Derfor har invest­orer blitt opptatt av bærekraft

Investorer har ikke alltid vært opptatt av bærekraft og FNs bærekraftsmål, men det er de nå.

Dette løftes frem som de viktigste endringene.

• Fondenes størrelse. De største fondene i verden er nå så store at de er blitt mer opptatt av hva som skjer med verden på lengre sikt. Et lite hegde-fond kan sikre seg mot klimarisiko ved å investere i ting som typisk øker i verdi i en krise – enten det er gull eller våpenprodusenter. Denne strategien fungerer dårligere for de enorme pensjonsfondene, som uansett må ha en strategi for hvordan de skal klare å betale ut pensjoner i 50 og 100 år fremover.

• Bedre avkastning. Flere studier har påvist en positiv sammenheng mellom selskaper som tar bærekraft på alvor og langsiktig avkastning. I 2017 viste Nordea at selskapene med høyest ESG-rating hadde 40 prosent høyere avkastning i perioden 2012 til 2015 enn de med lavest ESG-rating.

• Vekt på vesentlighet. De siste årene har det skjedd et skifte i retning av at man forsøker å påvirke de ESG-faktorene som faktisk er vesentlige for selskapet. Nå finnes det egne standarder for hvilke saker som er vesentlige for over 77 industrier. Typisk vil det være snakk om CO2-utslipp og energisparing, men det kan også være arbeidsmiljø eller retningslinjer for markedsføring.

• Etterspørsel. Stadig flere ønsker og etterspør pensjonsforvaltning som er i tråd med ESG-hensyn. I storbanken UBS har etterspørselen etter bærekraftige investeringsprodukter tredoblet seg siden desember 2016.

• Kulturendring. Innenfor god praksis for styring har man nedfelt prinsipper hvor bærekraft og innvirkningen på resten av verden av selskapets praksis, er noe som skal tas hensyn til. I flere land er man i ferd med å gå enda lengre. I Sverige har mann tatt skritt for å utvide begrepet forvaltningsansvar (fiduciary duty) slik at det kan fange opp mer enn maksimal profitt til eierne.

• Aktivisme. Aksjonærer har i økende grad begynt å fremme resolusjoner om ESG-faktorer i selskapenes generalforsamlinger. Dette har gitt store investorer muligheten for å bruke sine stemmer til å fremme slike syn, og det har det i økende grad gjort. Det norske oljefondet har stemt for endringer i flere selskapers styring – blant annet ved å stemme mot at administrerende direktør også skal være styreleder – noe som er mer vanlig i USA.