Derfor er Forsvaret gode på ledelse

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har skrevet bok om ledelse – basert på sine egne erfaringer etter et langt yrkesliv med en rekke ulike lederstillinger i Forsvaret.

Hvorfor blir Forsvaret og «det militære» så ofte trukket fram når det snakkes om ledelse på generell basis. Vi stilte spørsmålet til professor og ledelsesforsker Tom Karp, ved Høyskolen Kristiania.

– Det Skyldes nok at Forsvaret har et veldig bevisst forhold til ledelse. De har drevet med det i hundrevis av år, har sine modeller, sine verktøy, sin meget grundige ledertrening. Ligger mye mer i deres ledelseskultur enn hos de fleste andre, sier Karp.

Mye har sitt utspring fra Forsvaret

– Har «resten av samfunnet» noe å lære av «militær ledelse»?

– Ja, det tror jeg nok. Hvis vi glemmer at oppdraget er helt forskjellig. Flere ledelsesteorier/-konsepter har sitt utspring i Forsvaret. For eksempel, i vår tid med mye usikkerhet, var Forsvaret tidlig ute med modeller som tar hensyn til at virkeligheten er usikker, ustabil og ikke alltid kan forutsies, modeller som handler om lede i tider med stor usikkerhet, forklarer Karp.

Man er mer opptatt av hva man sammen skal få til, enn av detaljstyring og kontrol

– En av de første som tenkte i disse baner, var den prøyssiske generalen og strategen Carl von Clausewitz. Han brakte i sin tid psykologi og filosofi inn i ledelsesfag generelt og krigsteori spesielt, fortsetter han.  

For nesten 200 år siden hevdet Clausewitz at ledelse er å lede i situasjoner preget av friksjon. Med friksjon mente von Clausewitz en virkelighet som er annerledes enn den planlagte. Hans teorier er skrevet for militære ledere i en annen tid og han skisserer andre rammebetingelser enn det som møter ledere i et sivilt organisasjonsliv.

– Allikevel hadde von Clausewitz relevante tanker om hva ledere bør gjøre når «kartet ikke stemmer med terrenget», sier Tom Karp.

– Hadde von Clausewitz publisert sine tanker i vår tid, hadde de antageligvis vært en del av det som betegnes som kompleksitetsvitenskap, påpeker ledelsesforskeren.l

Intensjonsbasert ledelse

Et annet eksempel av nyere art på at Forsvaret går foran, er ifølge Tom Karp det som kalles intensjonsbasert ledelse, det vil si å lede med å gi hensikt og intensjoner, men slippe opp når det gjelder midler og hvordan en oppgave løses. Dette er jo for øvrig et av hovedelementene i Eirik Kristoffersens bok.

– Man er mer opptatt av hva man sammen skal få til, enn av detaljstyring og kontroll. Man har tro på at den enkelte ansatte kan gjøre sine prioriteringer innenfor overordnede rammer. Det er en tro på autonomi, at ansatte ikke bare aksepterer, men tar personlig ansvar. Det er en tro på evnen til å frigjøre kreativitet og skaperkraft, framhever Tom Karp.