Har tjent 10 stats­råder på 24 år

Det forteller tidligere departementsråd i Kunnskapsdepartementet (KD), Trond Fevolden. Han har 24 års erfaring i rollen som departementsråd.

Fevolden har «overlevd» ti ulike statsråder fra han startet i 1992 under Gudmund Hernes til han sluttet i 2016 under Torbjørn Røe Isaksen. I dag er han spesialrådgiver i samme departement.

Ti ganger har han vært med på nøkkeloverrekkelser, der hans sjef og nærmeste samarbeidspartner i departementet, statsråden, er blitt byttet ut.

Følelsesmessige bånd

– Det er alltid rart når noen skal gå av. Man knytter jo følelsesmessige bånd når man jobber så nært og tillitsfullt med noen. Samtidig må du straks begynne å tenke på hvordan du best hjelper den påtroppende statsråden med å komme godt i gang.

Han husker dagen Jon Lilletun tok over statsrådposten. Krf-politikeren hadde lovet noen journalister å få følge han hele den første dagen. Det passet departementsråden svært dårlig, da han hadde planlagt et møte om forslaget til statsbudsjett, noe som er strengt hemmelig.

– På vei inn i departementet fikk jeg loset han inn i heisen og lukket døra uten journalistene. Da fikk jeg to minutter med han på tomannshånd og forklart hvordan vi hadde lagt opp dagen og gitt han noen råd før vi traff journalistene igjen. Da forsto han at vi trengte litt mer tid uten pressen, forteller han.

Belyse argumenter for og imot

Statsråder går kommer og går, men departementsrådene består.

Departementsråden er den fast ansatte, øverste lederen for byråkratene i et departement. Han eller hun blir sittende, selv om statsråden byttes ut.

Det er en spesiell lederrolle, der man må tilpasse seg statsråden og den politiske kursen vedkommende står for.

Fevolden forklarer:

– Vår oppgave er å hjelpe statsråden å realisere det folk har gitt uttrykk for når de har stemt ved valg. Derfor må en departementsråd ha stor respekt for at det kommer en som er politisk valgt og som har et politisk prosjekt, sier han.

En departementsråd må ha stor respekt for at det kommer en som er politisk valgt

Embetsverkets oppgave er å levere det faglige grunnlaget når statsråden skal ta en beslutning.

– Det er departementsrådens ansvar at sakene er godt opplyst, at statsrådene får oversikt over argumenter for og imot. Dessuten må vi sjekke om forslag er i strid med noe regelverk vi skal følge, det kan vi ikke regne med at statsråden selv har oversikt over.

Viktig med ryggdekning

Han mener det er et veldig avklart forhold mellom statsråden og departementsråden.

– Statsråden er sjefen, og har medarbeidersamtaler med departementsråden. Da får man en vurdering av det man har gjort i året som har gått og hva som er ønskelig for tiden framover, forklarer han.

Så er det departementsråden som har medarbeidersamtaler med de som leder departementets avdelinger. Da Fevolden hadde dette ansvaret sørget han likevel alltid for å forankre de signalene han sendte nedover i systemet med statsråden.

– Statsråden er ansvarlig for alt som skjer i et departement. Det er utrolig viktig å forstå. Alt vi gjør er i prinsippet etter fullmakt fra statsråden. Derfor er det så viktig å sørge for hele tiden å ha ryggdekning der.

Statsråden er ansvarlig for alt som skjer i et departement. 

Statsråder er forskjellige

Fevolden mener det er en kunst for en departementsråd å orientere statsråden passe mye.

– Du må orientere statsråden om alle ting de bør kjenne til, men samtidig ikke belemre dem med mer informasjon enn de trenger. Det er en balanse.

Han peker på at statsråder har ulik arbeidsstil og preferanser.

– Noen statsråder ønsker å orienteres mer i detalj enn andre. Noen leser mer rapporter og dokumenter enn andre. Og noen delegerer mer til resten av den politiske ledelsen enn andre.

Departementsråden og embetsverket må uansett tilpasse seg den sjefen de har fått.

Noen statsråder ønsker å orienteres mer i detalj enn andre

I beredskap 24/7

Selv om statsråden er den øverste ansvarlige i departementet, hviler det et tungt lederansvar på departementsrådene.

– Du har ansvaret for at alt det som leveres i departementene og underliggende etater er solid. Kunnskapsdepartementet styrer en sektor som er stor og viktig, både økonomisk og for hverdagen til mange mennesker, sier han og legger til:

– Det handler også om et beredskapsansvar. Skjer det noe, er du blant de første som varsles. Det ansvaret har du med deg døgnet rundt, hele uka.

Han peker på at selv om det er politikerne som er i førersetet, er det mange oppgaver som departementsråden og ledergruppa følger opp på mer langsiktig basis.

Beredskapsansvaret har du med deg døgnet rundt, hele uka

– Det er for eksempel viktig å ha gode prosesser på kunnskapsinnhenting, for å kunne vurdere hvordan det går i sektoren. Som departementsråd må du sørge for å ha systemer for å innhente informasjon som gjør at sektoren stadig kan forbedre seg og løse de oppgavene som skal løses.

Han forklarer med en metafor:

– Man er på kommandobroen på en supertanker. Og det å være på kommandobroen betyr at man må ta ansvar.