Staten vil foreslå nullvekst eller kutt i styremedlemmers kompensasjon

Staten skal bli tydeligere på når styremedlemmers godtgjørelse blir jekket opp og når den blir redusert.

I sommer krevde generalsekretær i Norsk institutt for styremedlemmer Gro Brækken at godtgjørelsen for å sitte i et styre i en statsbedrift, måtte heves.

– Styregodtgjørelsene er altfor lave, særlig for styrelederne. Vi mener styrelederne bør tjene minst det dobbelte av styremedlemmene, og økes kraftig i de i børsnoterte selskapene, uttalte hun til Dagens Perspektiv i juni.

• LES OGSÅ | Krever høyere styrehonorarer i statsbedriftene

I Statens eierskapsmelding som ble lagt frem fredag, svarer departementet delvis på kritikken med et eget kapittel om styrets godtgjørelse.

Her heter det at en av statens viktigste oppgaver er å sørge for kompetente og godt sammensatte styrer som bidrar til måloppnåelse.

Prinsippene som skal legges til grunn er at godtgjørelsen reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

Det skal normalt sees hen til sammenlignbare norske selskaper.

I meldingen heter det videre at godtgjørelsen skal ligge på et moderat nivå - ikke høyere enn nødvendig for å bidra til relevant og god kompetanse i styret, samt reflektere styrets ansvar og arbeidsmengde.

Samtidig er det klart at man i departementet har fått med seg kritikken og ønsker å komme den imøte.

At styrearbeid blir stadig mer omfattende og krevende, er eksplisitt nevnt: «Styrets tidsbruk har økt og vil trolig øke fremover».

Det legges også frem mer konkrete handlingsregler for hvordan staten skal gå frem på området.

• Alminnelig lønnsvekst. Staten vil normal foreslå eller støtte at veksten i godtgjørelsen er i tråd med alminnelig lønnsvekst i Norge der staten vurderer at godtgjørelsen til styret er på et riktig nivå.

• Over alminnelig lønnsvekst. Staten vil foreslå eller støtte en større økning dersom godtgjørelsen vurderes å ligge for lavt. Dette innebærer at det kun er aktuelt med økninger i godtgjørelse som er vesentlig høyere enn alminnelig lønnsvekst der det er nødvendig.

• Under alminnelig lønnsvekst. Staten vil foreslå eller støtte nullvekst der godtgjørelsen vurderes å ligge for høyt. Det kan også være tilfeller hvor det er grunnlag for å redusere godtgjørelsen, for eksempel dersom selskapets virksomhet eller kompleksitet reduseres vesentlig.

Dette er formuleringer som ikke går igjen i den forrige Eierskapsmeldingen fra 2014. Der heter det også at kompensasjonen skal være «riktig», men man går ikke så langt som å true med verken nullvekst eller reduksjoner.

Hvilke styremedlemmer som ligger an til kutt i godtgjørelsen går ikke meldingen inn på. Men en gjennomgang fra tidligere i år avdekket at det var betydelige variasjoner i kompensasjonen.

Godtgjørelsen til styret samlet økte mer enn den alminnelige lønnsveksten i de fleste av de største børsnoterte statlige virksomhetene fra 2017 til 2018.

Unntaket var DNB og Entra som hadde negativt vekst. Den sterkeste veksten var det styret i Telenor som hadde. Der økte den samlende styregodtgjørelsen med 22 prosent til 5,4 millioner kroner fordelt på de 11 medlemmene.