– Jeg må ha ansvar, ellers går det ikke

For å fungere i et fotballmiljø og få noe ut av det sammen med laget og som individ, må du ha en kombinasjon av egeninnsikt og innsikt i andre mennesker.

– Det som er fantastisk med fotball, er at det er en lagidrett. Det er en genuin god arena for fostring av ledere. Det er ingen tvil om at det er dette som har formet meg mest, nettopp forståelsen for lagarbeid og samarbeidet. Å gjøre ting som henger sammen er nødvendig for å lykkes, det er noe som har preget meg, sier Erik Solér.

Det er sagt at de fleste finner ut ukjente ting om seg selv etter som årene går. Solér har levd et liv som har ført ham i mange retninger. Det samlende har vært fotballen.

– En ting jeg fant ut i ganske ung alder, da jeg var sånn ca 20 pluss, var at det jeg trives med, var å ha to arenaer å spille på, gjerne samtidig, sier han. – Da jeg begynte å studere psykologi ved Universitetet i Oslo, var jeg allerede fotballspiller.

– På Blindern, som var veldig akademisk, forsker- og kunnskapsorientert, hvor de aller fleste var smartere enn meg sjæl, var det veldig greit å ha en fotballarena der, som var arbeiderorientert og veldig down to earth.

Mer nedpå

– Fotballen var en guttegjengaktig arbeidsplass med masse smarte folk, men med en annen dimensjon, fortsetter han. – Jeg reiste inn til Blindern om morran, etter treningsøkten, for å gå på forelesinger, diskutere og samle kunnskap, og så reise tilbake til fotballtrening på ettermiddagen. Det var en utrolig flott arbeidsdag som hadde mange gode perspektiver.

Hvis Solèr hadde en tung periode på skolen, kunne han kompensere med å ha det ekstra gøy med fotballen.

– Jeg brukte de to miljøene opp mot hverandre, det ga mening. Slik har jeg alltid hatt det, jeg har minst drevet på med et par ting samtidig.

«Å være alene som leder og ikke ha noen å snakke, med er sjelden å anbefale»

Erik Solér var fotballagent for noen av de beste spillerne fra Drillo-tiden.

– Du har tjent millioner av kroner, men nå er du mer nedpå?

– Jeg har både tjent og brukt pengene mine, sånn «over all», og gjort ting som har gått veldig bra økonomisk, sier han. – Samtidig som det har vært kjempeinspirerende og morsomt, har jeg gjort også ting som ikke har vært så morsomt, som jeg har tapt penger på. Jeg har hatt mine oppturer og nedturer med jevne mellomrom.

Fellesskapet

Erik Solér begynte sin fotballkarriere i Lillestrøm Fotballklubb før han forsvant til både Eik-Tønsberg, Hamburger SV, AGF Aarhus og Brann. Han fikk med seg 39 landskamper for Norge. I tillegg har han vært fotballagent for Erik Mykland og Steffen Iversen og ble daglig leder og direktør i New York Red Bulls. Nå er han sportssjef i Norsk Toppfotball.

– Jeg var lagkaptein for Lillestrøm da jeg var ganske ung. Jeg hadde et ønske om å ta lederskap og ha ansvar. Det har jeg hatt med meg hele tiden, forteller han.

– Du jobber i et fotballmiljø med svært så mange individualister?

– Det er kanskje det som er nøkkelen for å bli en god trener eller sportssjef eller sportsdirektør, eller hva du vil kalle det, at jeg må klare å håndtere individuelle behov og utfordringer.  Jeg må hele tiden sette dem opp mot lagets behov, slik at det blir en sammenheng. Det hjelper ikke å ha gode individualister hvis de ikke fungerer i fellesskap, som et lag. Det er vanskelig å tenke seg et godt lag om det ikke er noen gode individualister. Det er nærheten mellom individ og lag som er det genuine med fotball.

Faste rammer

Vi møter en entusiastisk og ikke så lite gråsprengt Solér, med stor internasjonal kompetanse. Han vet godt hvilken vei fotballen ruller i Norge. Norsk Toppfotball på Ullevål har vært hans arbeidsplass noen måneder nå, og ingen skal si at han har ligget på latsiden. Han bruker gjerne en tysk Liverpool-sjef som et ideal.

– Utfordringen til Liverpool-trener Jürgen Klopp er å håndtere styrtrike egoorienterte individualister for å få dem til fungere sammen. Samtidig som disse spillerne er gode, er det viktig å introdusere nok intellektuell forståelse inn i spillet, med forskjellige modeller som du kan snu og vende på for å gjøre ting på mange forskjellige måter, avhengig av kampbildet.

– På et lavere nivå må du ofte ha litt strammere struktur og fastere rammer.

Mer erfaring

– Hvordan kan du som sportssjef dra nytte av den kunnskapen?

– Det er ofte sammenheng mellom idrett og næringsliv. Individuelle utøvere vil selvfølgelig ha stor verdi. Det er mange store, suksessfulle organisasjoner som bruker prestasjons- og idrettsmetaforer hentet fra lagidretter. Det er de samme prosessene som skjer begge steder, påpeker Erk Solér.

Samtidig er han tydelig på at en fotballklubb er veldig annerledes enn en vanlig bedrift. For eksempel er de ansatte stort sett fra 35 år og nedover i alder. De har som regel valgt bort akademisk utdannelse for å bruke tid på fotballen.

– Det er en annen sammensetning av mennesker i en fotballgruppe enn i en ledergruppe. Der er det ofte mer erfaring, gjerne eldre mennesker med annen type utdannelse. Men et fokus på det menneskelige aspektet med samspill og trivsel og utfordringer, individuell oppfølging og at man skal se laget som helhet, det er veldig synonymt. Jeg ser mange som bruker idrettsspråket for å oppnå suksess.

Fotballen er livet

– Har du vært fristet til å gå inn i trenerrollen?

– Jeg var trener i 2. divisjon i to-tre år, og jeg kunne nok blitt en brukbar trener, sier Erik Solér. – Men jeg trives litt lenger unna banen. Det har nok med et temperament å gjøre. Jeg blir så inn i helvete engasjert at jeg trives litt lenger unna, Jeg vil holde mer distanse. Noe av det smarteste jeg har gjort er å ta tak i andre posisjoner innen fotballen.

– Du ville kanskje bli noe annet enn sportssjef i Norsk Toppfotball?

– Jeg kunne sikkert blitt en masse ting. Jeg har hatt mange tilbud om å gå inn i andre typer virksomheter som er fjernt fra fotball. Men føler jeg har hatt en tå inn i fotballen siden jeg var guttunge. Hver eneste dag var fotballen en del av livet mitt.

Nå som han snart blir 60, synes Solèr det er morsomt og spennende å møte andre fotballfolk og snakke fotball og være en del av fotballmiljøet.

– Jeg er veldig glad i de utfordringene som ligger i miljøet, både nasjonalt og internasjonalt. Det å jobbe med fotball betyr mye for meg. Jeg synes det noe genuint med fotball.

Jürgen Klopp

– Det er kanskje stor forskjell å på mentaliteten i storklubber som Tottenham og Liverpool, og de litt mindre Lillestrøm og Eik i Tønsberg?

– Utenfor Norge er fotballen blitt big business. Det er knallhardt å være med i toppen, nivået er sinnsykt høyt. Skal du være toppspiller eller sportsdirektør i de store miljøene, er det en brutal jobb. Det er ekstremt tøft og vanskelig, sier Erik Solér.

Slik Solèr ser det, handler det om ressurser. Du kan bygge et mannskap rundt deg som er eksperter på fysiologi, testing, analyse, mentalitet og ernæring.

– De store klubbene plukker de ypperste av de ypperste på enkeltområder. I norsk fotball må vi generalisere litt mer. Vi må ha noen som kan litt om alt.

– Jürgen Klopp i Liverpool har eksperter på alle områdene, han har til og med en danske som lærer spillerne innkast. Mens Jørgen og Simon på Lillestrøm må åpne posten og låse igjen postkassa før de går. Norske klubber har ofte ikke nok ressurser å knytte til seg de aller beste fagpersonene.

Kjenner presset

– Hvordan kan du spisse din kompetanse her i Norsk Toppfotball?

– Det som er aller viktigst, siden jeg er sportssjef i to ligaer, Eliteserien og OBOS-ligaen, er å utfordre det sportslige apparatet ute i klubbene. Jeg vil at de skal øke nivået når det gjelder talentutvikling, profesjonalitet rundt talentutviklingen, samt ågjøre spillerne bedre både på junior og A-laget. Det handler om å utvikle god kompetanse og ikke minst det å samarbeide med hverandre.

Det andre Solèr trekker fram er å løfte lagperspektivet.

– Man skal ikke tenke på det som er best for seg selv, men hva som er best for oss. Vi har klubben Sotra med det laveste budsjettet, til Rosenborg som har det høyeste. Mellom de to ytterpunktene er det et langt sprang.

– Det er 32 storklubber i to norske ligaene. Du må bli presset fra mange kanter?

– Nå har jeg vært her i Norsk Toppfotball i vel ett år, og den som presser meg mest, er meg selv. Jeg føler automatisk et press som til tider kan være slitsomt. Jeg stiller høye krav til meg selv, jeg liker å få ting til.

I Norsk Toppfotball er det litt mer tålmodighetsarbeid enn i en klubb hvor ting går litt kjappere.

– Hvis to eller tre i en klubb kommer sammen om en sak, kan man bare kjøre på. I Norsk Toppfotball må vi jobbe litt annerledes, litt mer langsiktig. Det synes jeg er spennende. Men presset kjenner jeg, og det presset kommer innenfra. Ikke utenfra.

Trives med motbør

– Liker du å rydde opp litt?

– Jeg liker at det skjer noe, enten det er opprydding eller forbedring. Jeg er ingen forvalter i det hele tatt. Skulle jeg komme inn her og sitte bak pulten og trykke ut rapporter to ganger i måneden, hadde jeg ikke jobbet her. Det må skje noe, og heldigvis skjer det masse i norsk fotball. Det er ikke mangel på utfordringer.

– Hva med disse individualistene som gjerne har meninger i alle retninger. Trives du med uenighet og motbør?

– Uenighet og flere meninger er en driver for å få til noe. Det går sjelden bra om alle er enige. Er det noe du er garantert å få her i huset så er det uenighet. Det er 32 klubber i systemet, om det ikke er 32 meninger om alt, så er det sjelden bare en mening. En del av jobben er å få motstand, at folk ikke skal være enig med deg og ikke alltid ønske det samme som det de andre gjør. Tåler man ikke motstand og diskusjon og litt trøkk, kan man ikke være her, sier Solèr.

Egenrådig

– En sportssjef kan ikke tillate seg å være hårsår. Hvordan takler du tøffe uttalelser?

– Vi er alle forskjellig og takler med- og motgang ulikt. Da jeg fikk motstand tidligere gikk jeg rett inn i motstanden, og så sa det pang. Her har jeg utviklet meg. Etter hvert har jeg funnet ut at det fungerer bra å bruke litt mer tid på å ta inn over meg hva som egentlig kommer. For deretter å bruke tid på å tenke gjennom hva som kom, og så reflektere før man eventuelt går tilbake. Bruk litt tid og ikke være så impulsiv og rett på hele tiden, er nyttig i sånne sammenhenger, der hvor ting skal samles i hop for å få flyttet en stein.

– Er du selv en egenrådig leder her på Ullevål?

– Det er noe du må spørre de ansatte om. Det er ikke alltid man blir oppfattet slik man tror man er. Men jeg må alltid ha noe å si. Jeg jobbet i USA for Redbull og var tydelig i rekrutteringsprosessen. Hvis jeg skulle reise til USA og drive fotballklubb og bygge stadion og bygge lag og lage en kultur der borte, måtte jeg ha ansvar og myndighet. Jeg har en god relasjon til min sjef Leif i Norsk Toppfotball, som passer min lederstil godt. Han gir ansvar og myndighet, og samtidig er han interessert slik at vi kan diskuterer fag og problemstillinger. Jeg må ha ansvar eller så går det ikke.

Være skrudd på

– Strenge eller milde ledere? Eller tydelige? Hvor er du i det bildet?

– Da jeg var ung leder mente jeg at jeg var utrolig myk. Jeg fikk en vekker når det kom folk bort til meg og sa jeg var så utrolig tøff. Her er det veldig høykompetente fagfolk jeg jobber med. Det betyr at jeg gir ansvar for at de skal kunne bruke sitt fag innenfor noen rammer vi utarbeider i fellesskap. Både her og sammen med klubbene.

Erik Solér har veldig tro på at flinke folk må få bruke flinkheten sin innenfor noen gitte rammer, at de har ansvar for å løse sine oppgaver og at de kam komme til sportssjefen hvis de trenger hjelp.

– Vi må være skrudd på og være tydelig på hva vi skal levere, og at vi skal levere det vi sier vi skal levere, sier han. – Der kan man ikke være snill. Vi må levere. Vi er her for å få ting gjort. Jeg har en bunnlinje å forholde meg til, både en økonomisk og en leveransebunnlinje.

Overlevelsesdrift

– Du er snart 60 år. Når er nok nok? Når holder det med fotball fra tribunen?

– Kunnskap, kompetanse og motivasjon er mye viktigere enn om du er 25 eller 65 år. Det er heller hvor mye trøkk det er i deg. Noen ganger er det fordel å være gammel og noen ganger sikkert en ulempe. Det viktigste for meg er at vi har en fremtid med det vi driver på med.

– Er det dine spanske gener som driver deg?

– Spania er fortsatt litt sånn «manjanaland». Jeg har et hus der nede og kjenner på at det de skulle gjort i forrige uke, sjelden er gjort når jeg kommer dit. Men det er flinke folk, det er bare at de ofte tar på seg alt for mye arbeid. Min far var mer tysk enn spansk, han var litt sånn «ordnung muss sein». Når du tenker på genene mine, tenker du kanskje på temperamentet mitt? Jeg hadde en mor som hadde mye drive i seg. Jeg har fått mye overlevelsesdrift fra henne.

– Har du noen snille sider du vedkjenner deg?

– Jeg er en som alltid gir folk sjanser, sier Erik Solér. – Det skal være ille om enkelthendelser skal få alvorlig konsekvenser. Da må det virkelig være «bad-bad». Det du lærer av, er ting du gjør feil. Jeg er ikke en som kutter hue av folk med en gang.

Og så har Erik Solèr mye omsorg, forteller han. Han bryr seg om de han jobber sammen med. Det er viktig at alle har det all right, at de kan lykkes på forskjellige arenaer, at de kan lykkes hjemme, lykkes med sitt sosiale liv og lykkes med arbeidslivet.

– Hva skjer om en ansatt kommer inn på kontoret og sier: Erik, jeg har et problem?

– Jeg må selvfølgelig både lytte og sette meg inn i situasjonen og se om jeg jeg kan være til noen hjelp. Jeg har hatt mange sånne samtaler opp gjennom årene. Generelt kommer folk til meg hvis de har en utfordring. Jeg tror ikke jeg har skremt så mange.

– Men har du noen skremmende sider?

– Jeg kan nok være litt rask, sier Erik Solér. – Går det for sakte, kan jeg skjære raskt gjennom. Nå må du ta den pasningen, sier jeg, og så bang i mål. Jeg kan nok oppleves litt utålmodig, men mindre enn før. Før var det veldig mye fart.

– Fordelen og ulempen med mye ledererfaring er at der du var sikker da du var 28, der er jeg mye mer usikker nå. Den gang sa jeg: Gjør det sånn, og så tok jeg på meg øreklaffer jeg lyttet ikke. Det gir både fremdrift og resultater og fornøyde folk om du får det til.

Bakdelen er en risiko for at du kjører i feil retning, påpeker Toppfotball-sjefen.

– Jeg synes det er bra med ungdommer som har en ide og som «gunner» på. Samtidig, når du blir eldre, blir du mye mer usikker.

Søk hjelp

– Hva med hjemmebanen, bør en leder ha det greit der for å fungere på jobben?

– Vi er sjelden en person på jobb og en helt annerledes person privat. Må du spille noe du ikke er over tid, kan det være vanskelig. Ting henger sammen. Har du store utfordringer utenfor jobben, er det nesten umulig å ikke ta det med deg. Selv om du kan kamuflere det eller holde stand en stund, toucher disse arenaene seg hverandre over tid. Derfor er det viktig å rydde opp i utfordringer utenfor jobben. Særlig hvis de er store og langvarige.

Solérs råd er: Søk hjelp, rett og slett. Selv har han vært borti sånne situasjoner mange ganger. Da har det vært viktig å ha noen å snakke med. Noen ganger en innsiktsfull god venn viktig, andre ganger familiemedlem eller en profesjonell som kan noe om det området man sliter med.

– Bli ikke sittende alene med ting som er vanskelig å løse. Finn ut hvem som kan hjelpe deg, sier Solèr.

– Har du noen du fortrolige, som du kan diskutere fotball og ledelse med?

– Å være alene som leder og ikke ha noen å snakke, med er sjelden å anbefale.

– Hva med trøkken i livet, de vanskelige utfordringene du kan få om du ikke passer på?

– Alle jeg kjenner har slitt på et eller annet tidspunkt. Noen tar det ikke inn over seg og bare kjører på. Noen kan leve i vanskelige situasjoner lenge uten å bli veldig påvirket. Andre faller sammen. Det er helt individuelt.

Må være utvikling

– Har du noen mening om hva dette underlige livet vi lever betyr?

– Det er noe jeg har tenkt hele livet, sier Erik Solér stille. –Hva er egentlig meningen med det som skjer? Svarene forflytter seg, avhengig av humør og ståsted og hvordan ting utvikler seg. For meg går det mye på relasjoner, det å ha mennesker innpå meg som jeg trives med og stoler på har samme interesse med. Det er grunnlaget, det å kunne åpne seg, la andre åpne seg for deg, og å ha en trygghet og sikkerhet i det man gjør, både i gode og vanskelige tider.

– Og ikke minst bevegelse, at jeg ikke skal stå helt stille og bare gjøre de samme tingene om og om igjen. Det må hele tiden være en eller annen utvikling.