iStock/dima_sidelnikov.
Offentlige søkerlister skremmer bort gode kandidater
Gjennom studieprogrammet Master of Public Administration (MPA) ved NTNU har Visindi-rådgiver Renee Davadi skrevet masteroppgaven «Kvalifikasjonsprinsipp eller transparente søkerlister – Som ild og vann?» denne våren.
Hennes konklusjon er at offentlig søkerlister ikke fungerer etter sin intensjon. Mange vil ikke søke på jobber hvis navnet deres offentliggjøres – og i verste fall havner i media.
Funnene til Davadi tyder på at kandidatene opplever dette som belastende, og at kostnaden ved å søke en topplederstilling i det offentlige blir for stor med mindre man har fått tydelige signaler på at man kan være en aktuell kandidat.
– Dette begrenser tilfanget av kvalifiserte søkere, sier rådgiver i Visindi, Mona Wille.
Ville ikke søkt uten å være anonym
I Norge praktiseres det utstrakt bruk av unntak av offentlighetsloven på ledernivå. Direktør for Utdanningsetaten i Oslo Marte Gerhardsen er en av dem som ble unntatt den offentlige søkerlisten da hun søkte direktørjobben.
På det tidspunktet satt hun i en lederstilling med ansvar for helseberedskapen i Norge i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Jeg hadde ikke søkt på jobben om jeg ikke kunne ha vært anonym. Jeg var heldig som fikk lov å være unntatt, men det er mange som ikke får det.
Det er noe skoledirektøren mener man burde se nærmere på for å få bedre flyt av ledere mellom det offentlige og private.
Jeg hadde ikke søkt på jobben om jeg ikke kunne ha vært anonym
– Dagens praksis av lovbestemmelsen gjør at den offentlige søkerlisten egentlig ikke reflekterer den offentlige ansettelsesprosessen, sier Wille.
Gerhardsen mener offentlige søkerlister er en stor barriere for ledere i det private som vil søke seg til offentlig sektor.
– Offentlighetsloven og personvernloven krangler litt med hverandre i rekrutteringsprosesser. Jeg tror det offentlige går glipp av mange gode kandidater på grunn av offentlighetsloven, sier utdanningsdirektøren.
Praktiseres ulikt
Forskningsprosjektet til Davadi viser at vurderingene om hva som kvalifiserer til å få unntak fra søkerlisten praktiserer ulikt i de forskjellige offentlige instansene.
– Det kan gjøre at noen søkere ikke er sikret konfidensialitet, selv om man i utgangspunktet skulle hatt tilstrekkelig dekning for det, sier Visindi-rådgiveren.
Denne praksisen fører i stor grad til at kandidatene i trekker seg med mindre de får beskjed om at de har gode sjanser for å sikre seg jobben.
– Funnene fra Davadis forskningsprosjekt viser at vi trenger en ny lovbestemmelse i offentlighetsloven hvis den skal ha en reell funksjon ved ansettelser av toppledere i offentlig sektor, sier Wille.
Tillitsvalgte kan få innsyn
Leder for Visindi Norge Jenny Homme mener at det er mange måter man kan løse problematikken rundt offentlige søkerlister – spesielt på toppledernivå. Et av dem går ut på at det er kun tillitsvalgte som får innsyn i søkerlisten, uten at media får tak i den.
– Det er uheldig når søkerlister blir slått opp i media. I praksis gir ikke offentlige søkerlister reelt innsyn heller. Det kan resultere i dårlige prosesser, og er uheldig for involverte parter og tapper alle for energi, sier Homme.
Sitter du høyt oppe i en privat bedrift og du ikke har sagt til noen av medarbeiderne at du er på utkikk etter ny jobb, kan det være en barriere om navnet ditt blir offentliggjort i en søkerliste. Da kan kollegaene tenke at lederen ikke er så interessert i å bli værende.
– Det kan være særlig vanskelig for de du er leder for. Jeg forstår begrunnelsen for offentlige søkerlister, men hvis det hindrer så mange private ledere fra å søke, burde man kanskje se på hvordan dette kan gjøres annerledes, sier masterstudent ved «Organisasjon, ledelse og arbeid» på Universitetet i Oslo, Julie Løvseth.
«Ubehag» holder ikke for å bli unntatt den offentlige søkerlisten til lederstillinger i det offentlige.
Utgangspunktet er klart: Enhver som søker seg til en offentlig stilling skal føres opp på en offentlig søkerliste som skal være åpen for allmennhetens innsyn. Begrunnelsen ligger i at fellesskapet skal ha anledning til å kontrollere bruken av fellesskapets midler, basert på prinsippet om åpenhet og gjennomsiktighet i offentlig forvaltning.
Dog finnes det muligheter til å «få unntak» fra denne regelen.
Etter offentlighetsloven har forvaltningen mulighet til å unnta navn fra søkerlisten dersom søkeren selv ber om det. Forvaltningen står imidlertid ikke fritt til å gjøre dette. Søkerens begrunnelse for unntak «må veie tyngre enn hensynet til innsyn i søkerlisten», som det heter. Og: Desto viktigere stillingen er for offentligheten, desto mer skal til for at søkere skal kunne unntas fra søkerlisten. Det kreves mer for å bli unntatt fra søkerlisten til en topplederstilling i forvaltningen enn til en jobb som saksbehandler i kommunen.
For at en anmodning skal kunne føre frem må det kunne vises til særlige grunner, som for eksempel at en offentliggjøring kan føre til konkrete skader eller ulemper for søkeren. En begrunnelse om personlig ubehag vil ikke holde for å bli unntatt fra søkerlisten. Derimot vil en begrunnelse om at søkeren søker seg fra en lederstilling i en organisasjon som er i en omstillingsprosess, med grunnlag i at en slik offentliggjøring vil kunne skade organisasjonens evne til å gjennomføre omstillingen ofte være god nok begrunnelse.
Et annet eksempel er selvstendig næringsdrivende som kan oppleve redusert kundetilfang og økonomisk tap dersom det blir kjent at virksomheten potensielt kan bli nedlagt. Dette er normalt god nok grunn til å bli unntatt fra søkerlisten.
Og selv om du selv mener du bør unntas offentlighet, er det ikke sikkert du blir det. Forvaltingen kan unnta en søker fra offentlighet etter søkerens anmodning, men har ingen plikt til å gjøre det.
Kilde: Advokatfirmaet Hjort
