Å redde liv og være tett på døden, var en del av hverdagen for ambulansearbeideren og YS-sjefen Erik Kollerud

51-åringen har opplevd mange ekstreme situasjoner i sitt tidligere yrkesliv. Som daværende ambulansearbeider rykket han ut etter bombeangrepet mot hovedkvarteret til motorsykkelklubben Bandidos i Drammen i juni 1997 hvor en kvinne døde. To år senere sto han i åpningen til Bragernestunnelen da 70 kilo lagret sprengstoff gikk i luften under brannen. To brannmenn og én anleggsarbeider mistet livet.

Han vil ikke gjøre noe stort vesen av opplevelsene, men innrømmer at de fikk ham til å tenke.

– Det var jo ikke dramatisk for meg, men jeg lurte jo på hvor ofte jeg skulle ha så mye flaks. Jeg følte etter hvert at jeg ikke strakk til og at jeg kanskje gjorde bedre nytte for meg et annet sted, sier han ydmykt.

Erik Kollerud hadde akkurat blitt far og syntes ikke lenger at det var så særlig klokt å ha en jobb «hvor du løper inn i faren, mens andre løper fra den».

Ambulansearbeider – et ærlig yrke

Han har stor respekt for dem som våger, understreker han og fremhever det enorme samholdet blant ambulansearbeiderne.

– Det er den beste støtten du kan få. Det finnes ikke noe bedre følelse enn å ha reddet et liv. Du tåler mange nedturer da.

Men over tid gjorde de mange uttrykningene og til dels tragiske opplevelsene noe med ham.

– Det som gjorde sterkest inntrykk på meg, var turene hvor jeg kjørte kreftsyke barn hjem fra Radiumhospitalet, for siste gang, sier Kollerud ettertenksomt.

Etter ti år som ambulansearbeider er det møtene med menneskene som sitter igjen hos ham.

– Når du har møtt dem i så mange vanskelige situasjoner, blir du en god menneskekjenner. Jeg har opplevd ting som gjør at du føler at ting som fremstår som viktige, ofte ikke er så viktig likevel.

Han lærte seg hvor viktig det er å være åpen og lyttende, og samtidig tydelig. At det er best å være seg selv og at du ikke kan være noe du ikke er. Og selvfølgelig nærheten til kollegene. Det hender at han savner den. Og det å kunne slappe av etter endt arbeidstid. Slik er det ikke lenger når du er øverste tillitsvalgt i én av landets fire hovedorganisasjoner på arbeidstakersiden.

Men vi kan ikke bare holde på med seminarer. På et tidspunkt må det tas beslutninger

Brenner for det faglige arbeidet

Da det brant i Bragernestunnelen i 1999 var den ferske YS-lederen allerede plasstillitsvalgt for ambulansearbeiderne ved Buskerud Sentralsykehus i Drammen. Han likte å jobbe for bedre arbeids- og lønnsvilkår til sine kolleger og kjente at han begynte å brenne for det faglig-politiske, at dette var den rette plassen for ham.

– Arbeidstidsordningene ved Sentralsykehuset var helt bananas, minnes han. Det var mye å ta tak i.

Derfra gikk det fort oppover i hovedorganisasjonen, uten at han hadde lagt en «karriereplan», sier han. Da sykehusreformen var under planlegging, var Erik hovedtillitsvalgt og da den omsider kom på plass, hadde han vervet som konserntillitsvalgt i den nye helseregionen Helse Sør.

Han har vært frikjøpt tillitsvalgt siden 2000. I november 2004 ble han valgt til 2. nestleder i Delta, det største av de 13 medlemsforbundene i YS. Fire år senere rykket han opp til 1. nestleder, før han gikk helt til topps i 2012. Etter fireårsperioden ble han gjenvalgt i 2016 før altså YS-kongressen 31. oktober i fjor valgte ham til YS-leder.

Som nevnt, Erik Kollerud har aldri vært opptatt av å gjøre karriere i fagbevegelsen, «men har selvfølgelig stilt til valg når mulighetene dukket opp», sier han.

Ingen Yngve Hågensen

Så hva sier folk om ham som kjenner han bedre – som fagforeningstopp og privat?

– Han er i hvert fall ingen Yngve Hågensen som slår knyttneven i bordet, skyter kommunikasjonssjef Øyvind Olufsen inn og tilføyer at han oppfatter sin nye sjef som «en reflekterende type».

Selv sier Erik Kollerud at han ikke liker å snakke om ting han ikke forstår, at han foretrekker å sette seg inn i ting før han uttaler seg og at han «ikke er god på de ferdigskrevne talene». Han liker å påvirke og få utrettet ting, konkrete ting.

Han er klar over at han måles på jobben han kommer til å gjøre som ny YS-leder, og er veldig klar på én ting:

– Det er meg de har valgt. Hvis de ikke liker det jeg gjør, så får de kaste meg.

YS ledes i det daglige av en trio: Erik Kollerud med bakgrunn fra Delta, 1. nestleder Hans-Erik Skjeggerud fra Parat og 2. nestleder Monica A. Paulsen fra Negotia. Og organisasjonens hovedstyre, selvfølgelig, som består av medlemmer i de 13 medlemsforbundene. Kongressen i oktober vedtok å kjøpe 1. nestleder fri, for første gang. Det skal sørge at hovedorganisasjonen kan legge enda større kraft i det faglige og politiske arbeidet.

Lyttende og bestemt

Kollerud har en veldig klar oppfatning om både ledelse og medbestemmelse, og hvordan komme fram til beslutninger.

– Vi er ulike mennesker som møtes for å finne fram til løsninger. Da er det viktig å lyte og ta innover seg de andres argumenter, understreker han.

– Men vi kan ikke bare holde på med seminarer. På et tidspunkt må det tas beslutninger, men de må være godt forankret. Da er det mye mer trøkk bak gjennomføringen av vedtakene, legger Kollerud til.

– Hvis du er flink til å involvere andre og lytte, så opplever du tillit tilbake, noe som gjør at du får litt større armslag når ting skal gjennomføres, poengterer den nyvalgte YS-lederen.

Og hvordan beskriver Erik Kollerud seg selv?

– Strategisk tenkende, involverende, og litt distré. Det høres nok bedre ut enn å si at jeg er rotete, sier han tørt og ler.

Joda, han er «god på å miste mobiltelefoner», innrømmer han og til spørre seg selv hvilket møte han skal i nå, men det går som regel greit.

Leilighet på fotballstadion

Privat liker han å gjøre noe håndfast, som avledning fra alle tankeprosessene som kreves i fagforeningsarbeidet. Det får han gjort i snekkerboden til borettslaget. Etter at et mangeårig samboerskap gikk i oppløsning, kjøpte Kollerud seg nemlig en leilighet på selveste Isaksen stadion i Mjøndalen. Ikke fordi han er særlig opptatt av fotball, for det er han ikke. Men han trengte godt med plass til sønnene og likte boligprosjektet.

Og han er rask med å understreke at han gleder seg over at MIF, Mjøndalen Idrettsforening, endelig er tilbake i Eliteserien igjen.

– Det er imponerende hvor mye denne klubben får til med så begrensede ressurser.

Å bo på et fotballanlegg har utvilsomt sine fordeler selv om du ikke er «blodfan». Det hender nemlig at han får besøk av både kompisene og sønnene som tar med vennene sine for å se på når Mjøndalen har hjemmekamp. Utsikten er upåklagelig, og det er alltid kjekt å få besøk av venner og familie.

Erik Kollerud er født på Nedre Eiker hvor han var med i Speideren. Han vokste opp «på en helt klassisk måte med trygge rammer, med en far som var bygningsingeniør og en mor som jobbet som kjøkkensjef».

Hans far, forteller han, vokste opp på en gård på Simostranda og var nabo med en skiglad gutt som senere skulle bli hele Norges skiskytterkonge: Ole Einar Bjørndalen.

Erik nyter stillheten når han får anledning til det.

–Jeg er ikke typen som oppsøker kjøpesentre, for å si det sånn.

I fjor kjøpte han seg en Harley-Davidson som «brukes altfor lite». Han sier selv at han ikke har noen spesielle private interesser, utover venner og familie, at han nylig har kuttet ut Netflix og at hans medlemskap i et lokalt treningssenter heller kan defineres som et «støtteabonnement» fordi han trener for lite.

Derimot har den nybakte YS-sjefen fortsatt god og jevnlig kontakt med vennene sine, «en sammensveiset kompisgjeng fra ungdomstiden» slik han uttrykker det.

Han innrømmer at han iblant savner det skarpe skillet mellom privat- og arbeidslivet.

– Som ambulansearbeider kunne jeg slappe av når nøkkel og bil var overlevert til nestemann. Slik går det ikke nå lenger når du tenker på det du holder på meg nesten døgnet rundt.

Tettere samarbeid og mer synlighet

Så hva vil pragmatikeren Erik Kollerud få gjort i sin nye jobb som YS` valgte toppsjef?

– Samarbeidet og dialogen mellom våre 13 medlemsforbund må bli tettere. I dag gjøres det en del dobbeltarbeid, og den ene vet ikke alltid hva den andre holder på med. En bedre koordinering og tettere dialog vil jo føre til større slagkraft og bedre utnyttelse av ressursene, mener han.

Kollerud vet hva han snakker om etter 14 år i ledelsen til Delta, det største medlemsforbundet i YS. Han er nøye med å påpeke at YS er en paraplyorganisasjon og at det er forbundene som bestemmer. Han ivrer ikke for et forbundsløst YS.

Likevel er han klar på at forbundene må «vri ressursene mot omstillingen av arbeidslivet som skjer mye raskere enn tidligere», understreker han. Riktignok er det bare tre måneder siden han ble valgt til YS-leder og organisasjonen er midt opp i en strategiprosess, men han har noen klare mål han ønsker å nå på vegne av hovedorganisasjonen: et tydeligere YS som blir mer synlig i det offentlige rommet. Han vet altså hva han vil og hvor YS skal, men de konkrete planene jobbes det med nå.

– Du må ha selvfølgelig ha gode saker å være synlig på. Å være synlig, kun for å være synlig, har ingen hensikt, presiserer han.

Kollerud mener at det norske arbeidslivet står foran store endringer – og utfordringer. Automatisering, robotisering og kunstig intelligens, for eksempel. Klimautfordringer og den ventede eldrebølgen.

Alt dette krever at også fagbevegelsen tenker nytt.

– Vi må ta en posisjon i det nye arbeidslivet hvor kompetanseendringen skjer raskere og raskere. Utviklingen skal skje på menneskenes premisser, ikke maskinenes. Og det er vi som arbeidstakerorganisasjon som må legge premissene for at så skjer, sier Kollerud bestemt.

Tegn på mindre medbestemmelse

Med dette gir han et lite spark til arbeidsgiversiden. Tilbakemeldingene fra lokale tillitsvalgte den siste tiden går ut på at de blir dratt inn i omstillingsprosesser i et langt større tempo enn tidligere. At det er blitt langt tøffere å være tillitsvalgt i dag.

– Det er hele tiden krav om omstilling, nedbemanning og besparelser. Og det tas flere vidtrekkende beslutninger fra arbeidsgiversiden uten at de tillitsvalgte blir hørt i tilstrekkelig grad, sier Erik Kollerud og snakker om en observasjon som han har gjort seg de siste årene.

– Arbeidsgiverne hyller gjerne den norske samarbeidsmodellen, men vil ikke involvere de ansatte og tillitsvalgte i omstillingsprosesser. Det er jo litt underlig for omstilling på norsk er jo nettopp å involvere de ansatte.

Innvandring og klima

To andre viktige områder som han også er personlig opptatt av, er klima og miljø – og innvandrings- og flyktningpolitikken.

Til klimautfordringene sier han:

– Vi kan jo ikke gå rundt og si hvor flott det er å leve i Norge, mens alt annet rundt oss går til helvete. Det hjelper jo ikke. Vi er nødt til å være med og ta vår andel av endringene, og bidra både nasjonalt og internasjonalt.

Og til migrasjonspolitikken:

– Skal vi virkelig si at nei, her er det ikke plass til flere, spør han retorisk.

Også her ønsker han mer tydelighet fra YS' side.

Kollerud mener at organisasjonene i arbeidslivet er mye mer avhengig av å stå sammen fordi utfordringene og omstillingskravet gjør et tettere samarbeid mer nødvendig enn noensinne. Berøringsangst med andre organisasjoner har han ikke, bedyrer han.

Vi kan jo ikke gå rundt og si hvor flott det er å leve i Norge, mens alt annet rundt oss går til helvete

Nei til LO

– Kunne det på lengre sikt være aktuelt å slå seg sammen med LO, for eksempel?

– Nei, kommer det kontant tilbake.

– Så lenge LO har denne politiske bindingen til Arbeiderpartiet, blir det ikke aktuelt. Jeg pleier å si at YS er den eneste partipolitisk uavhengige hovedorganisasjonen for arbeidslivet i Norge.

Men han understreker at han kommer til å jobbe for et enda tettere samarbeid med de tre andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden – og samarbeidet med «den ærede motpart».

Hva med EU og kortere arbeidstid?

Om han sa ja eller nei ved den siste EU-avstemningen for snart 25 år siden, husker han ikke. Men har sterk tro på internasjonalt samarbeid. Arbeidsmarkedet blir mer og mer globalt, og Kollerud mener at YS må engasjere seg i saker både her hjemme på berget og ute i verden.

Han deltok nylig på fagbevegelsens verdenskongress i København da. Over 1000 tillitsvalgte fra 330 organisasjoner i 160 land var samlet.

– Hva med kunstig intelligens og den økende automatiseringen i arbeidslivet? Vil det kunne føre til kortere arbeidstid?

– Jeg kan ikke se det nå. I dag har vi jo en del sektorer som ikke kan skaffe nok arbeidskraft, poengterer den nye YS-lederen.

Så det er mange ting å ta tak i for Erik Kollerud. Om han har et livsmotto?

– Tja, hver dag skal være en god dag. Det er de vanlige dagene som teller mest.