mellom hver arbeidsplass
Nå som flere kontorer skal åpne går de i retning mindre detaljert styring fra konsernet og overlater mer til kontorene lokalt.
– Noen ønsker kanskje rotasjonsordninger, der de ansatte bytter på å være på jobb annen hver uke. Slikt finner de best ut av lokalt, sier Austevoll.
Stor koordineringsjobb
I Norge har Equinor har store kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen, og mindre lokasjoner spredt over hele landet. Gjenåpningen av kontorene innebærer en stor koordineringsjobb, beskriver hun.
– For å gjøre det trygt og riktig må vi følge nøye med på anbefalingene fra myndighetene, som stadig er i endring, raskt følge opp med egne retningslinjer for våre arbeidsplasser og klare å kommunisere dette tydelig ut til hele organisasjonen, forteller hun.
Vi følger nøye med på anbefalingene fra myndighetene, som stadig er i endring
Det internasjonale selskapet må også forholde seg til store variasjoner mellom landene de opererer i.
– I Norge er jo situasjonen i ferd med å normalisere seg. Mens for eksempel i USA og Brasil er de jo i en helt annen fase. Vi må klare å tilpasse arbeidet til situasjonen på de ulike stedene, sier Austevoll.
Hva skal kontoret være?
Austevoll ser ikke bort fra at koronatiden kan få varige konsekvenser for hvordan de organiserer arbeidet i Equinor.
– Vi har opplevd at det fungerer bedre enn antatt å jobbe hjemmefra. Selv om kontoret sannsynligvis vi være det normale arbeidsstedet for de fleste av oss, kan det komme en større diskusjon om hva kontoret skal være. Kanskje man kan tenke på det i større grad som en møte- og samhandlingsplass, mens konsentrasjonsarbeidet foregår andre steder, tenker hun høyt. Og legger til:
Kanskje man kan tenke på kontoret i større grad som en samhandlingsplass, mens konsentrasjonsarbeidet foregår andre steder
– Vi må ta vare på det positive vi har erfart i denne tiden. Kanskje vi kan fjerne en del reiser og øke fleksibiliteten for hvor man jobber, hvis vi finner gode rammer for det. Jeg skal ikke trekke så mange konklusjoner foreløpig, men det har åpnet seg mange muligheter, sier hun.