Lederen får ofte skylda for stress på jobben

En ny undersøkelse utført av Sentio Reseach på oppdrag for Strategic Consulting Group, viser at 41 prosent av norske heltidsansatte i stor eller veldig stor grad har følt seg stresset på jobben i løpet av de seneste 12 månedene. Det tilsvarer 755.000 arbeidere.

I tillegg til negative konsekvenser for den enkelte arbeidstaker, kan stress påvirke både virksomheten og samfunnet som helhet, ifølge Arbeidstilsynet.

I Norge finnes det ingen kartlegging av den samfunnsmessige kostnaden stress på arbeidsplassen kan medføre, men i Danmark anslår man at stress koster samfunnet 70 milliarder kroner årlig.

368.000 av de spurte (20 %) sier at stressbelastningen i stor eller svært stor grad påvirker jobbproduktiviteten negativt, mens 313.000 (17 %) oppgir at leder i stor eller svært stor grad er direkte eller indirekte skyld i stressbelastningen.

På godt og vondt

Avdelingsdirektør for arbeidspsykologi og fysiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Stein Knardahl, bemerker at ordet «stress» brukes om både utfordringer som tidspress, om det man gjør for å mestre utfordringer, og om negative følelser.

– «Følt deg stresset», «stressnivået» og «stressbelastning» kan egentlig bety hva som helst, fra positive og negative utfordringer til at man opplever noe ubehagelig på jobben, sier han.

Dette illustreres godt i undersøkelsen, hvor 29 prosent rapporterte at «stressnivået påvirket deg på en negativ måte» mens 42% «følte seg stresset på jobb».

Viktig medbestemmelse

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver kartlegger potensielle kilder til stress i arbeidet, risikovurderer disse og gjør tiltak for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Loven krever også at arbeidstakerne skal medvirke i dette arbeidet.

Knardahl forteller at det på bakgrunn av hundrevis av vitenskapelig undersøkelser om hvilke arbeidsfaktorer som har betydning for psykisk helse og negative opplevelser, hjerte- og karsykdommer, sykefravær og uførhet, er identifisert en rekke arbeidsforhold som har store betydning for negativ opplevelse av jobben, som ofte medfører negativt stress.

Særlig lav kontroll over egen arbeidssituasjon, som lite autonomi og frihet til å bestemme over egen arbeidssituasjon, spiller inn.

Ut over det trekker Knardahl frem høye jobbkrav i forhold til nivået av kontroll, konflikter mellom mål, oppgaver, forventninger eller standarder, uklare mål og forventninger, urettferdighet, dårlig sosialt klima, og mangel på sosial støtte fra leder.

– Noen av disse faktorene bestemmes av måten arbeidet er organisert. Andre faktorer som rollekonflikt, uklare mål, urettferdighet, støtte fra leder og sosialt klima kan ledere på alle nivåer bidra til å forbedre, sier Knardahl.

For eksempel kan ledere med tilbakemelding gjennom kartleggingsmetoder få informasjon om hva de ansatte opplever som bra og hva som kan være problematisk.

– Med spesifikk informasjon kan ledere forbedre det som er viktig for ansattes motivasjon, trivsel og helse, sier Knardahl.

1332 heltidsansatte på 18 år eller eldre fra hele landet svarte på undersøkelsen, som er gjennomført av Sentio Research på oppdrag for Strategic Consulting Group AS. Utvalget er vektet for best mulig å gjenspeile populasjonen med tanke på kjønn, alder og geografi.