Skjebnedag for Johnson og Hunt

Partimedlemmene har hatt én måned på å bestemme seg for om de vil ha den sittende utenriksministeren eller hans forgjenger som fremtidig partileder og statsminister. Alt tyder på at det blir den utstudert rufsete Boris Johnson, tidligere utenriksminister og London-ordfører, som overtar vervet etter Theresa May.

Halvannen måneds maktkamp

Kampen om ledervervet startet i juni, da May varslet sin avgang. Før det hadde hun gjort flere forgjeves forsøk på å få Parlamentet til å vedta utmeldingsavtalen hun forhandlet fram med EU. Ti kandidater ble til to etter interne avstemninger i den konservative parlamentsgruppen, og nå avgjøres altså den siste duellen: Johnson mot Hunt.

Valget står mellom to kandidater med lignende bakgrunn – privilegert oppvekst, perifert slektskap til kongehuset, privatskole og Oxford-utdannelse – men svært forskjellig stil. Der Hunt er en utholdende politiker som er mild og behersket i tonen, er Johnson tidvis klossete og uvøren – både i fremtoning og ordbruk.

– Han vil klare seg fint

Kritikere mener Johnson ikke klarer ta inn over seg nyansene i brexit-prosessen og har stilt spørsmål ved hans evner til å håndtere detaljene i tidligere jobber.

– Hvis han har bra folk rundt seg, vil han klare seg fint, sier 67 år gamle Sue Busby til nyhetsbyrået AFP. Hun er Johnson-supporter og en del av grasrota i partiet som er ventet å stemme ham fram til toppvervet. Folk som jobbet sammen med Johnson da han var ordfører i hovedstaden, sier han er flink til nettopp å omgi seg med flinke folk.

– Selv om det er klart at det er han som er sjefen, og at det er hans visjon, er han flink til å delegere, sier Victoria Borwick, som var varaordfører i tre år.

Deal or no deal

Politisk er den viktigste forskjellen hvordan de forholder seg til brexit. Både Hunt og Johnson vil reforhandle Mays avtale med EU, men svaret fra unionen har hele tiden vært at det ikke er aktuelt med omfattende endringer. Begge kandidatene gjør det også klart at utmeldelsen fra EU uansett skal gjennomføres, men de har ulik tilnærming.

Johnson var en av de tydeligste profilene på brexit-siden i folkeavstemningen for tre år siden og har flere ganger gjort det klart at den seneste utmeldingsfristen er absolutt. Han vil heller forlate unionen uten en avtale 31. oktober enn å utsette brexit enda en gang.

Hunt utelukker heller ikke en såkalt hard brexit, men er ikke like kategorisk når han snakker om tidsplanen. Han er villig til å be om en midlertidig utsettelse dersom han innser at en ny avtale er innen rekkevidde, men ikke innen fristen.