– Det krever mot å innrømme at du ikke alltid er den beste utgaven av deg selv

Det er ikke alt ledere snakker så høyt om. Å innrømme egne svakheter, feilvurderinger eller episoder der du har gått på tvers av egne verdier og idealer kan sitte langt inne.

Personlig nederlag

Lista over egenskaper du skal ha som leder er lang. Du skal gjerne være visjonær og sette retning, tydelig og handlekraftig, lyttende og omsorgsfull. Bare for å nevne noe.

– Virkelighetens ledere gjør ikke alltid de riktige tingene. Noen ganger handler de også i strid med egne idealer og verdier. Det er helt menneskelig, men det er likevel forbundet med skam.

Det forteller Elsebeth Hauge, forfatter av boka Lederskam, som nylig kom ut i Danmark. Hun har egen ledererfaring fra både offentlig og privat sektor, og jobber nå som ledelsesrådgiver.

Foto

Når man ikke lever opp til egne idealer, og frykter å bli avslørt som en dårlig leder, oppleves det som et personlig nederlag, sier Elsebeth Hauge, forfatter av boka Lederskam. Foto: iStock

I boka har hun intervjuet 25 toppsjefer i Danmark, som forteller åpenhjertig, og anonymt, om hva de skammer seg over i livet som leder.

Store norske leksikon definerer skam som «en sterkt ubehagelig følelse av å ha vist en nedverdigende side av seg selv, og dermed avslørt seg selv som et mislykket, udugelig eller umoralsk individ. Skam er nær knyttet til selvfølelsen, og får en til å føle seg liten, med ønske om å skjule seg».

Hauge peker på at det kan være ekstra vanskelig å snakke om svakheter eller feilsteg når man er leder.

– Det er status forbundet med lederrollen. Og den er tett knyttet til deg som person. Når man ikke lever opp til egne idealer og frykter å bli avslørt som en dårlig leder, oppleves det som et personlig nederlag, sier hun.

Virkelighetens ledere gjør ikke alltid de riktige tingene

Hva ledere skammer seg over

– Hva er det som får ledere til å skamme seg?

– Det handler ofte om at de ikke handler i tråd med egne forventninger om hvordan en leder bør være. Det kan være at de lukker øynene for konflikter eller trakassering på jobben, at de favoriserer noen ansatte foran andre eller at de ikke følger opp medarbeidere slik de synes de burde, forteller hun.

Hauge presiserer at ikke all skam er feil.

– Det er ikke noe mål å fjerne all skam i arbeidslivet. Sunn skam er et slags trafikklys som viser oss når vi bør stoppe opp fordi vi er i ferd med å gjøre noe som ikke er akseptabelt. Å kjenne de andres blikk og ha en formening om hva som er «passende» må til for å leve sammen med andre mennesker, sier hun.

Det er ikke noe mål å fjerne all skam i arbeidslivet

Går på bekostning av god ledelse

Den usunne skammen, som er den boka hennes handler om, inntrer når vi blir opptatt av å skjule tanker og handlinger fordi vi er redde for andres fordømmelse.

Både skammen og de forsvarsmekanismene som lett trer i kraft når vi opplever den, kan gå på bekostning av god ledelse, mener Haug.

– Jo mer vi setter i skammekroken og føler at vi må gjemme vekk for å ikke tape ansikt, jo mer begrenser vi vårt eget handlingsrom som ledere, sier hun.

Også en overdreven frykt for å ende i skamfulle situasjoner skaper stress og dårlig ledelse, fordi man bruker tid og krefter på å foregripe kritikk og unngå avvisning framfor det som skaper størst verdi for virksomheten.

Som eksempel nevner hun å bruke tid på å kvalitetssikre en rapport for tredje gang, for ikke å risikere å tas i slurvefeil, mens du egentlig burde brukt tiden på å sette i gang neste prosjekt.

Skam er skamfullt

De færreste ledere vil si at de ofte skammer seg. For skam er i seg selv skamfullt, forteller Hauge.

I en anonym spørreundersøkelse hun gjennomførte blant over 100 ledere i forbindelse med boka spurte hun hvor ofte de skammet seg. Ni av ti sa at de aldri skammet seg i jobbsammenheng. Det tror ikke forfatteren stemmer med virkeligheten.

– Jeg tror ikke de lyver. Men noen ganger handler det om at man ikke vil innrømme skamfølelsen, selv overfor seg selv, sier hun.

I stedet kommer det til uttrykk på andre måter. Flere forsvarsmekanismer kan tre i kraft når folk blir satt i en skamfull situasjon eller hvis de stadig er engstelig for at det kan skje.

Noen ganger handler det om at man ikke vil innrømme skamfølelsen, selv overfor seg selv

Noen reagerer med sinne og angriper den som satt dem i en avkledt situasjon. Andre fornekter at de har blitt avslørt i noe. Noen reagerer med å bli overdrevent selvkritiske. Og andre igjen lar seg styre av skammen ved å unngå alle situasjoner der de kan bli satt i en vanskelig situasjon.

Alle disse forsvarsmekanismene kan gå på bekostning av lederens evne til å bruke egne og andres ressurser på en god måte, forteller Hauge.

– Få øye på din egen skam

Hun mener at åpenhet om egen feilbarlighet og skamfølelse er veien å gå.

– Det ligger masse handlekraft i å få øye på skammen sin, sier hun. Åpenhet i stedet for å skjule ting, gjør oss frie til å velge den handlingen som vil være mest optimal, fordi vi ikke trenger å dekke over skamfulle følelser og egenskaper, sier hun.

Forfatteren mener første bud for å håndtere sin egen skam på god måte er å bli bevisst på at du har den og legge merke til når den dukker opp.

– Det gjelder å få øye på din egen skam, og begynne å observere når du føler skam eller begynner å reagere med typiske forsvarsmekanismer. Hvis du reagerer på kritikk med et motangrep eller ved å avskrive den som sa det, handler det kanskje om at du selv føler deg avkledt og skamfull? sier hun.

Åpen om egne feil

Neste steg er å tørre å snakke med andre om det du ikke er så stolt av.

– Det krever mot å innrømme at du ikke alltid er den beste utgaven av deg selv. Men tør du å dele ubehagelige opplevelser du skammer deg over med kollegaer, blir de lettere å takle, sier hun.

Skammens paradoks er ifølge forfatteren at man tror man vil bli avvist hvis man forteller om det man skammer seg for. Dermed får man ikke den forståelsen og aksepten som kunne fjernet skammen.

Det følger nemlig mye godt i kjølvannet av å være åpen om egne feil, utilstrekkeligheter og egenskaper man ikke er så stolt av, forteller Haug.

– Ofte vil du oppleve at kollegene dine kjenner seg igjen, at de har opplevd eller tenkt noe lignende. Er dere mer ærlige om at dere ikke alltid har styr på alt, og snakke åpent om egen skam, kan dere begynne å støtte og hjelpe hverandre på en ny måte, sier hun.