Der verdiene fra Hans Nielsen Hauge lever videre

Men først litt om Hauge selv.

Hans Nielsen Hauge beredte grunnen for det som seinere ble indremisjonen. Han er også en av landets fremste seriegründere og har heltestatus i NHO. Hauge fikk avgjørende betydning for framveksten av småindustri landet over fra begynnelsen av 1800 tallet. Han bidro også til en folkereisning som fortsatte ut over århundret og ledet fram til at folket tok makten og gjorde statens embetsmenn til sine tjenere, ikke ens herrer.

Hans Nielsen Hauge ble sett på som en opprører, en samfunnsfiende. For bøndene tente han håpets gnist, ga livet ny mening og skape tro på at endring var mulig.

Utfordret presteskapet

Foto

Lars Stenerud viser fram fabrikken hans farfar startet. – Det er mange av oss som i dag driver næringsvirksomhet i kommunen som kommer fra haugianerslekter. De verdiene som haugianerne sto for føres videre, sier han. (Foto: Magne Lerø)

Da Hauge startet sin virksomhet i 1796, forbød «Konventikkelplakaten» andre enn prestene å forkynne offentlig. Det brydde ikke Hauge seg om. Han holdt andakter der han slapp til, og hans tilhengere fortsatt å møtes til oppbyggelige samlinger der de både ba, leste Bibelen og forkynte for hverandre.

Kongen i København mottok 185 klager fra presteskapet og 44 fra embetsmenn i Norge over den religiøse lovbryteren som samlet trasket mer enn 1500 mil på egne bein landet over for å forkynne og få bønder til å starte næringsvirksomhet. Han ble kastet i fengsel 11 ganger. I løpet av 10 år klarte myndighetene å ta knekken på ham fysisk, men hans meninger og overbevisning fikk de ikke has på.

Han trakk seg tilbake til gården sin på Bredtvet i Oslo der han døde 51 år gammel. Da hadde han rukket å gi ut 44 bøker og lengre skrifter. Hauge tente en gnist. Den lot seg ikke slukke.

Hauge sto i en pietistisk tradisjon. Det var et alvor over livet. De ti bud skulle følges. En kristen skulle være til å stole på og tiden skulle brukes fornuftig. For Hauge var arbeid en hellig plikt. Han var i besittelse av en usedvanlig virketrang. Mens han travet rundt i, strikket han, og han deltok i det daglige arbeidet på de gårdene han besøkte.

Hauge var en predikant i arbeidsklær, en opprører som forkynte fredens evangelium, en lovbryter som påla sine tilhengere å holde seg strengt til Guds lov.

Bedrifter poppet opp

En av Hans Nielsen Hauges venner kjøpte etter Hauges råd et boktrykkeri i Kristiansand i 1799, en annen startet opp en papirfabrikk på Eiker etter råd fra predikanten. Det ble etablert saltkokerier og verksteder der Hauge dukket opp. Han fungerte som motivator for folk med virketrang. Han oppfordret folk som hadde midler til overs om å starte næringsvirksomhet eller hjelpe andre til å komme i gang.

Hauge tok selv handelsborgerskap i Bergen i 1801 og begynte å drive handel i Nordland. Slik ville han sikre et økonomisk grunnlag for sin virksomhet. Overskuddet brukte han til å etablere nye industriforetak

Protestantisk sinnelagsetikk

Haugianerne satte tydelige spor etter seg i norsk samfunnsliv utover på 1800 tallet. Idealene om gudstro, næringsvirksomhet og samfunnsansvar ble ført videre i generasjoner. Gudsfrykt med nøysomhet var idealet.

Ifølge den tyske sosiologen og økonomen Max Weber er den protestantiske sinnelagsetikken, gjerne i en pietistisk støpning, en avgjørende forutsetning for fremveksten av kapitalismen i den vestlige verden. Idealene om nøkternhet og ansvarlighet førte til at midler ble investert i ny, byggende virksomhet framfor å bli sløst bort. For Hans Nielsen Hauge ga arbeid og gudstro livet mening. Lediggang så han på som roten til alt ondt.

Spor av Hans Nielsen Hauge

200 år seinere er det ikke slik at bedriftsledere betegner seg som haugianere. Men over alt i Norge finnes det spor av Hans Nielsen Hauges virksomhet. Et av de stedene haugianerne kom til var Rauma.

– Det er mange av oss som i dag driver næringsvirksomhet i kommunen som kommer fra haugianerslekter. De verdiene som haugianerne sto for føres videre. Derfor gir det mening å si at vi den dag i dag ser spor av det haugianerne betydde mange steder i landet.

Det sier Lars Stenerud. Han er administrerende direktør og sentral på eiersiden i to bedrifter på Åndalsnes, som er sentrum i Rauma. Den ene er madrassfabrikken Wonderland. Det er bygda mest kjente merkevare. Den andre er plastfabrikken Plasto.

Det bor ikke mer enn ca 7500 mennesker i kommunen. Her er det flere titalls bedrifter med omsetning fra et par millioner til flere hundre millioner i året. Det finnes knapt arbeidsledighet, og det er fast ansettelse som gjelder, ingen innleid arbeidskraft. 72 prosent av befolkningen arbeider i privat virksomhet.

Ellers er Rauma kjent som et yndet sted for de som er glade i friluftsliv. Her har de lakseelven Rauma, Trollveggen, Trollstigen og Mannen. En kommer til Åndalsnes med Raumabanen ellers tar det en drøy time med bil fra flyplassen i Molde.

Rauma er en stolt og selvbevisst kommune. Det er få her som plages av at kommunen er for liten i forhold til regjeringen kriterier for å være egen kommune.  Men å slå seg sammen med Molde, er ikke aktuelt. De skal klare seg alene.

Fremtiden

Lars Stenerud er ikke bekymret for framtiden.

– Det finnes alltid muligheter. Men hvis vi lener oss tilbake og tror alt kan fortsette som før, kan det gå galt før vi vet ordet av det. Derfor er innovasjon og effektiv utnyttelse av ny teknologi avgjørende, ikke bare for oss her i Rauma, men for norsk næringsliv over alt, sier han.

Stenerud er selv «plastingeniør» og har engasjert seg sterkt innen forskning og nyskaping. Han samarbeider med NTNU og SINTEF om flere prosjekter. Plasto har en omsetning på vel 70 millioner, og aktiviteten knyttet til forsknings- og innovasjonsprosjekter utgjør 17 prosent av omsetningen.

Han viser oss inn på fabrikken hans farfar startet. Det er lørdag ettermiddag. Her er det full aktivitet, men ikke et menneske å se. Robotene jobber for fullt hele helgen igjennom. Det er en som har hjemmevakt i tilfelle noe uventet skulle skje.

Stenerud forklarer at han han tre ganger så mange roboter som ansatte i produksjonen.

– Ser du du den roboten der. Her har vi funnet en smart løsning. Den klargjør elementet til oppdrettsnæringen på halve tiden av de kinesiske konkurrenter bruker. Derfor er vi konkurransedyktige.

– Plast produseres av olje, hvor lenge kan det fortsette?

– Plast hører framtiden til. Det er en del av løsningen. Som for aluminium er fotavtrykket størst når en lager råvaren. Når den siden omdannes til nye produkter, er fotavtrykket mye mindre. Vi produserer produkter av plast som kan resirkuleres minst ti ganger. Og noe av den plasten vi produserer skal vare i 1000 år for spesielle behov.

Stenerud er engasjert i næringsministerens topplederforum for bedriftsledere og sitter i et av innovasjonsutvalgene i EU.

– Vi kan ikke bare holde oss i bedriften, selv om det alltid er mer enn nok å gjøre her. Jeg er opptatt av å få impulser fra andre og bygge nettverk. Vi må dele kunnskapen. Det meste av det vi holder på med er ikke hemmelig.

Kommunen er på lag

Lars Stenerud forteller at næringslivet i Rauma kommune er opptatt av å bygge nettverk. Kommunen har ikke en næringssjef slik mange andre kommuner har. De har dannet en kontaktgruppe der alle bedriftene er med. Ledelsen av næringslaget går på omgang. Stenerud har tidligere vært leder.

– Kommunen er på lag med næringslivet, og vi er lag med kommunen. Slik må det være.

Bedriftslederen er også opptatt av å benytte hverandres kompetanse. Et eksempel på dette er Wonderlands kortreiste underleveranser. På Plasto produserer de plastkomponenter som skal brukes i sengene, Recticel produserer skumgummi som er sentralt i en god madrass og i nabobygda produserer Måndalen Trevare rammene for sengene. På Åndalsnes har de også et reklamebyrå som bidrar til markedsføring av produktene de produserer.

– Kvaliteten må være god og prisen riktig. Vi går ikke over bekken etter vann.

Stenerud nevner også eksempler bedriftseierne har gått sammen om å investere i bedrifter som får problemer.

– Konkurransen er steinhard. Noen bedrifter får problemer fordi markedet endrer seg. Da er det ikke sikkert det er noe å gjøre. Men om vi har tro på at en bedrift som får problemer kan reise seg igjen, forsøker vi å hjelpe til.

– Ikke alle bedrifter kan overleve. Noen må dø. Da kan en starte nye. Det finnes alltid muligheter for den som vil jobbe hardt, skikkelig og målrettet. Det er flere bedrifter som er startet opp i Rauma de seinere årene.

– Hans Nielsen Hauges ånd svever over vannene?

– Hans virketrang og nøkternhet er i alle fall et forbilde for meg og for flere bedriftsledere her.