Her er topplederens personlige klimaregnskap

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, reiser en del.

I tillegg til å drive et av landets største læresteder med 38.000 årsverk skal han være til stede internasjonalt på konferanser og delta i diverse samarbeidsprosjekter.

Det leder raskt til et dilemma: Når rettferdiggjør reisens formål de medførende utslippene?

I en kronikk i sektoravisen Khrono sier han det rett ut, «Hykleren tar til orde for klimaforbedringer, men handler ikke nødvendigvis deretter. Vi er klimahyklere i den forstand at vi bidrar til utslipp samtidig som vi snakker disse ned».

Olsen er opptatt av at kunnskapssektoren skal bidra til å redusere utslippene.

Nylig annonserte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø ambisjonen om at kunnskap skal bli den grønneste sektoren.

Det er en av grunnene til at Olsen de siste årene har ført personlig regnskap over utslippene fra egen reiseaktivitet (se figur).

Foto

Rektor Dag Rune Olsens personlige klimaregnskap for 2019. Figur: Dag Rune Olsen.

Figuren viser at Olsens reiseaktivitet medførte utslipp på rundt 45 tonn CO2-ekvivalenter i 2018 og at han så langt i år ligger litt under dette nivået. 

Ifølge Global Carbon Budget slipper nordmenn i snitt ut 8,4 tonn CO2e per år. Det er om lag det dobbelte av snittet i verden, men halvparten av nivået i USA.

– Min målsetning er å redusere med 10 prosent sammenlignet med i fjor, sier han til Dagens Perspektiv.

Hans egne prognoser for planlagte reiser i 2019 viser at det bør gå.

– Skal vi bli klimanøytrale innen 2030 slik styret vårt har vedtatt, må også utslipp av klimagassutslipp ned, sier han.

Samtidig er han klar på at internasjonal tilstedeværelse er nødvendig. Nå ønsker han at sektoren gjør et felles løft:

– Jeg oppfordrer i første rekke til at vi i offentlig sektor får gode ordninger for møter via nett i stedet for fysiske møter som typisk varer i en time i Oslo.

Olsen mener ledere bør sette seg egne ambisjoner for reduserte utslipp fra reiser.

– Og vi bør ha ambisjoner for å utvikle rutiner for hvordan en vurderer nytten av reiser opp mot konsekvensene av utslipp knyttet til den enkelte reisen, sier han.