Omstridt todeling
Lederen av Universitets- og høyskoleutvalget, Helga Aune, presenterte torsdag i forrige uke utvalgets NOU (Norges offentlige utredninger. journ.anm.) for en ny ledelsesmodell i akademia. Utredningen konkluderte med at alle universiteter og høyskoler som har valgt rektor nå skal ha eksterne styreledere.
LES OGSÅ: Her kan du lese utredningen og lovforslaget
Nettstedet Khrono meldte allerede to dager tidligere at Aune-utvalget ville lande på denne anbefalingen. Forslaget har møtt sterk motstand fra fagmiljøet, spesielt fra Universitetet i Oslo og rektor Svein Stølen.
– Dette er en svært dårlig modell for Universitetet i Oslo (UiO). Jeg trodde vi var ferdig med denne debatten, dette er en omkamp, sa Stølen til Khrono.
Oppdraget til Aune-utvalget var å gå gjennom og vurdere regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferden – blant annet samskipnadsregelverket. Målet er å lage et regelverk som tydeliggjør ansvar, rettigheter og plikter, både for universiteter og høyskoler, studenter og ansatte. Dette har utvalget jobbet med siden juni 2018.
– Diskutabel verdi av todeling
Partner og programdirektør i Board Performance, Pål Søland, hevder at verdien av en todeling i ledelsen er diskutabel. Han peker på at den største fordelen med at daglig leder og styreleder ikke er samme person er kontrollaspektet. Det kan være utfordrende for styrer å vurdere daglig leders stilling når den samme personen er styreleder.
Samtidig har styreleder mye makt over hvilke saker som blir tatt opp på styremøtene ved agenda. Det betyr at det kan være utfordrende for styret å føre tilsyn med daglig leder dersom styreleder og daglig leder er én og samme person.
– Når dette er sagt er styringsmodellen på mange institusjoner slik at rektor blir valgt av de ansatte og elever for en gitt periode. I slike tilfeller har styret blitt tatt fra oppgaven i det å vurdere om den valgte rektoren er den beste for universitetet eller høyskolen, og dermed frafaller den største grunnen for at rektor og styreleder ikke skal være samme person, påpeker Søland.
Han viser til at mange mener at daglig leder får brukt styret mer strategisk om vedkommende også er styreleder. Bakgrunnen er at de da leder det kollegiet styret er, og kan legge opp strukturen i styremøtene slik at de sakene de har behov for å ta opp blir adressert samt at de er ordstyrere og kan fokusere på det de selv mener er relevant.
– Andre mener at det å dele opp rollen til daglig leder og styreleder tydeliggjør styrets funksjon og at en da får en ekstern inn som aktivt arbeider med å få styret til å bli verdiskapende på en strategisk måte, sier han.
– Om styret ikke er der for å vurdere om rektor er den riktige fremover, så er det – rent faglig sett – fleksibilitet for den enkelte institusjon til å finne den formen som passer dem best, utdyper Søland.
– Bør ikke skille automatisk
Professor Morten Huse ved BI advarer mot å ta det for gitt at det bør være et skille mellom daglig leder-funksjonen og styreleder.
– Vi skyter fra hofta og sier at vi må ha et skille. Det må vi unngå å gjøre automatisk. Det er ikke i alle tilfeller det vil fungere best med en ekstern styreleder, sier han.
Ifølge Huse er det viktigst at kontrollmekanismene fungerer. Man må ikke styre alt ut fra nøkkelindikatorer.
– Man kan også lett havne i situasjoner der en ekstern styreleder blir for avhengig av impulsene til daglig leder, forklarer han.
Utsatt for konflikter
Ifølge lederrådgiver Jan Wiese betyr kultur og tradisjon mye. I likhet med sykehus og faste kunstneriske foretak, er utdanningsinstitusjoner veldig utsatt for konflikter.
– Idéen om at ledelsesstrukturer og modeller fra business eller politikk skal funke over alt er åpenbart feil, sier han.
Han fremholder at et overordnet perspektiv må være topartsidéen med fagforeningsmakt / eierskapsmakt og bedriftsdemokrati.
– Myten om den heroiske lederen er for dominerende. Ledere må lære seg å samarbeide effektivt seg i mellom. Møteteknikk og åpenhet er stikkord. Ledergrupper må tåle å møte krav om mer dyktighet. De må finne seg i å møte krav som er tilsvarende den lønnsforskjellen som finnes i institusjonene, utdyper han.
Uenighet i utvalget
Konklusjonen til Aune-utvalget var ikke enstemmig. Det var uenighet internt i utvalget.
Jusprofessor og utvalgsmedlem Karl Harald Søvig tok dissens på punktet om styringsform. Det samme gjorde Dag Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.
– Jeg mener man skal ha valgt rektor som også er styreleder. Med på lasset er da en universitetsdirektør, og av og til kan det være vanskelig å forklare forholdet mellom disse to. Men jeg mener det er viktig at det er rektor som er styreleder, med mandat fra universitetet, sa Søvig til nettstedet På høyden.
- Forslaget til ny universitets- og høyskolelov går ut på at styreleder ved statlige universiteter og høyskoler skal være ekstern
- Institusjonen kan selv velge om den skal ha valgt eller ansatt rektor
- I dag har 11 institusjoner fortsatt valgt rektor, som også er styreleder
- De øvrige 10 har ansatt rektor og en ekstern styreleder som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet
- Utvalget som stilte seg bak forslaget om ekstern styreleder var ikke samlet om avgjørelsen
