Frankrikes president Emmanuel Macron i samtale med Tysklands regjeringssjef Angela Merkel under EU-toppmøtet mandag kveld, få timer før det ble oppnådd enighet.
EU-lederne har oppnådd enighet om korona-krisepakke
Kompromisset ble inngått tidlig tirsdag morgen etter 90 timer med maratonforhandlinger som startet fredag.
Striden dreide seg om hvor mye i den omstridte krisepakken som skal være tilskudd og hva som skal være lån.
Opprinnelig krevde Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike, kjent som «de sparsommelige fire», at all krisehjelp måtte gis som lån.
Etter hvert har de godtatt en kombinasjon av lån og tilskudd i bytte mot rabatt på EU-kontingenten. Krisepakken omfatter 750 milliarder euro.
– Historisk dag
– En historisk dag for Europa, sa Frankrikes president Emmanuel Macron tidlig tirsdag morgen.
Michel sier at enigheten er bevis på at EU-lederne har tro på en felles framtid.
Michel kunngjorde enigheten på Twitter klokken 5.31, bare noen minutter etter at de 27 EU-lederne hadde satt seg ned for å gjøre unna siste sesjon av toppmøtet.
Hadde EU-lederne måttet sitte til minst klokken 6.05 før de kom i mål, ville det ha blitt historiens lengste EU-toppmøte. Den rekorden beholder nå EU-toppmøtet i Nice, som varte fra klokken 9.45 den 7. desember 2000 til klokken 5.30 den 11. desember 2000.
Rabatt på kontingent
Før toppmøtet hadde Michel lagt opp til at tilskuddsdelen skulle være på 500 milliarder euro, mens 250 milliarder skulle gis som lån med betingelser.
På forhandlingenes fjerde dag mandag ble det oppnådd enighet om at tilskuddsdelen skal reduseres til 390 milliarder euro og lånedelen økes til 360 milliarder euro.
Mot å gå med på dette får Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike rabatt på EU-kontingenten.
Krisepakken krever nå tekniske forhandlinger blant medlemslandene, samt ratifisering i EU-parlamentet. Det kan skje allerede torsdag.
– Vanskelig, men viktig
Sveriges statsminister Stefan Löfven er fornøyd med enigheten på et EU-toppmøte han omtaler som «vanskelig, men viktig».
Sverige har vært et av landene i den «sparsommelige» gruppa i EU, som ønsket at en større del av krisepakken for økonomisk gjenreising etter koronapandemien skulle gis som lån, og ikke som tilskudd.
– Det har vært harde forhandlinger, konstaterer den svenske statsministeren i en skriftlig uttalelse.
– Det er bra at vi nå har nådd fram til en avtale. Europa står overfor mange utfordringer som vi må ta tak i sammen, og det er viktig at budsjettet er på plass. Med gjenreisningspakken står vi også bedre rustet sammen til å håndtere koronakrisen og de økonomiske konsekvensene, heter det.
Löfven, som fyller 63 år i dag, skal ha en pressekonferanse om toppmøtet klokka 11.
Fornøyd med enighet om koronakrisepakke
– Jeg er svært lettet. Vi lyktes ikke i februar, men det gjorde vi nå. Det er et godt signal, sa Merkel på en pressekonferanse da avtalen var et faktum.
Hun får tilslutning av Frankrikes president Emmanuel Macron.
– Konklusjonene her er virkelig historiske, sa han og føyde til at han er fornøyd med å ha presset på for en solidaritetspolitikk sammen med Merkel.
– Det har vært nødvendig med innrømmelser for å overtale medlemsland som sto i veien for en avtale, sa den franske presidenten, som slo fast at landene har blitt enige om gjenreisningsplan som er stor nok til å være effektiv.
– Det finnes ingen perfekt verden, men vi har gjort framskritt, konstaterte han.
Sammensetningen av krisepakken var det vanskeligste stridsspørsmålet på møtet. Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike krevde i utgangspunktet at det bare skulle gis lån til EU-landene som er hardest rammet av koronakrisen.
Til slutt godtok landene likevel en krisepakke der 360 milliarder euro er lån og 390 milliarder er tilskudd.
-
EU-landene ble tirsdag enige om en krisepakke som skal bidra til økonomisk gjenreisning i EU-land som er hardt rammet av koronapandemien.
-
Pakken består av 360 milliarder euro i lån og 390 milliarder i tilskudd.
-
Pengene skal fordeles av EU-kommisjonen. Land som mottar tilskudd, slipper å betale pengene tilbake.
-
Mottakerne må oppfylle flere betingelser. Krisemidlene må brukes på tiltak som anses for å være i tråd med EUs prioriteringer.
-
For å skaffe midler til pakken vil EU-kommisjonen ta opp lån på vegne av hele EU. Lånebetingelsene vil da bli bedre enn hvis kriserammede enkeltland skulle tatt opp lån på egen hånd.
(Kilder: AFP, DPA, NTB)
