Alexis Tsipras tilhører det venstreorienterte partiet Syriza og har vært statsminister i Hellas siden 2015. Søndag er det valg, og da tyder mye på at høyresiden overtar makten.
Tsipras sliter i forkant av det greske valget
Hellas' statsminister Alexis Tsipras smykker seg med å ha stablet landets økonomi på beina igjen. I tillegg oppnådde han nylig en stor diplomatisk triumf ved å få slutt på den mangeårige striden med landet som nå heter Nord-Makedonia.
Likevel kan begge bragdene ironisk nok koste ham seieren i det kommende valget søndag 7. juli. Meningsmålingene viser nemlig at Tsipras og hans venstreorienterte parti Syriza sliter i forkant av valget. Det borgerlige opposisjonspartiet Nytt Demokrati (ND) og partileder Kyriakos Mitsotakis har nå en oppslutning på 36 prosent, mens Syriza har 27 prosent, ifølge meningsmålinger.
ND ligger dermed an til å kapre mellom 155 og 164 av de til sammen 300 plassene i den greske nasjonalforsamlingen, avhengig av de andre partienes resultater.
Økonomiske utfordringer
Tsipras' regjering har de siste årene foretatt en rekke innstramminger for å hindre sammenbrudd i den sterkt gjeldstyngede greske økonomien, innstramminger som har ført til stor frustrasjon og langt mer fattigdom i Hellas.
Tsipras gikk nylig ut med løfter om skattekutt og mer penger til greske pensjonister, noe enkelte velgere fnyser av fordi de mener det kun er valgflesk etter år med kuttpolitikk styrt fra Brussel.
Veksten i den greske økonomien har imidlertid vært bedre enn ventet, og landet har omsider kunnet gjøre comeback på finansmarkedene. Fremtidige overskudd vil imidlertid fortsatt måtte brukes til å betale ned den skyhøye statsgjelden.
Høyere gjeld i dag
– Tsipras ser ikke ut til å gå lei av å si det samme om og om igjen. I 2015 tok hans regjering makten over et land som var konkurs. Han glemmer å nevne at den greske gjelden er høyere i dag enn det den var da, skrev den konservative avisen Kathimerini forrige uke.
Tsipras' rival Mitsotakis i ND frister velgerne med en rekke reformer innen blant annet utdanning, administrasjon og rettssystemet. I tillegg lover han en stabil økonomisk vekst og en «større andel av kaka» – et løfte Tsipras også har kommet med, men ikke klart å holde.
I motsetning til Syriza hadde ND regjeringsmakten i noen av årene før finanskrisen, men partiet har likevel greid å riste av seg fortiden. Sosialdemokratiske PASOK derimot, som hadde makten da finanskrisen rammet i 2011, har krympet til et lite parti.
Navnebytte og fredsprisnominasjon
Tspiras har, sammen med sin nord-makedonske motpart Zoran Zaev, blitt nominert til årets Nobels fredspris. De to fikk i februar slutt på en 28 år lang betent konflikt, da Makedonia endret navn til Nord-Makedonia.
Men en spørreundersøkelse viser at sju av ti grekere anser kompromisset som «et forræderi». Flertallet mener navnet Makedonia kun kan brukes som navn på Hellas' nordligste provins. Kompromisset kan ha vært spikeren i kista for Tsipras' popularitet blant det greske folket, samtidig som han får ros internasjonalt.
Betent migrantsituasjon
Et annet tema som preger det kommende valget er flyktningkrisen og de overfylte leirene på greske øyer. Rundt 500.000 mennesker ankom Hellas mellom 2015 og 2016. De fleste kom via sjøveien til de greske øyene Lesvos, Samos, Chios and Kos.
På Samos lever det i dag 3.000 asylsøkere i en liten leir som egentlig kun er beregnet på 650 personer. Blant lokalbefolkningen vokser misnøyen med den sittende regjeringen.
– Det er som om EU har besluttet å gjøre Samos om til et lager for menneskesjeler. Men hovedsakelig er det stor skuffelse over den greske regjeringen, som ikke har greid å håndtere situasjonen, sier en talsmann for de lokale myndighetene på øya.
-
Venstrepartiet Syriza, ledet av Alexis Tsipras, vant valget i Hellas i januar 2015 med løfter om å reforhandle kravene fra landets kreditorer og få på plass en avtale med EU om å slette gjeld.
-
Bakgrunnen er at Hellas det siste tiåret har vært preget av den økonomiske krisen som oppsto i 2009 på grunn av svulmende statsgjeld og store budsjettunderskudd.
-
Siden 2010 har landet fått til sammen 289 milliarder euro i lån fra andre medlemsland i EU og internasjonale institusjoner.
-
I bytte mot kriselånene har landet måttet gjennomføre omfattende reformer, deriblant reform av offentlig sektor, av bankvesenet, skattereformer, arbeidsmarkedsreformer, pensjonsreformer og privatiseringer.
-
Tsipras' regjering fikk fornyet tillit ved et nyvalg i september 2015, selv om den hadde gått med på kreditorenes krav, etter at de først var blitt forkastet i en folkeavstemning.
-
Den siste programperioden av kriseprogrammene ble avsluttet 20. august 2018.
-
Tsipras har også møtt stor motstand på hjemmebane etter at han i april 2018 inngikk en avtale om å avslutte en langvarig navnestrid med nabolandet Makedonia, som gikk med på å skifte navn til Nord-Makedonia. Mange grekere mener dette ikke er godt nok, og mener at nabolandet i nord fortsatt prøver å tilrane seg navnet på en gresk region og den historiske arven etter Aleksander de store.
