– Noen går nok på jobb når de burde vært hjemme

Det er en kjent sak at nedbemanningsprosesser kan være belastende for de ansatte og gi økt sykefravær. Men en ny studie utdyper bildet av sammenhengen mellom nedbemanning og sykefravær.

Dagens Perspektiv skrev tidligere om en undersøkelse ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt som viste at psykiske plager blant de ansatte økte i forbindelse med store endringer på arbeidsplassen, og at lederstilen i virksomheten påvirket hvor stor effekten var.

Mindre sykefravær før, mer etterpå

En ny doktoravhandling ved det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på sammenhengen mellom nedbemanning og sykefravær.

Ledere bør ta med seg er at nedbemanningsprosesser og andre organisasjonsendringer oppleves ulikt for ulike typer ansatte, sier PhD i helseledelse og helseøkonomi, Anniken Grønstad.

Foto

Privat

– Vi fant ut at korttidsfraværet går ned før nedbemanningen og opp etterpå, forteller Anniken Grønstad, som har skrevet doktoravhandlingen innenfor helseledelse og helseøkonomi.

Sammen med veilederne sine har hun brukt tallmateriale fra over 20.000 sykehusansatte, både statistikk for nedbemanning, sykefravær og medarbeiderundersøkelser over flere år.

Midlertidig ansatte mer på jobb

I studien måler de både kort- og langtidsfravær på ulike tidspunkter i nedbemanningsprosesser.

Og samtidig som de fikk bekreftet annen forskning som viser at sykefraværet går opp i kjølvannet av nedbemanning, skjer ofte det motsatte i forkant av et nedbemanningen starter.

To grupper ansatte skiller seg ut når det gjelder redusert korttidsfravær i forkant av nedbemanningsprosesser, forteller Grønstad.

– De som har en midlertidig ansettelse er mindre borte fra jobben i forkant av en nedbemanning, og vi ser at de har en større nedgang i fraværet enn de fast ansatte, sier Grønstad.

Vegrer seg for å bli hjemme

– Hva kan være grunnen til at midlertidig ansatte har lavere sykefravær før nedbemanningsprosesser?

– Disse er allerede i en utrygg jobbsituasjon uten fast stilling. Og ofte gjøres nedbemanninger i norske sykehus ved at midlertidige kontrakter ikke forlenges. Derfor kan det være at disse i større grad vegrer seg for å sykmelde seg i frykt for å miste jobben, forklarer Grønstad.

Disse er allerede i en utrygg jobbsituasjon uten fast stilling

I så fall er det reduserte sykefraværet ikke et tegn på at de ansattes helse er bedre, ifølge Grønstad. Det kan heller skyldes en slags negativ «disiplineringseffekt» der bekymringer om egen jobbsituasjon og økonomi får dem til å gå på jobb, til tross for sykdom.

– Noen går nok på jobb når de burde vært hjemme, sier hun.

Ansatte med høy tilhørighet vil påvirke prosessen

Den andre gruppa som er mer til stede og mindre sykmeldt i forkant av en nedbemanningsprosess er medarbeidere med høy tilhørighet til jobben. Det er de som i stor grad identifiserer seg med arbeidsplassen. Disse hadde en større reduksjon i korttidsfraværet enn de som hadde lav tilhørighet til jobben.

– Dette tror vi reflekterer at de ønsker å delta og påvirke prosessen. Det er viktig for dem hva som blir utfallet av endringene og de vil være til stede og verne om det de mener er viktig, sier Grønstad.

Det er viktig for dem hva som blir utfallet av endringene og de vil være til stede og verne om det de mener er viktig

Hun oppfatter dette som en mer positiv effekt på sykefraværet.

– Motivasjonen og engasjementet går opp fordi det skal tas viktige beslutninger på jobb, sier hun.

Lærdom til ledere

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet om nedbemanninger i kjølvannet av koronapandemien og hvordan ledere bør gå fram hvis de skal i gang med nedbemanning.

For disse lederne kan den nye kunnskapen være nyttig å ta med seg. Selv om store endringer på arbeidsplassen alltid kan være belastende for de ansatte, håper Grønstad resultatene kan hjelpe ledere å bidra til at det går minst mulig på bekostning av helsa.

Hun mener et viktig funn ledere bør ta med seg er at nedbemanningsprosesser og andre organisasjonsendringer oppleves ulikt for ulike typer ansatte.

– Ledere bør være klar over disse mekanismene, som for eksempel at ansatte som er bekymret for egen framtid i virksomheten kan være tilbøyelige til å presse seg på jobb selv når de burde vært hjemme, sier hun.

Krav og kontroll

Det er viktig at ledere gir god informasjon før og under nedbemanningsprosessen og at de anerkjenner at det kan bli krevende for mange, mener hun.

Ledere bør være klar over disse mekanismene

Som tidligere forskning også har dokumentert, viser undersøkelsen at korttidssykefraværet øker etter nedbemanning. Det er også noe ledere bør ta på alvor, mener Grønstad.

– Krav og kontroll er to nøkkelord når det gjelder hvordan de ansatte opplever situasjonen, sier Grønstad.

I kjølvannet av en nedbemanning øker ofte arbeidsbelastningen på de som er igjen, noe som kan være tøft for de ansatte. Dessuten kan mange også oppleve at de har redusert kontroll over egen arbeidshverdag, de har kanskje nye oppgaver og mindre oversikt enn før.

– Ledere bør se på hvordan de kan lette overgangen til den nye måten å jobbe på, både ved å gi tydelig informasjon og om mulig bruke noe ekstra ressurser for å komme godt i gang, sier Grønstad.