Fizkes/Istockphoto
3 myter som gjør at folk vegrer seg for å spørre om hjelp på jobben
LEST OM LEDELSE. Det er mange grunner til å la være å spørre om hjelp.
Vi kan være redde for å miste ansikt, bli avist, være for påtrengende på andre som har det travelt eller kanskje frykter vi at vi legger beslag på verdifulle ressurser.
Dette skriver Vanessa K. Bohns – førsteamanuensis i organisasjonsadferd ved ILR School ved Cornell University – i et innlegg hos Harvard Business Review.
Hun tror vegringen for å be om hjelp har vokst seg større under pandemien, men viser samtidig til at hun tror at flere er mer innstilt på å støtte andre.
Hun oppfordrer ledere og andre til å skape en kultur hvor det er greit å spørre om hjelp, og minner om det hun har kalt tre myter – avdekket i ulike studier – som gjør at folk lar være å spørre om hjelp.
- Myte 1: Hvis du spør om hjelp, mister du ansikt
Man kan tenke at det å spørre om hjelp er å vise inkompetanse og svakhet. Det kan stemme at man d viser sårbarhet og synliggjør noe man ikke kan, men Bohn argumenterer med at sjansen for at folk dømmer oss negativt når vi spør om hjelp er mindre enn vi tror. Hun viser blant annet til en studie som viste at det å spørre om hjelp til en enkel oppgave ikke svekket andres syn på kompetansen til den som trengte hjelp. Hvis man spurte om noe som var vanskelig, ble man til og med opplevd som mer kompetent.
- Myte 2: Jeg blir avvist hvis jeg spør om hjelp
Vi tror andre har så mye å gjøre at de ikke kan hjelpe, noe som kanskje har forsteket seg nå under pandemien. Bohns viser på sin side til at forskning som har vist at folk overrasker både når det gjelder hvor villige de er til å hjelp og hvilken innsats de er villige til å legge ned for å hjelpe andre.
- Myte 3: De sier de vil hjelpe, men misliker å gjøre det
Vi har en tendens til å være opptatt av hva det å hjelpe koster den andre, men overser fordelene ved å hjelpe en kollega. Bohns viser til studier som finner at det å gjøre noen en tjeneste skaper gode følelser hos den som hjelper. En annen fordel, både for den som får hjelp og den som hjelper, er at det knyttes sosiale bånd.
Skulle du likevel få nei når du spør om hjelp, ikke tolk det som om det er noe negativt med deg selv, det du spør om eller den andres villighet til å hjelpe, råder Bohns.
Hun mener et «nei» som regel et resultat av omstendighetene. Hvis du spør på et annet tidspunkt, eller spør noen andre, så får du sannsynligvis hjelp.
Kohns mener av vi under pandemien bør være mer, og ikke mindre, komfortable med å spørre om hjelp – pluss akseptere det å få hjelp.
