Den første som tar skandale-ansvar

Når skandaler av den dimensjonen Nav-saken kommer fram i lyset, krever opinionen blod.  Det er ikke så rart. Når et stort system svikter, må noen ansvarliggjøres. Det må få konsekvenser. Nav-skandalen har fått store konsekvenser for dem som er rammet av den. Det store vi krever derfor litt øye for øye, tann for tann – eller som de sier i Nytt på Nytt: «noen må gå».

«Noen» ble denne gang ytelsesdirektør Kjersti Monland. Onsdag trakk hun seg fra stillingen.  Mandag er direktør for Nav Innlandet, Bjørn Lien, på plass som ny, konstituert ytelsesdirektør.   

– Jeg tar et ansvar for det vi har gjort feil, var Molands forklaring overfor NRK. Hun sa videre at det er i Nav at de har tolket regelverket feil. 

At hun så tydelig sier at det er Nav som har tolket regelverket feil, kan være et forsøk på å roe ned de gemyttene hun fyrte opp da hun for få uker siden sa til Aftenposten at «etaten har følt at den har hatt departementet i ryggen i sin tolkning av lovverket». Den uttalelsen falt i svært dårlig jord hos arbeidsminister Anniken Hauglie, som i veldig tydelige ordelag tilbakeviste at departementet hadde kommet med noen bekreftelse på riktigheten av Navs tolkning av regelverket.

Kjersti Monland har tatt ansvar i Nav flere ganger, hun. 58-åringen er utdannet som lensmannsbetjent fra Politihøgskolen, og har helt fra Nav ble grunnlagt i 2006 vært en nøkkelperson i Nav-ledelsen.

Hun startet som prosjektleder i 2006, og ble etter to korte år direktør for de såkalte spesialenhetene i Nav. I 2012 tok hun steget opp som ytelsesdirektør for første gang.

Men Nav var på den tiden ridd av en mislykket IKT-satsing, og da IKT-direktøren fikk fyken på dagen, var det Monland som i oktober 2014 tok over det ansvaret.

Hun satt ikke lenge i den jobben. For IKT-fadesen ble politisk, og i april 2015 hadde daværende arbeidsminister Robert Eriksson fått mer enn nok. Nav-direktør Joakim Lystad fikk sparken. Og hvem rykket opp som konstituert Nav-sjef?

Kjersti Monland, selvfølgelig. Hun hadde vist seg som en ledertype som kunne ta et ekstra tak. Kanksje var det hennes bakgrunn som direktør og konserndirektør i inkassoselskapet Lindorff, som hadde gitt henne egenskapene som trengtes til å gå rett på, samma hva hun støter på? Alle som har vært i kontakt med et inkassoselskap vet at her er det ingen kjære mor. Det gjelder for øvrig mange av dem som har vært i kontakt med Nav også.

Da Sigrun Vågeng kom seilende inn som den nye redningskvinnen for et skadeskutt Nav i 2015, var det klapp på skulderen og tilbake til den gamle jobben som ytelsesdirektør for Kjersti Monland.

En jobb hun har skjøttet med et utpreget politisk signal-gehør, vil noen si. Men altså uten tilstrekkelig juss-kritisk blikk.

Alle, både Nav-sjef Sigrund Vågeng og politikere i regjering og storting «forstår» – eller «tar til etterretning» Monlands avgjørelse.

Men det spørs om Monlands offer er nok. På Stortinget er man opptatt av statsrådens rolle – og statsrådblod lukter bedre enn embetsmannsblod.