– Krisen skaper nye konsulenttyper

Jan Wiese har jobbet med lederrådgivning i 21 år. Han har vært konsulent, tilknyttet Norsk institutt for personaladministrasjon (NIPA) og fagansvarlig i HR Norge. 

Etter at koronaviruset brøt ut, har de fleste av oss blit henvist til hjemmekontorer, med mindre vi er involvert i samfunnskritisk virksomhet. I krisen er det behov for kunnskapsbaserte løsninger, mener han. Derfor blir kunnskapen vektlagt mer enn den mer lekende og kreative tilnærmingen til utvikling av organisasjon og ledelse.

– Konsulentene som er gode i salgsmøter er flinke til å skape inspirasjon. De kan ikke skape den samme inspirasjonen slik situasjonen er nå. I en krise blir alt mer rasjonelt. Det er den harde kunnskapen som teller. Jeg tror vi kommer til å ende opp med nye konsulenttyper, der valgene som tas er mer kunnskapsbaserte, sier Wiese.

Mindre «soft skills»

Koronakrisen har bidratt til at folk er opptatt av andre ting enn soft skills (kommunikasjonsevner, kreativitet, kritisk tenkning, motivasjon, fleksibilitet eller evne til å løse problemer, journ.anm.), hevder Wiese.

– Vi er ferdige med den re-kreative fasen, og må være operative nå. Vi må reise kjerringa, sier han.

I isolasjon eller karantene blir man også mer reflekterende. Man er i en situasjon der økonomien forfaller, og man føler på presset for å produsere. På den andre siden får vi mer tid på hjemmekontorene våre, og det fører til at vi kan gå i dybden på en del ting.

 – Som konsulent er det vanskeligere å slippe til nå, på grunn av den dårlige økonomien. Samtidig trenger bedrifter råd under kriser. Det er vanskeligere å få til den levende samtalen under dagens forutsetninger. Det er jo den samtalen, der man jobber sammen fysisk, man er vant med i slike samarbeid. Folk har bruk for disse samtalene, men de er vanskeligere å få til i praksis, utdyper han.

Kreative fellesskap forsvinner

Mange lederrådgivere leier seg inn i kontorfellesskap. Det gjør de, både for å ha et faglig miljø å fungere i, men også for sosialiseringens skyld. Nå må det jobbes annerledes på grunn av koronakrisen. Wiese har selv tidligere vært en del av et slikt kontorfellesskap.

– Jeg leide en plass på MESH i Oslo. Det var inspirerende, og fellesskapet ga verdifulle impulser. Mange rådgivere mister nå slike stiimuli, sier han.

Han tror den norske økonomien vil være nede lenge, og at det vil ta tid å få rettet opp samfunnet igjen. Dette vil spesielt gå utover selvstendig næringsdrivende ledelseskonsulenter blant rådgiverne.

– Man kommer til å slite med å få oppdrag, sier han.

Økt produktivitet hjemme

Når det gjelder hjemmekontor, kommer det frem at produktiviteten er bedre enn mange har regnet med. Wiese er dessuten blant dem som mener at kontor-rommet er avlegs i en organisasjon.

– Mitt inntrykk er at konsulenter egentlig ikke trenger kontor, men fellesskap. Kontoret er mer en idé om prestisje og kontoradresse som tegn på suksess. De beste konsulentene jeg kjenner klarer seg fint uten. De fleste har ikke så mye annet enn en datamaskin. Kanskje litt av et hjørne i stua.

Han forteller at den opprinnelige tanken med åpne kontorlandskap handlet om sosial kontroll: ledere skulle få oversikt over medarbeiderne, og at de gjorde det de skulle. Vi ble fabrikkorganisert på plass. Salgsargumentet var at vi skulle få det bedre sosialt på jobben. Så kom hjemmekontorene, som i begynnelsen ga mindre sosial kontroll. Men dette endret seg, ifølge Wiese.

– Vi har gått fra den sosiale kontrollen, i retning av en annen type evaluering. Ledere blir nå i stedet evaluert på hvordan de sørger for at medarbeiderne gjør jobben sin, og ikke minst hvilke konkrete resultater de oppnår. Det bidrar til et større press på lederne, sier han.

Lederne har også hjemmekontor i dag. Da kan de fokusere på det som skal skapes av resultater, og ignorere den sosiale kontrollen i et kontorlandskap, ifølge Wiese.

– Nå har vi fått bedre verktøy, både til hjemmekontorer og til evalueringen. Det er for eksempel vanskelig å sluntre unna et videomøte, eksemplifiserer han.

– Det har kostet bedrifter mye å utøve sosial kontroll. Målet må hele tiden være mindre sosiale komplikasjoner, legger han til.

Wiese ser også en utvikling er folk blir bedre til å lese og orientere seg på nettet nå som de tilbringer mer tid hjemme. Det er mer tid til fokus.

– Folk blir også mer fokuserte fordi løsprat i møtene bortfaller.