Lederlønnsgapet krympet i de fleste store bransjer

Kjerstin Braathen overtok som leder i landets største bank DNB i september 2019. Med det DNB det desidert største norske selskapet med kvinnelig leder.

Om det er lønnen hennes som er ventet å ende på omkring 9 millioner kroner opp fra 6,4 året før, som drar opp snittet for kvinnelige finansledere, er uvisst. Uansett viser SSBs tall at lønnsveksten var hele 7 prosent for denne gruppen i fjor (se figur).

Fortsatt er det slik at mannlige ledere har høyere lønn enn kvinnelige. Men etter flere år med mye oppmerksomhet rundt disse spørsmålene og med kvinnelige ledere i statlig flere posisjoner, er det tegn til at lønnsgapet blir mindre. I hvert fall i noen bransjer.

De best betale lederne finner vi innen olje- og gassutvinning. Her ligger fortsatt menn litt foran kvinner. Fra 2018 til 2019 økte lederlønnen i snitt like mye i denne bransjen, med 5 prosent.

Men innen forsikring og finans, et område hvor kvinnene historisk har ligger langt bak de best betale mannlige lederne, krympet gapet. Mens mennene økte med 5 prosent, gikk kvinnenes lønn opp med 7 prosent.

Ser man på finansdirektørene, er bildet motsatt. Her var det mannlige sjefer som økte med 6 prosent og kvinner med 4 prosent. Det var fra denne posisjonen Kjerstin Braathen tok spranget opp til toppsjef i DNB.

Innen toppledelse i offentlig administrasjon er det faktisk kvinner som tjener mest. Og her økte avstanden hvis man ser på gjennomsnittet. Stiller man opp alle topplederne i forvaltningen på rekke og finner de i midten (medianen), går det frem at forskjellen ble litt mindre.

Mari Teigen er leder for Core senter for likestillingsforskning ved Institutt for Samfunnsforskning. Hun peker på at man har satt søkelys på likelønnspåoblematikk i finansbransjen de siste årene.

– Det ble veldig klart at de var bransjen med størst forskjeller. At gapet nå viser tegn til å tettes, er veldig interessant, sier hun. – Det er kanskje et uttrykk for at de har jobbet bevisst med dette.

Kan det gjenspeile at kvinner er kommet i bedre posisjoner?

– Ja, absolutt, det kan tenkes. Kjerstin Braathen er blitt sjef i DNB, og flere av de andre store har hatt dette høyt på agendaen. Samtidig er bransjen veldig sammensatt. Det skulle vært interessant å sett på om det er forskjeller mellom de store organiserte bankene og forsikringsselskapene og det mer tradisjonelle investormiljøet, sier hun.

SSBs tall bryter ikke lønnsstatistikk ned på dette nivået.

Finans Norge og medlemsbedriftene har satt likestilling og likelønn tydeligere på dagsorden de senere årene.

– I forbindelse med lønnsoppgjøret i 2016 ble det nedsatt likelønnsutvalg med Finansforbundet og LO der partene samme år ble enig om «Likestillingsindikatorer» for å måle utviklingen i blant annet likelønn samt kvinner og menn i ulike stillingskategorier i næringen. Disse følges opp hvert år og vi ser en positiv utvikling. Vi er nå i ferd med å oppdatere indikatorene for 2019. I tillegg til Likestillingsindikatorene ble partene enige om et sett med praktiske tiltak som medlemsbedriftene kan iverksette for å utjevne forskjellen mellom kjønnene. Vårt inntrykk er at denne verktøykassen er godt mottatt og benyttes hos våre medlemmer, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr.

Her er den samme oversikten over medianlønnen til lederne. Den gir noen andre utslag siden gjennomsnittlig lederlønn ofte trekkes opp av toppsjefene.