– Jeg har ikke sans for bare å nyte livet på egne premisser

Daglig leder Aase Aamdal Lundgaard hos Deloitte har siste dag på jobben 1. juni.

– Noen kan nok si at jeg har vært litt for lite opptatt av bunnlinjen. Jeg kunne sikkert pushet den mer og oppnådd kortsiktig lønnsomhet. Men jeg har vært mer opptatt av at vi gjør de riktige tingene. Vi har et samfunnsansvar, et ansvar overfor de vi rekrutterer og et ansvar overfor kundene våre som vi skal ivareta.

– Det er som i idretten. Når vi hører om de beste idrettsutøverne, snakker de ikke om å vinne, men om at de har en arbeidsoppgave. Dermed blir det å vinne et resultat av en godt gjennomført arbeidsoppgave. Sånn ønsker jeg at Deloitte skal utvikle seg.

Møtt nesten alle

Onsdag 1. juni 2011 fortalte ledelsen i Deloitte i en pressemelding: «Revisjonspartner Aase Aamdal Lundgaard overtar som toppsjef for den norske delen av verdens største revisjons- og rådgivingsselskap. Hun er den rette til å overta».

Mandag 1. juni 2019 fratrer Aase Aamdal Lundgaard sin stilling som administrerende direktør i Deloitte. Eller rettere sagt, hun fratrer som daglig leder.

– Jeg ville ikke være administrerende direktør, sier hun. – Da jeg fikk denne jobben, sa jeg: «Jeg føler meg ikke som noen adm. dir. Kan jeg kalle meg daglig leder, så tar jeg jobben».

Nå i 2019 er antall ansatte i Deloitte 1500. Et stort antall av dem er unge.

– Jeg tror jeg har møtt nesten alle, men jeg har ikke et personlig forhold til så mange mennesker, sier hun. – Det er likevel ikke vanskelig å kontakte meg om noe som helst, alle når meg enten det er via mail, telefon eller sms.

Ikke fast plass

– De unge i dag er opptatt av å bidra til en bedre verden og tar et bredere ansvar i samfunnet og i næringslivet, mye mer enn det jeg opplevde da jeg var ung, sier Aase Aamdal Lundgaard.  

– Bare se på de unge som protesterer og streiker for miljøet. De peker på min generasjon og sier: «Hva har dere egentlig holdt på med, dere har visst dette hele tiden, hva er det egentlig vi skal overta?».

– Det engasjementet synes jeg er kjempebra, for vi har ikke forvaltet jorden særlig godt.

Deloitte har et såkalt aktivitetsstyrt kontor. Det betyr at ingen har fast plass, heller ikke Aase Aamdal Lundgaard. Hun sitter ved et arbeidsbord som er likt det alle andre har.

Jeg vet noe om hvordan forskjellige kunder kan reagere på et budskap, hvordan vi best forklarer en problemstilling

– I tillegg har jeg et lite skap jeg putter tingene mine inn i hver dag, smiler hun.

Det er ikke langt mellom smil og latter i ansiktet til Aamdal Lundgaard. De ansatte setter pris på hennes nærhet. Noe som gir seg uttrykk i et sterkt bedriftsfellesskap.

– Jeg sitter ofte i det samme området og ofte på den samme plassen når jeg er på kontoret. Når jeg har vært ute og reist eller vært borte fra kontoret, blir jeg glad når jeg oppdager at det er noen andre som sitter på den plassen jeg ofte sitter på. Den er jo ikke min. Den er for alle, sier hun.

– Det gjør også sitt til at jeg er lett tilgjengelig. Det er ikke vanskelig å ta kontakt med meg, sånn sett er det korte avstander i Deloitte.

Mot samme målet

– Aktivitetsstyrt kontor er veldig positivt og noe flere bedrifter burde bruke, fortsetter Aase Aamdal Lundgaard. – Det åpner for en annen type dialog. Det er lett å ta kontakt, det er mer uformelt, man kan gå forbi og hilse, og slipper å banke på en kontordør og gå over en dørstokk for å snakke om noe. Jeg tror at dialog, konsultasjon, tilgjengelighet og samarbeid bare blir viktigere og viktigere.

– Jeg er ikke den strenge lederen, nei, absolutt ikke, slår hun fast. – Jeg er mer opptatt av at vi gjør de riktige tingene. Det blir det resultater av. Mange er opptatt av å måle bunnlinje. Denne bunnlinjen, eller resultatet, kommer gjennom det vi gjør, hvis vi gjør de riktige tingene.

– Det er jo noen kroner det dreier seg om i en bedrift som Deloitte?

– Vi er en organisasjon med høyt kvalifiserte mennesker. Så hvis jeg har klart å skape en kultur og en trygghet om et felles mål, forutsetter jeg at de som jobber her, jobber mot det samme målet, sier Aase Aamdal Lundgaard.

– Jeg har bidratt til å sette retningen og skapt en forventning om at den som arbeider i Deloitte jobber mot våre felles mål. Og det vi har oppnådd har vi klart sammen.

Bærekraftsmål

– I de åtte årene du har sittet som daglig leder, har du fått opparbeidet din egen lederfilosofi?

– Jeg har ikke noen bestemt filosofi, jeg tror jeg mest lar meg styre av verdiene mine. Det er viktig for meg å få være meg selv, men jeg er bevisst rollen jeg har. Jeg legger vekt på å lytte og unngår så godt jeg kan å være belærende eller arrogant. Jeg tenker at jobben som leder er å tilrettelegge for andre og sørge for at det tas gode beslutninger.

– Jeg har alltid vært opptatt av vår rolle i samfunnet, at vi bidrar til et godt næringsliv, at vi behandler de som er hos oss på en skikkelig og god måte, og hjelper dem i deres utvikling, og at vi tar et bredere samfunnsansvar. Mange områder i vårt land og i verden trenger at næringslivet engasjerer seg. FNs bærekraftsmål er i så måte et godt utgangspunkt.

– I en virksomhet som Deloitte er det i tillegg til lederrollen, like viktig med kundearbeid, sier Aase Aamdal Lundgaard. – Selv om jeg slutter som daglig leder, er jeg jo revisor og har noen store og viktige kunder jeg er ansvarlig for. Det gir meg masse inspirasjon.

– I tillegg har det alltid gitt meg inspirasjon når vi hvert år tar imot mange nye medarbeidere i Nordlys, auditoriet vårt i 15 etasje. De kommer nyutdannet hit, og har store forventning til hvordan jobben skal bli. Da er det viktig for meg å bidra til at de får en god opplevelse i sin første jobb. Det er jo mange år siden jeg selv har fått utdannelse. De nyutdannede kommer til oss med fersk kunnskap, og det er spennende og lærerikt når de utfordrer meg med sine spørsmål.

Syvende far i huset

– I juli fyller du 62 år. Det må være utfordrende å primært jobbe med unge mennesker?

– Jobben min har alltid vært utrolig engasjerende, og alderen tenker jeg ikke på, sier Aase Aamdal Lundgaard.

– Det kan godt hende at de ansatte tenker på dette med alderen. Men jeg har alltid sett meg selv innefra og ut, jeg sitter jo ikke hele tiden og ser meg i speilet. Jeg føler meg ikke gammel. Jeg må likevel minne meg på aldersforskjellen, jeg skjønner jo at selv om jeg ser på dem som likeverdig, så tenker de nok ofte at jeg er eldre enn foreldrene deres, sier hun.

– Har man vært toppleder et sted, kan det være vanskelig å ikke bli en slags syvende far i huset når man går over i en annen jobb. Jeg må passe meg for at jeg ikke blir det. Jeg tror det skal gå bra, hvis ikke får jeg finne noe annet å gjøre.

– I Norge ser vi gjerne på arbeid som litt slit. Vi skal på død og liv se frem til pensjonsalderen. Men arbeid er glede og inspirasjon og gir energi. Det er heldigvis en holdning som stadig flere får nå.

Fort utdatert

– Når man har hatt et langt arbeidsliv, har man fått mye nyttig erfaring. Det er noe jeg er helt sikker på. Men erfaring er ikke nok. Som eldre i arbeidslivet må man være nysgjerrig. Man må ikke melde seg ut, men engasjere seg i utviklingen. Hva er blockchain og crypto, og hva betyr digitalisering og cyber og hvordan påvirker det egen organisasjon og kundene? Man må være nysgjerrig på nye ting, og nye mennesker. Hvis ikke blir man fort utdatert.

– Hvilke kvaliteter har du kunnet bringe til Deloitte?

– Erfaring, masse erfaring, sier Aase Aamdal Lundgaard. – Jeg har blitt kjent med mange forskjellig virksomheter og kulturer opp gjennom karrieren. En ting er å kunne faget og identifisere problemstillinger, men noe annet er å formidle det på en god måte.

– Jeg vet noe om hvordan forskjellige kunder kan reagere på et budskap, hvordan vi best forklarer en problemstilling, og rettleder, og om hvordan man skal opptre på møter slik at du blir lyttet til. Også vet jeg ganske mye om hvordan man kan bidra til en god utvikling for medarbeidere og kollegaer.

– Så alt i alt, jeg kan bringe mye god erfaring.

Godt av noe nytt

– Når bør en leder trekke seg tilbake og si at nok er nok?

– Hos oss opererer vi med åremål. Nå er jeg i ferd med å avslutte åtte år som daglig leder første juni.

– Er det passe eller ikke passe?

– Tja! Det hadde vært morsomt å vært med litt til, men så tenker jeg at organisasjonen har godt av noe nytt. Det at vi har åremål på fire og fire år gjør at man er forberedt på å avslutte etter en periode. Man vet at den tiden kommer. Og så kan man forberede seg på å gjøre noe annet.

– Jeg slutter ikke her, jeg fortsetter som partner i Deloitte. Jeg får nye oppgaver. Nå er det andre her som blir min leder. Jeg er veldig spent på det.

Fair behandling

– Det viktigste du har klart å bidra med i disse åtte årene?

– En god kultur, og kvalitet i våre leveranser er det viktigste for videre utvikling av Deloitte. Når jeg ser tilbake er jeg nok mest stolt over det. Man husker jo det nyeste best, den prosessen vi har vært gjennom de siste to-tre årene, fra å være mer nasjonale til å bli mer internasjonale, og med et nært samarbeid i Nord-Europa.

– Kundene vil jo jobbe med den beste kompetansen som er tilgjengelige internasjonalt, ikke bare i Norge, og det krever en sterkere internasjonal organisasjonsstruktur. En slik prosess kan være utfordrende for enkeltpersoner, men hos oss har den forløpt uten store utfordringer. Det er jeg egentlig veldig stolt av.

– Et klokt hode har sagt at kvinner må lære at ingen gir deg makt. Du må bare ta den. Lederrollen har du aldri vært redd for å ta?

– Jeg er blitt utfordret på om målet mitt har vært å bli leder, og det har det nok vært, sier Aase Aamdal Lundgaard. – Selv om jeg inne i mitt hode opplevde at det har vært tilfeldig.

– Jeg har vært bevisst min egen kompetanse og ville ikke bli forbigått av noen jeg mente ikke var bedre enn meg. Hvis jeg så at det kunne skje, ja, da måtte jeg trå frem. Jeg ønsket en fair behandling.

– Jeg hadde ikke funnet meg i at en mann skulle gå forbi en kvinne i «kampen» om en lederjobb bare fordi han var mann og turte stå frem. Sånn skal det ikke være. Da melder man seg på og sier: her er jeg, dere må vurdere meg også!

Aase Aamdal Lundgaard har vært opptatt av å få flere kvinner i lederstillinger.

– Jeg tror egenskaper som omsorg, empati, ydmykhet, samarbeid og inkludering blir enda viktigere fremover når dagens unge skal ledes, og her tror jeg mange kvinner kan ha en fordel. Vi må heie på de kvinnene som vil ta lederroller. Men så er det sånn at kvinner ofte er mer beskjedne.

– Mange dyktige kvinner, uten å generalisere, venter på å bli sett. Mange menn er flinkere til å pushe på å vise seg frem. Da er det en viktig lederoppgave å synliggjøre og støtte de dyktige kvinnene når kandidater til lederstillinger skal vurderes.

Enig om å være uenig

– Hvordan takler du konflikter?

– Jeg går inn i dem og forsøker å lytte til de forskjellige synspunktene, sier Aase Aamdal Lundgaard. – Jeg håper vi husker på at «jeg har to ører, men bare en munn». Poenget med det? Man skal lytte dobbelt så mye som man snakker. Jeg forsøker å få frem synspunktene, se problemstillingene, analysere dem og være pragmatisk.

– Det er viktig å få til dialog og det er viktig å komme til en løsning. Men løsningen kan også være at man er enige om å vær uenig.

– Som kvinne kan man nok gå i fellen å bli sett på som en morsfigur. Jeg tror ikke jeg er blitt oppfattet som mor. Jeg tror jeg er blitt oppfattet som en som evner å ta beslutninger. Jeg er nok tøffere enn jeg kan virke, jeg vet hva jeg vil. Men jeg forsøker å formidle det på en måte som gjør at jeg får folk med meg, og jeg prøver ikke å gjennomføre noe uten at spørsmålet er drøftet.

Pragmatisk

– Hva med den hardhudete Aase?

– Jeg er sta og har et veldig temperament. Men jeg kjefter ikke på jobben, jeg oppfører meg ordentlig. Men inne i meg merker jeg… tror kanskje det synes noen ganger. Jeg har lært meg å være ordentlig. Også er jeg er ganske pragmatisk, noe er viktigere enn annet.

– En ansatt kom og sa: jeg har et problem?

– Jeg prøver å involvere meg i det. Jeg ønsker å høre mer og prøve å forstå hva det hele går ut på. Jeg forsøker å støtte oppunder, bidra og tilrettelegge. Ser jeg medarbeidere som sliter og som ikke gjør det vi forventer, prøver jeg å minne meg på at det kan det være mange grunner for.

Vi må heie på de kvinnene som vil ta lederroller

– Det at man ikke fungerer 100 prosent i jobben en dag, kan ha med at man har en mor eller far som er syk, barn som er sykt, et samlivsbrudd eller sykdom. Det prøver jeg å reflektere over. Vi er så mange her at det alltid er noen som sliter med noe og som har tankene sin et helt annet sted. Jeg håper det ikke er bare jeg som ser det.

– Må ledere ha opplevd noen trøkker for å sette seg inn andres situasjon?

– Det er bare tull at man må ha hatt en smell for å sette seg inn i andres situasjon. Skal man være en god leder i dag må man ha empati og innlevelsesevne. Jeg er en sånn som kan gråte av filmer og blir rørt av at noen kan si noe som griper meg.

Godt med seg selv

–Jeg tror jeg viser mitt følelsesregister på jobb. Man er jo den man er, sier Aase Aamdal Lundgaard. – Samtidig prøver jeg å dempe følelsene, og går ikke rundt og gråter. Det er ikke mange som ser meg rørt, men de merker det nok. Det ville være vanskelig for andre rundt meg å vite hvordan gråt skulle håndteres. Jeg skal heller forsøke å formidle trygghet.

– Må en leder ha det godt på hjemmebane?

– Godt på hjemmebane, sier du? Man må i hvert fall ha det godt med seg selv. Jeg ser meg ikke tilbake og tenker jeg skulle heller gjort sånn eller sånn. Men jeg prøver å tilrettelegge et all right liv. Når jeg sitter på hytta med et glass vin og strikketøy kan jeg ikke ha det bedre. Jeg er nok litt introvert og liker meg godt i mitt eget selskap.

– Har du noen tanker om meningen med livet?

– Jeg er av den generasjonen som kjenner på en forpliktelse til å bidra i samfunnet. Jeg har ikke sans for bare å nyte livet på egne premisser. Det er bra hvis jeg har bidratt til positiv utvikling og gjort noe godt for andre mennesker, at jeg har bidratt med noe av verdi.

– Det jeg gjerne vil bli husket for, er å ha gjort en forskjell, at jeg har behandlet folk skikkelig, og at jeg har bidratt med godt humør og mye latter.