Tiden spart på å slippe pendling under koronapandemien bruker folk på seg selv og familien, men også til å jobbe lengre dager.
Terje Bendiksby, NTB
Jobber 42 minutter mer hver uke
En tredjedel av norske arbeidstakere jobber fortsatt mye på hjemmekontor. Hver uke sparer de i gjennomsnitt tre og en halv time på å jobbe hjemme i stedet for å ta turen til kontoret.
Det viser en ny undersøkelse fra analysebyrået Kantar og HR Norge. Undersøkelsen baserer seg på et representativt utvalg på over 1000 norske arbeidstakere og er tatt opp i september.
Tre dager hjemme i uka
Hjemmekontoristene jobber litt over tre dager hjemme per uke i snitt og sparer om lag en time hver dag på det. Totalt sparer de om lag 3,5 timer per uke.
I undersøkelsen har de også spurt arbeidstakerne hva de bruker den frigjorte tiden til. Og det viser seg at en femtedel av tiden – om lag 20 prosent - brukes til å jobbe mer. Det blir 42 minutter mer per uke.
Rundt ni prosent av tiden går til faglig egenutvikling.
Resten av tiden bruker folk blant annet å sove lenger, til egne fritidsaktiviteter, huslige sysler og til familien (se figur).
Verdi på 7,5 mrd til virksomhetene
HR Norge ser positivt på at mindre pendling i tillegg til at det har gevinster for miljøet også kommer både arbeidstakerne selv og arbeidsgiveren til gode.
– Dette er en pluss-pluss-situasjon. Mye av tiden får arbeidstakerne selv, og så kommer en ekstra innsats for jobben på toppen. Regnet om til kroner og øre tilsvarer det om lag 7,5 milliarder i ekstra verdi for virksomheten, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.
Tiden man må sette av er jo vanligvis summen av både arbeid og reise, så totalt sett vinner man jo tid, sier Even Bolstad, daglig leder i HR Norge. HR Norge
Verdigevinsten har de fått regnet ut av Kantar, ved å bruke gjennomsnittlig lønnsnivå, bekrefter organisasjonspsykolog Harald Sørgaard-Djupvik, som har hatt ansvaret for undersøkelsen i Kantar.
Ofte ikke ekstra lønn
I undersøkelsen er det ikke spurt om hvorvidt arbeidstakerne har fått betalt for de ekstra timene de har brukt på jobben. Mange har nok ikke det, tror Bolstad.
– Mange som kan jobbe mye hjemme har selvstendige stillinger og ikke overtidsbetaling. Så her er det nok mange som har stilt opp og jobbet ekstra uten å få noen økonomisk kompensasjon for det, sier Bolstad.
Dette er en pluss-pluss-situasjon
– Ser du noen betenkeligheter ved at norske arbeidstakere jobber mer enn vanlig, kanskje uten å få kompensert for det, fra hjemmekontoret?
– Nei, mesteparten av den ekstra tiden bruker jo folk på seg selv og familien. I tillegg har de stilt opp på dugnaden under koronatiden og dermed også bidratt til å sikre egne arbeidsplasser, og det tenker jeg er positivt, sier han og legger til:
– Tiden man må sette av er jo vanligvis summen av både arbeid og reise, så totalt sett vinner man jo tid.
Vanskelig å skille jobb og fritid
Under koronatiden har flere pekt på at det kan være krevende å skille jobb og fritid, og vanskelig å legge bort arbeidet når arbeidsdagene er over. Bolstad ser at det kan være en utfordring.
Her er det nok mange som har jobbet ekstra uten å få noen økonomisk kompensasjon for det
– Det stiller litt høyere krav til både ledere og medarbeidere om å avklare forventninger. Dessuten må de ansatte selv være disiplinerte og klare å kople ut så de ikke er på jobb hele tiden, sier han.
Bolstad ser for seg at arbeidslivet vil utvikle seg i retning mindre klare grenser mellom jobb og privatliv fremover.
– På samme måte som mange fikser små private ærender i arbeidstiden, tar de kanskje med deg jobben inn i fritiden, eller til og med på hytta. Til gjengjeld kan du dra på hytta tidligere i uka. Det er først og fremst en stor gevinst at ting blir mer fleksibelt, mener han.
Utfordring med økt arbeidstid
Resultatene om økt arbeidstid samsvarer med undersøkelser arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne har gjort tidligere i sommer, forteller leder av organisasjonen, Kari Sollien.
Ledere må følge ekstra godt med på folks arbeidstid nå, sier leder Kari Sollien i Akademikerne. Akademikerne
– Hjemmekontor har mange positive sider, men også noen utfordringer. Og arbeidstid er en av dem, sier hun.
Akademikernes undersøkelse blant arbeidstakere med høyere utdanning i Norge viser at en tredjedel jobber mer under koronakrisen enn før, og at seks av ti mener det er vanskelig å skille arbeid og fritid.
Sollien mener dette er noe ledere bør være oppmerksomme på.
– Ledere må følge ekstra godt med på folks arbeidstid nå. Det er vanskeligere, men ikke mindre viktig, å følge med på at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid blir fulgt når folk jobber hjemmefra, sier hun.
Må diskuteres hvis det blir varig
Norsk arbeidsliv står fortsatt i en unntakstilstand, mener hun. Da er det ikke så rart at mange stiller opp litt ekstra for jobben.
Det er grenser for hvor lenge man kan kalle det en dugnad
– Hvis dette fortsetter utover koronapandemien og det blir mer varig at mange jobber lange dager hjemme, er det naturlig å ta opp denne diskusjonen, sier hun og legger til:
– Det er bra hvis produktiviteten øker, men hvis arbeidsinnsatsen økes på varig basis må arbeidsgiverne og arbeidstakerne bli enige om hvordan gevinsten av det skal fordeles. Det er grenser for hvor lenge man kan kalle det en dugnad, sier hun.
