Nedbemanning og omstilling økte risikoen for psykiske plager blant ansatte

Tidligere studier har vist at organisasjonsendringer sjeldent oppnår ønsket resultat og ofte knyttes til lavere produktivitet i bedriften og høyere sykefravær blant de ansatte.

De negative effektene slike endringer kan ha på både arbeidsmiljø og helse, kan bidra til å forklare hvorfor slike endringer sjelden lykkes og ofte fører til nedsatt produktivitet og sykefravær.

I august disputerer Lise Fløvik ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) om hvilke effekter organisasjonsendringer har på arbeidsmiljø og ansattes psykiske helse.

Forskningen til Fløvik viser at om at private og offentlige bedrifter som har gjennomført nedbemannet eller vært gjennom omorganisering på arbeidsplassen, var plaget med negative langtidseffekter på flere forhold i arbeidsmiljøet i lang tid etter at endringen var overstått.

Videre hadde ansatte i disse bedriftene en økt risiko for omfattende psykiske plager i opptil tre år etter at endringene hadde funnet sted, særlig hvis bedriften hadde gjennomført flere påfølgende endringer.

Inkluderende og rettferdig

For å forebygge uønskede følger av endring på arbeidsplassen, er det nødvendig å avdekke forhold som kan beskytte mot påkjenningene organisasjonsendringer fører til.

Fløviks doktorgradsavhandling finner at visse typer lederatferd hadde en slik beskyttende effekt på ansattes psykiske helse.

Funnene viser at inkluderende, rettferdig og støttende lederatferd var forbundet med en lavere risiko for psykiske plager hos ansatte, samt økt opplevelse av forutsigbarhet på arbeidsplassen.

Under større omveltninger på arbeidsplassen kan forutsigbarheten i arbeidet bli redusert for både enkeltansatte og grupper, og tidligere forskning har knyttet lav forutsigbarhet til både helseplager og sykefravær.

Avhandlingen viser at ledere som opptrer inkluderende, rettferdig og støttende øker ansattes opplevelse av forutsigbarhet på arbeidsplassen, noe som kan forebygge psykiske plager.