Ber aksjonærene bli hjemme

Fra mars til mai er det høysesong for generalforsamlinger i norske aksjeselskaper.

Generalforsamlingen er det øverste beslutningsorganet og et årlig ritual alle aksjeselskaper er lovpålagt å gjennomføre før utløpet av juni. Aksjeeierne har rett til å delta for å behandle årsregnskapet, årsberetning, utdeling av utbytte og eventuelt andre saker.

Digitale generalforsamlinger

Akkurat da de første generalforsamlingene skulle startet i år traff koronakrisen Norge og myndighetene ba folk ikke samle mange mennesker på et sted.

Selv om variasjonen er stor, kan noen av generalforsamlingene ha et oppmøte på flere hundre deltakere. Dermed har mange selskaper måttet tenke nytt om gjennomføringen.

Resultatet har vært ulike varianter av digitale generalforsamlinger.

Muligheten til å gjennomføre elektroniske generalforsamlinger har ligget der lenge. Ifølge aksjeloven kan selskapene gjennomføre såkalte «forenklede» generalforsamlinger der det ikke kreves fysisk oppmøte, så lenge alle aksjonærene samtykker.

Bes stemme på forhånd

På grunn av koronakrisen bestemte regjeringen at styrene selv kan ta beslutningen om å gjennomføre digitale generalforsamlinger, så lenge det gjøres en betryggende saksbehandling der alle aksjonærer får mulighet til å delta og stemme.

Det er likevel ikke mange aksjeselskaper som har gjennomført heldigitale generalforsamlinger i år.

– Koronakrisen kom nok litt for brått på, rett før generalforsamlingene. De fleste hadde allerede planlagt ordinære generalforsamlinger. Derfor oppfordret de heller aksjonærene til å sende inn sine stemmer i forkant i stedet for å møte opp fysisk, forteller fagleder for næringsjus i NHO, Halvor E. Sigurdsen.

Muligheten til å forhåndsstemme er vanlig ved generalforsamlinger i børsnoterte selskaper, men har altså blitt tatt i bruk mye mer nå som folk oppfordres til ikke å møte opp på generalforsamlingene.

Vil noen påvirke andres stemmegivning må de bekjentgjøre sine standpunkter i forkant av møtet.

Koronakrisen kom nok litt for brått på, rett før generalforsamlingene

Andre debattbetingelser

Mange av de store aksjeselskapene overfører generalforsamlingen direkte på nett, slik at aksjonærene kan følge med på det som skjer.

– Kan dette gå på bekostning av meningsutvekslingen i generalforsamlingene og føre til andre vedtak?

– Det blir jo en litt annen dynamikk hvis aksjonærene nå må argumentere for sine standpunkter i forkant av møtet, og de fleste skal avgi stemme på forhånd, sier Sigurdsen.

Han tviler likevel på at det får stor betydning for beslutningene som tas.

– Mange selskaper har en dominerende aksjonær uansett, og det er ikke så ofte det er kontroversielle saker med stor uenighet. Men det hender det blir debatt, for eksempel om styrevalg eller kompensasjon til ledelsen, og da blir det jo litt andre betingelser for diskusjonen.

Det hender det blir debatt, for eksempel om styrevalg eller kompensasjon til ledelsen

Orkla ber aksjonærene avstå fra oppmøte

Orkla er et av selskapene som har frarådet aksjonærene å møte opp på generalforsamlingen som avholdes 16. april.

«Aksjonærene anmodes å benytte mulighetene til å forhåndsstemme eller gi fullmakt, som nærmere beskrevet i innkallingen, og så langt som mulig avstå fra fysisk oppmøte» skriver de på sine nettsider.

Selskapet strømmer generalforsamlingen på nett, men skriver at de vil gjøre den så kort og konsis som mulig. For de som møter fysisk vil de iverksettes nødvendige smitteverntiltak.

Heldigitale løsninger lengre frem i tid

Det finnes også løsninger for å gjøre generalforsamlingene heldigitale, der avstemningen foregår på nett i et direkteoverført møte. Men det krever mer avanserte digitale verktøy, forteller Sigurdsen.

– Du må forsikre deg om at det faktisk er aksjonærene som stemmer, så det krever en trygg pålogging og løsninger som mange selskaper ikke har tatt i bruk ennå.

Det krever løsninger som mange selskaper ikke har tatt i bruk ennå

Han viser til at muligheten for elektroniske generalforsamlinger er noe EU har vært opptatt av. Med stadig mer internasjonale selskaper er det et større behov for å gi aksjonærer som sitter i andre land muligheten til å delta.

– Det kan godt være at noen selskaper velger å ta i bruk dette senere, når de får litt mer tid på seg, sier han.