6 tilnærminger til problemløsing i usikre tider

De er nysgjerrige
De beste og mest kreative problemløserne er nysgjerrige på alle deler av et problem, ifølge Conn og McLean. De stiller spørsmål med en nysgjerrighet som minner om den vi finner hos små barn: Hvorfor er det slik? Og – hvorfor er betingelsene rundt og antagelsene våre som de er? Som voksne har vi en tendens til å stole på erfaringer og det vi tror vi vet fra før. Resultatet kan bli at vi ikke søker bredt nok for å finne roten til problemet, og dertilhørende svar. Én teknikk for å få flere mulige løsninger på bordet, er å sette spørsmålstegn bak de første antagelsene og løsningsforslagene som kommer opp. En annen er å dele inn i grupper, for så å be dem om å argumentere imot de første forslagene.

De er åpne for at det kan være flere svar på tingene
Vi tenker gjerne at briljante problemløsere finner svarene med en gang, men i virkeligheten handler god problemløsing om mye prøving og feiling, erfarer konsulentene. Det vil si man må tolerere tvetydighet – at det kan være flere svar på tingene. Å stole på magefølelsen og tenke at man har et sikkert svar, kan bære galt av sted.

De ser verden fra flere synsvinkler
De som er flinke til å forutse hva som vil skje, ser gjerne saken fra ulike synsvinkler. Ikke nøy deg med å nærme deg problemet med ved å snakke med folk som er «innenfor». Ta også kontakt med folk og bransjer som er «utenfor». I tillegg til å snakke med kunder og leverandører, kan det være nyttig å snakke med folk i andre, men relaterte bransjer.

De eksperimenterer mye
De flinkeste i problemløsingsklassen bruker ikke bare data som finnes fra før. De skaper sine egne, unike data. De bruker ulike statistiske metoder og tester, og de eksperimenterer. En vanlig måte å tenke på her, er at det er lurt «å feile raskt». For eksempel kan man raskt fange opp misnøye hos kunder gjennom kundetester. Hvis det er vanskelig å gjennomføre eksperimenter, se på hva andre gjort andre steder, for eksempel i ulike byer som er sammenlignbare i størrelse. Hva fungerte, hva fungerte ikke?

De vet at de smarteste folkene ikke befinner seg i rommet
Her siterer Conn og McLean en av forfatterne av boken «Strategy Beyond the Hockey Stock». Konsulentselskaper lever riktignok selv av å hjelpe bedrifter med problemløsing, så da er det kanskje ikke så rart at de råder ledere til å invitere de smarteste utenfor eget hus til å samarbeide med deg. Eksempelet de bruker, er imidlertid et transportselskap. De var bekymret over de store kostnadene de hadde i tilknytning til all den tiden bilene stod stille, fordi det måtte skiftes dekk. De valgte å søke utenfor sin egen bransje, hos Formel 1- konkurranseteam, for å få tips til nye ideer. Ulempen med å lete utenfor egne dører, er selvfølgelig at det kan ta tid og bli dyrt. Du kan også risikere å måtte pløye deg igjennom mye irrelevant info før du finner det du trenger. Men poenget er, ifølge konsulentene, at det kan være lurt å trekke på andre erfaringer og annen ekspertise enn den du har selv.

De viser og forteller
Til slutt minner konsulentduoen om kraften i god og visuell historiefortelling. De oppfordrer til å vise hva problemet er og til å bruke historiefortelling, for slik å vekke assosiasjoner og engasjement – og bidra til faktisk handling. For å få noe til å skje, er gjerne en kombinasjon av logiske og følelsesmessige argumenter det som virker sterkest.