Nei-dronningen ­feirer seieren

Torsdag var det 25 år siden det norske folk sa «nei» til medlemskap i EU for andre gang.

I Folkeavstemningen 28. november 1994 stemte 52,2 prosent av velgerne nei. Kvinner var mer mot enn menn, og folk på bygda mye mer mot enn i tettbygde områder.

I Oslo sa hele 66 prosent ja. Og det var ja-flertall også i Akershus, Vestfold og Østfold. Men i resten av landet sa folket nei. I Troms og Nordland sa 71 prosent nei, takk til EU, mens hele 74,5 prosent i Finnmark vendte EU-tommelen ned.

Valgdeltakelsen var rekordhøy – så mange som 88,9 prosent av de stemmeberettigede fant veien til urnene.  

Nei-siden visste å mobilisere, og den som mobiliserte mest – og flest – var Anne Enger

Denne uken har organisasjonen Nei til EU – som fortsatt er aktiv – feiret 25-årsjubileet for sin seier med flere mimrearrangementer.

Men i 1994 var det imidlertid ikke Nei til EU-leder og informatikkprofessor Kristen Nygaard som var den store stjerna på nei-siden. Han får ha oss unnskyldt, men det var senterpartileder Anne Enger som fikk det meste av æren for at Norge sa nei til EU for andre gang – første gang var i 1972.

Nei-dronninga ble hun døpt, etter å ha deltatt i utallige debatter med blant andre daværende statsminister Gro Harlem Brundtland og gått i spissen under alle de store Nei-demonstrasjonene.

Det var heftig stemning i Oslo 19. november 1994 da 35.000 nei-folk inntok gatene og ropte ut «Nei til salg av Norge» og det mer humoristiske «Det er nok bønder i byen».

Nei-siden visste å mobilisere, og den som mobiliserte mest – og flest – var Anne Enger.

Ved stortingsvalget i 1993 – som var sterkt preget av EU-debatten – fikk Senterpartiet 16,7 prosent av stemmene – det beste resultatet i partiets historie. Ikke en gang Trygve Slagsvold Vedum har foreløpig klart å slå den.

Nei til EU hadde lokallag i alle landets kommuner, men Anne Enger var tilstede i alle kanaler.

Selvsagt trekkes Anne Enger fram når mediene skal mimre over EU-kampen i ’94. Og Anne Enger stiller smilende opp. Hun er i dag fortsatt like overbevist om at EU ikke er noe bra sted å være for Norge som hun var for 25 år siden. Overfor NTB advarer hun nei-siden og ber folk være beredt: – EU-kampen kan komme tilbake når som helst. Akkurat nå er det ikke så aktuelt, men det er folk som ønsker det. Så jeg sier til nei-folk at vi må være klar.

Anne Enger hadde en lang politisk karriere. Hun var stortingsrepresentant i 16 år – fra 1985 til 2001. Hun har vært både kulturminister og olje- og energiminister. Og hun var statsministervikar for Kjell Magne Bondevik da han var sykemeldt gjennom store deler av 1998. Mellom 1991 og 1999 var hun leder i Senterpartiet.

Nei til EU hadde lokallag i alle landets kommuner, men Anne Enger var tilstede i alle kanaler

Etter at hun ga seg i politikken i 2001 ble hun generalsekretær i Redningsselskapet, før hun ble fylkesmann i Østfold i 2004. Et embete hun hadde helt fram til 2015. Enger har også vært styreleder ved Nationaltheatret og fra 2018 ble hun medlem av Den norske nobelkomité.

I desember fyller hun 70 år. At feiringen har startet allerede kan hun takke EU for.

Gratulerer med dagene.