Konsernsjef Øyvind Eriksen presenterer Aker ASA resultater.
Terje Pedersen / NTB scanpix
Høyere lederlønn gav ikke bedre resultat eller høyere avkastning
Selskaper som gjør det bedre, betaler ikke lederne sine mer. Det går frem av forskning på over 900 selskaper i 15 europeiske land utført ved Vlerick Business School i Belgia.
Skolen har et eget senter for forskning på lederlønn.
Krangler mer om lederlønn
Dermed kastes det inn en brannfakkel i det som er en økende internasjonal debatt om lederlønninger.
De siste årene har flere svært godt betalte ledere, særlig i USA og Storbritannia, måtte tåle kritikk fra egne aksjonærer.
I fjor innførte EU nye krav til rapportering om lederlønn. Og det er ventet at lederlønn vil stå på dagsorden på det kommende elite-møte i Davos.
I den norske andedammen uttalte nylig psykolog Geir Kirkebøen ved UiO at skyhøye lederlønninger ofte gir dårligere ledelse til Psykologisk.no. Det fikk Redaktør i Finansavisen Trygve Hegnar til å tenne på alle plugger.
«Vi som lever i den virkelige verden, hvor høy lønn ikke forventes å gi dårligere jobbutførelse og bedriftsresultater, vet at det er et eget marked for hver enkelt toppleder, og at lønnen må passe inn i dette markedet», skrev han på lederplass søndag mens han avfeiet debatten som uinteressant.
Likevel er det grunn til å tro at lederlønn vil bli debattert mye fremover. I desember ble EU-reglene tatt inn i de norske selskapslovene slik at retningslinjer for lederlønn vil måtte bli diskutert på generalforsamlingene denne våren.
Lavest nivå i Skandinavia
I den årlige oversikten fra forskerne ved Vlerick går det frem at britiske toppsjefer er de best betalte i Europa - noe de har vært i mange år.
I snitt fikk de i 2018 3,2 millioner euro i året - 32 millioner kroner - mye på grunn av gode bonusordninger.
I Norge er det bare Aker-sjef Øyvind Eriksen som kommer i nærheten med sine 30 millioner kroner.
Lønnsnittet for lederne i de største bedriftene i Europa ligger om lag 15 prosent lavere enn hos britene.
Aller lavest er nivået i Skandinavia, hvor lederne i de største bedriftene i snitt ligger på halvparten av nivået i Storbritannia.
Man får tro at 1.67 millioner euro fortsatt er nok til salt i grøten, selv om det er langt unna nivået til produktsjefen i svenske Spotify som hentet hjem 330 millioner kroner i fjor.
Fortsatt øker lederlønnen raskere enn lønnsnivået ellers. Da Deloitte gikk gjennom årsrapportene til de største norske selskapene på børsen, kom de frem til at toppsjefenes godtgjørelse økte med 10 prosent i 2018, mens finansdirektørene økte lønnen med 16 prosent.
Høyere lønn ga ikke bedre resultater
Professor Xavier Baeten og kolleagene ved Vlericks lederønnssenter har tidligere anslått at når man tar høyde for en rekke utenforliggende faktorer, som markedets størrelse, sektor og bransjens lønnsomhet, er det ting som tyder på at britiske og tyske ledere er overbetalt.
Samme forskning har også dokumentert at lederne i selskapene som går best, er «underbetalt» i den forstand at de får relativt mindre i kompensasjon i forhold til prestasjonene.
Det er også mindre forskjell totalkompensasjonen til toppsjefen og medianlønnen til en vanlig medarbeider i bedriftene som har de beste resultatene.
Bonusfest
Det er den variable delen av lønnen som gir de største utslagene.
Kortsiktige og langsiktige bonusordninger står for gjennomsnittlig 64 prosent av lønnen til europeiske toppsjefer.
Rapporten fra Vlerick viser videre at det er store europeiske forskjeller på hvordan man utformer lederes bonusavtaler.
Mens toppsjefer i Europa typisk får 100 prosent av grunnlønnen i kortsiktig bonus for å oppnå målene, ligger nivået i Skandinavia på rundt 50 prosent.
Såkalte langtidsinsitamenter, bonuser som utbetales for mål med lengre tidshorisont, er mer populært i Skandinavia - rundt 72 prosent av lederne i store selskaper hadde en slik ordning. Snittet i Europa lå på 75 prosent.
