Jobber for en grønnere hverdag

Vinden uler, og minusgradene biter på Fornebu en mandags morgen i januar. Varmere er det inne på «Let's Connect 2019», et bransjetreff for it-, elektro- og byggebransjen på Scandic Hotel. Treffet arrangeres av Schneider Electric, selskapet som tidligere først og fremst var kjent for elektroløsninger- og produkter.

I dag er virksomheten sterkt knyttet opp mot it og miljø. Målet er å lede an i digitaliseringen av energihåndtering og automatisering. Mye av arbeidet handler om å gjøre det mulig for IoT-aktiverte løsninger (Internet of things, journ.anm.) å kobles sammen problemfritt, samle og analysere data i sanntid og gi bedre sikkerhet, effektivitet, pålitelighet og holdbarhet. 

På scenen messer konferansieren om viktigheten av energieffektivisering, miljøbevissthet og teknologi. Alt leder frem til introduksjonen av Schneider Electrics nye sjef. Den forholdsvis mannsdominerte elektrobedriften skal nå ledes av en kvinne.

Tydelig kommunikator

Det første møtet med administrerende direktør Karoline Nystrøm blir derfor fra tilskuerplass. Hun ser liten ut på den enorme scenen i eventlokalet, og svarer først på spørsmål fra konferansieren. Det slår meg hvor rolig hun er. Til stede er hundrevis av spente sjeler – hovedsakelig menn – som med forventningsfulle blikk venter på hva sjefen har å si. Hun bruker eksempler fra familielivet sitt, og er innom skoleverket for å få frem sine poenger. Anekdoter deles velvillig med publikum. Latteren sitter løst, og det klukkes og hikstes på de rette stedene.

Foto

Schneider Electric-sjef Karoline Nystrøm på scenen under «Let's Connect 2019». Foto: Bård Andersson.

Hun snakker lavt, men tydelig. Rolig, men med autoritet. Tar pauser, men på en pedagogisk måte. Salen lytter. Salen lar seg begeistre. Hun har et navn som er skapt for en elektrobedrift, og konferansieren lar ikke anledningen gå fra seg. Salen deles i to, og hver halvpart roper ut hver sin del av etternavnet hennes: «Ny». «Strøm». «Ny». «Strøm».

En god halvtime etter presentasjonen, i et møterom i annen etasje på hotellet, forteller Karoline Nystrøm at hun er født i Trondheim, men at hun er vokst opp i Drammen. Nærmere bestemt på Fjell, en bydel som har hatt sitt å stri med med hensyn til innvandring, levekår og sosiale problemer. Prosjektet «Fjell 2020» har fått mye oppmerksomhet, på grunn av de store investeringene som er gjennomført. Aktivitetsområder og nye idrettshaller har gitt bydelen en ansiktsløftning, mens nye tjenester, aktivitetstilbud og sosiale hjelpeordninger hjelper beboerne ut i arbeid, på skolen og på hjemmebane. Nystrøm vokste opp i villa i nærmiljøet.

– Flink pike

Det var her i området Nystrøm spilte fløyte og fagott i skolekorpset, og her hun fikk sin første jobb allerede som 12-åring.

– Jeg var flink pike, dyktig på skolen og hadde tidlig en god arbeidsmoral, sier hun.

Den første jobben hun fikk var faktisk i korpset – som fløytelærer.

Hun forteller at hun alltid har likt å ta utradisjonelle valg, som for eksempel da hun valgte å ta edb som en del av allmennfag på videregående skole. Det ble ingen programmerer av henne, men det var en nyttig erfaring, ettersom hun nå skjønner hvordan programmerere tenker.

– Jeg lærte tidlig mye om teknologi, og det har vært viktig for meg senere i livet, sier hun.

Sovjetunionen

Utradisjonelt var også valget om å flytte til Sovjetunionen før jernteppet ble hevet. Som del av et utvekslingsprogram søkte Nystrøm seg til Lenin State University i Minsk, i dagens Hviterussland. Dette skulle være et eksotisk mellomår etter videregående skole. Området lå rett nord for Tsjernobyl, der én av de fire reaktorene i kjernekraftverket eksploderte. Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tunge reaktorlokket ble blåst opp i luften. 56 mennesker døde som følge av eksplosjonen og av akutte stråleskader i ukene etter ulykken, ifølge Wikipedia.

– Vi måtte scannes for radioaktivitet. Vi ankom Minsk med tog, og ble hentet på togstasjonen i en Lada. Jeg kunne ikke russisk, og fant raskt ut at språket ikke var særlig enkelt å lære seg, forteller hun.

For å få vekslet til den lokale valutaen rubler, måtte de ta utradisjonelle metoder i bruk. Da foreldrene til Nystrøm besøkte henne i Minsk, ba hun dem om å ta mednoen dollarsedler for å få en ryggsekk med rubler tilbake.

– Mamma var nervøs, men fikk vekslet dollarne om til rubler på hotellet, sier hun.

Konsulentbransjen

Etter året i Sovjet gikk ferden til studier i USA, der hun tok en økonomiutdannelse på Purdue-universitetet i Midt-Vesten. Der ble hun også bitt av ro-basillen. Roing ble en aktivitet hun fortsatte med, og hun ror den dag i dag for Christiania Roklub.

Etter Purdue tok Nystrøm sin master ved London School of Economics.

– Jeg hadde egentlig tre valg etter studiene: Investment banking, Consulting eller å jobbe innen en bransje. Jeg valgte consulting, først og fremst fordi det var et fint sted jeg kunne lære mange bransjer å kjenne. Så da jeg fikk tilbudet av Accenture i London, valgte jeg å takke ja, forteller hun.

Hun ble i Accenture i seks år. På begynnelsen av 2000-tallet flyttet hun hjem til Norge, og havnet i detaljhandelbransjen, nærmere bestemt i Norgesgruppen.

– Det positive med retail er at man blir kundesentrisk. Men etter som tiden gikk merket jeg at jeg ønsket meg til en mer teknologidrevet bransje. Jeg måtte ta et valg, sier hun.

Beinhard konkurranse

Det skulle bli noen år med ledelseskonsulentarbeid i PA Consulting Group før Karoline Nystrøm kom inn i det teknologi-miljøet hun ønsket. I 2008 ble hun direktør i Telenor Broadcast, og etterhvert ble hun en del av ledergruppen i Telenors selskap Comoyo, som senere skulle bli til Telenor Digital. Som Vice President for salg ble hun i 2013 tildelt prisen «Top Performer» av Telenor Group Executive Management, ved konsernledelsen.

– Jeg tok et retningsvalg, og gikk inn i ledergruppen i Comoyo, som etterhvert ble til Telenor Digital. Vi var blant de første til å prioritere digitalisering. Mange fra dette miljøet er helt sentrale i digitale selskaper i dag. Mye av det som diskuteres nå var på agendaen allerede for 10 år siden, forteller hun.

Comoyo / Telenor Digital var tidlig ute med å tilby strømmetjenesten Comoyo View, men etterhvert ble konkurransen for tøff fra giganter som Netflix. Tenesten, der blant annet TVNorges programmer lå ute til strømming, kom på markedet i 2011. Meningen var å selge inn tjenesten til teleselskapets bredbåndskunder og skape en stor norsk konkurrent til internasjonale aktører.

– Kombinasjonen av innholdskostnader, prispress i markedet, og sterk konkurranse er ikke en vinner, sa Sven Størmer Thaulow, administrerende direktør i Comoyo til DN i forbindelse med nedleggelsen.

Etter noen år som Managing Director i konsulentselskapet Experis Norway, som er eid av Manpower Group, ankom Karoline Nystrøm Schneider Electric – i mars 2018. Etter noen måneder med salgsdirektøransvaret ble det kjent at administrerende direktør Dagfinn Ringås skulle forlate Schneider, og at Nystrøm var Schneiders nye administrerende direktør. Nå har hun overtatt ansvaret for 600 ansatte, fordelt over kontorer over hele landet og en samlet omsetning som nærmer seg tre milliarder kroner.

Har inntatt en rolle

Det er lett å tenke at elektrobransjen er mannsdominert, og at det kan være utfordringer forbundet med å lede et slikt selskap som kvinne. Men Schneider Electric fokuserer vel så mye på energiøkonomisering, Internet of Things og andre områder som appellerer til mange. Nystrøm forteller at selskapet har inntatt en rolle her, og at selskapet i dag har 30 prosent kvinnelige ansatte. Bransjen er i omstilling, og beveger seg mot it- og IoT-bransjen. Det er både positivt og krevende.

– Vi er en av verdens største innen IoT i dag. Ting skal kobles sammen, og vi kommer tett på det it-bransjen driver med. Vi vil se en ytterligere bransjeglidning fremover. Mange som jobber her har dessuten en indre drive når det gjelder hvordan vi skal kunne takle klimautfordringene, nå og i fremtiden, utdyper hun.

Dette er nedsiden av det å være leder: personalsakene

Mye av Schneiders virksomhet handler om energieffektivisering av bygg. Selskapet ønsker også å lede an i elektrobransjen, med hensyn til både produkter og hvilke temaer som er på agendaen. Noen temaer går ikke av moten, som for eksempel grønn ledelse- og teknologi.

Nystrøm er også medlem av kvinnenettverket Elektra, som er et bransjenettverk.

– På en samling før jul sa jeg at man skiller seg litt ut i denne bransjen. Når man skiller seg ut er det viktig å bruke dette på en positiv måte, sier hun.

Men det er først og frem for arbeidet for klima og grønn teknologi hun vil anerkjennes. Kvinnekortet ser hun ingen grunn til å dra.

– Det er ikke i kraft av kjønn jeg har fått denne jobben, sier hun.

Jordnær sjef

Hadde vi tatt en runde blant de ansatte i Schneider Electric, og spurt om lederegenskapene til Karoline Nystrøm, hadde vi fått høre at hun er en involverende leder, opptatt av gjennomføring og at hun er dyktig til å rekruttere folk i riktige roller.

– Mange har sagt at jeg er jordnær. Når det gjelder ledelse har jeg lyst til å sitere Kristin Skogen Lund: «5 prosent strategi, 15 prosent planlegging og 80 prosent gjennomføring». Jeg er opptatt av at vi leverer, men også av at vi tør ta risiko på de riktige områdene. Det handler om å utfordre det etablerte, sier hun.

Hun mener selv at hun kan forbedre sitt detaljfokus, og hun liker ikke å bli utfordret på verdiene sine. Da kan hun bli litt streng, forteller hun.

Nystrøm er også opptatt av læring, og viser til at 80 prosent av yrkene vi kjenner i dag vil være borte om 20 år.

De mest utfordrende dagene som leder handler om personalsaker, og når ansatte kommer i vanskelige situasjoner.

– Det er krevende å ivareta alle perspektivene. Dette er nedsiden av det å være leder: personalsakene, sier hun.

Mange utlendinger oppfatter den skandinaviske ledelsesmodellen, med åpenhet, tillit og medarbeiderautonomi som krevende rammebetingelser for ledelse. Sågar mener noen at Norge er det vanskeligste stedet i verden du kan være leder i.

– Det er fordi man ikke får den naturlige autoriteten man er vant med andre steder, bare i kraft av posisjonen man innehar. Her må man bygge tillit, med tanke på hva slags organisasjonsstrukturer og lederstiler vi har utviklet og praktiserer her. Det er stort sett positivt, men det setter høye krav til lederen, mener hun.

Nystrøm er opptatt av å få frem at det meste av kompetansen i et selskap ikke ligger på ledernivå. I Norge ønsker folk å bidra, gjerne ved å ta et steg frem.

– Jeg jobbet i Sør-Korea noen måneder. Der ble ingen med til lunsj før jeg tok min lunsjpause. Dette var i konsulentselskapet Accenture. Det er viktig for meg å ha folk rundt meg som tør å mene noe. I rekrutteringsprosesser, når jeg intervjuer folk kommer vi ofte til et punkt, der kandidaten stiller et ubehagelig spørsmål. Tidligere likte jeg ikke den usikkerheten jeg fikk i et slikt øyeblikk. Etterhvert har jeg omfavnet den. Det er jo noe positivt! I dag blir kandidatene som utfordrer meg på denne måten som regel med videre i rekrutteringsprosessen, forklarer hun.

Det er gledelig at folk søker seg til Schneider Electric på grunn av selskapets miljøprofil, synes hun. De yngre søkerne har et tydelig mer genuint miljøengasjement, og er opptatte av å få en meningsfull jobb.

– For å engasjere bredt trenger vi fortsatt også andre argumenter enn miljø. Det handler om å synliggjøre den faglige og kommersielle kraften som følger med satsingen på grønn teknologi og de spennende mulighetene som finnes i en bransje i rask endring, avslutter hun.