Hjelp, midtkarriere-krisen kommer

Lest om ledelse. Det er ikke så uvanlige at man blir truffet av en «midtkarriere-krise», skal man tro Kieran Setiya, professor i filosofi ved MIT. Han skriver i artikkelen «Facing your mid-career crisis» i Harvard Business Review om perioden i 40-årene da mange havner i en eller annen form for midtlivskrise.

Og den kan også oppstå på jobben. Du kan føle at du bare gjøre mer av det samme, og undres over meningen med det du gjør.

Det er ikke så mange som har beskjeftiget seg med hvorfor «midtkarriere-krisen» oppstår, konstaterer Setiya, men når han spør seg selv og sine venner, merker han seg flere grunner:

Når du angrer

Setiya har gått til filosofien for å finne svar på hvordan man kan håndtere en midtkarriere-krise. Han skriver blant annet at noe av dette handler om å akseptere det vi ikke kan forandre på.

Men å angre er ikke bare negativt, oppmuntrer Setiya forsøksvis. Anger viser at du verdsetter mange ting her i livet. Hvis man aldri skal angre, krever det at du bare er opptatt av én ting, skriver han. Men da får du jo alt i alt et fattigere liv ...

En annen måte å angripe midtkarriere-krisen på, er å sette valgene dine inn i en større sammenheng. Hva har det betydd for livet utenom jobben? Kanskje traff du kona di i studietiden eller på arbeidsplassen?

Slukke branner

Kanskje opplever du at du bruker tiden på jobb på å slokke branner og unngå dårlige resultater, istedenfor å jobbe med noe som virkelig betyr noe. Løsningen her er enten å rydde tid til mer eksistensielle oppgaver på jobben, eller å fylle på med noe du finner virkelig meningsfylt på fritiden, råder Setiya i artikkelen. Han anbefaler også å forsøke å være til stede. Å verdsette prosessen, det som skjer her og nå, og ikke bare det endelige prosjektet eller produktet.

Det kan jo selvfølgelig være at du er midt i livet og mistrives på jobben fordi du har fått nye interesser eller fordi lønna er dårlig. Og en krise kan jo rett og slett være starten på noen radikale og gode forandringer i livet.

Men – det kan også være at misnøyen bunner i noen av de typiske «midtlivsfaktorene», minner Setiya oss om. Som dette at alle har et eller annet å angre på eller at man ikke ser enden på rekken av prosjekter. Hvis dét er forklaringen, er det ikke sikkert at en ny jobb er løsningen.