På dette instituttet har de flere kvinner i ledergruppa enn menn

Denne uken presenterte Forskningsrådet 12 konkrete anbefalinger og tiltak for å øke kvinneandelen i akademia.

Den første anbefalingen gjelder lederengasjement. Den klare oppfordringen er at ledere må ta ansvar, vise vilje og ha tydelige ambisjoner for å lykkes.

Leder for Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, Åse Johnsen, er klar på at alle ledere har et ansvar for å se alle sine medarbeidere uavhengig av kjønn.

I hennes ledergruppe er det for øyeblikket fire kvinner og en mann, men tidligere har de hatt flere menn i ledergruppen.

– Mitt ansvar er å få rett person på rett oppgave uansett kjønn, sier hun.

Balanse blant professorene

Foto

Instituttleder Åse Johnsen. (Foto: Universitetet i Bergen)

På Institutt for fremmedspråk er fordelingen mellom mannlige og kvinnelige professorer helt jevn. De har likevel noen flere kvinnelige ansatte enn mannlige og derved også flere kvinnelige førsteamanuenser.

– Det er et lederansvar å jobbe for at alle får tid til å forske og kvalifisere seg til professor, og inkludere karriereveiledning i medarbeidersamtaler. Likeledes å oppfordre alle til å jobbe målrettet mot å søke opprykk til professor, sier Johnsen.

Hun anbefaler gode rollemodeller og mentorordninger som gode verktøy.

I mange arbeidslivsundersøkelser er det ofte vist til at det viktigste for medarbeidere er å bli sett.

– Det er viktig å bli sett og verdsatt for den arbeidsinnsatsen man gjør, uavhengig av om det er vitenskapelige eller administrativt ansatte.

Hun er tydelig på at hennes ansvar er å få rett person på rett oppgave uansett kjønn.

Ujevn fordeling

Kun 31 prosent av norske professorer er kvinner, til tross for at over 50 prosent av vitenskapelige ansatte er det.

Kvinner utgjør i dag et flertall blant studenter og stipendiater og nær halvparten av det vitenskapelige personalet, men det er en dramatisk nedgang i andel kvinner jo høyere oppover i stillingshierarkiet man kommer.

Mitt ansvar er å få rett person på rett oppgave ­uansett kjønn

Denne uken lanserte Forskningsrådet 12 anbefalinger og tiltak for å bedre kjønnsbalansen i toppen av akademia. Den viktigste handler om lederengasjement.

– Det er et paradoks at det er så vanskelig for kvinner å bli professorer i likestillingslandet Norge. Selv om utviklingen har sneglet seg av gårde i riktig retning de siste årene må det konkrete planer og handling til for å skape bedre kjønnsbalanse. For vi har ikke tid til å vente på at dette skal gå seg til av seg selv, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Ledere må engasjere seg

– Universitetslederne må ta mer ansvar for den manglende kjønnsbalansen. Det er helt avgjørende at ledere på alle nivåer er engasjerte i denne problemstillingen og det må starte på toppen, sier John-Arne Røttingen direktør i Forskningsrådet.

Siden 2012 har Forskningsrådet gjennom BALANSE-programmet lett etter årsakene og løsningene på problemet og nå er vi klare med konkrete kunnskapsbaserte anbefalinger til norske institusjoner.

BALANSE som har hatt som mål å skaffe kunnskap om årsaker og løsninger på utfordringene knyttet til kjønnsbalanse ved forskningsinstitusjoner.

– De seks anbefalingene og seks tiltakene er resultater av en rekke forskningsprosjekter og tiltaksprosjekter ved norske institusjoner. Vi har syntetisert og fremhevet anbefalinger og tiltak vi vet virker og nå må institusjonslederne ta ballen videre, sier John-Arne Røttingen.

Før sommeren lanserte Forskningsrådet ny policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver. En av hovedutfordringene i policyen er den lave kvinneandelen i toppen av akademia.

Nå følger de opp med konkrete anbefalinger og forslag til tiltak for norske forskningsinstitusjoner.