–  Ærlige taler er bedre taler

Ulike situasjoner krever ulike taler. Men det bør være en rød tråd i talene du holder som leder, mener forskerne Joar Haga og Bård Norheim.

Hva bør du løfte fram i talen du holder når du tiltrer i en ny lederstilling? Hva sier du når du må gi de ansatte den tunge beskjeden om nedbemanning? Hvilke ord velger du i minnetalen på allmøtet når en av dine ansatte har gått bort? Og hva legger du vekt på i avslutningstalen din på vei ut?

Fire taler ledere må mestre

Enten du er toppsjef eller leder på et lavere nivå, er sjansen stor for at du må holde en tale for dine ansatte iblant. Men hvordan velger du de riktige ordene og hvordan kan talene bidra til at du får med deg de ansatte i den retningen du ønsker?

Forskerne Joar Haga og Bård Norheim, tilknyttet VID vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen, har gått igjennom flere hundre taler, for å finne svaret. De har identifisert fire typer taler som en leder bør beherske, uansett om de leder en bedrift, en organisasjon eller et politisk parti.

Foto

I denne boka gir Joar Haga og Bård Nordheim råd om hvordan du mestrer det de kaller åpningstalen, bøddeltalen, trøstetalen og avskjedstalen.

De har kalt dem åpningstalen, bøddeltalen, trøstetalen og avskjedstalen.

Fra åpningstale til sluttale

– En lederkarriere går fra åpningstale til sluttale. Mellom de to må man både motivere, oppmuntre og trøste folk, og av og til også foreta vanskelige valg og harde kutt. Det stiller ulike krav til lederen, sier Haga.

Han viser til at dagens ledere ikke kan kommandere, men må overbevise og overtale de ansatte.

– Du er nødt til å vinne medarbeidernes engasjement og tillit, og vise at prosjektet ditt har framtida for seg, sier han.

Talen er en av lederens redskaper for å klare det.

– Ikke glem lidelsen

– Skal du få med deg folk, er det viktig å være tilstede som leder. Du kan ikke bare sende ut et notat. Du må møte opp og vise at du bryr deg, og du må tegne opp en framtid som det er verdt å gi seg hen til, beskriver han.

I arbeidet med boka slo det Haga og Norheim at mye talelitteratur la vekt på det greske ordet «pathos» i betydningen lidenskap, at man må appellere til følelser og engasjement. Men de mener den andre roten ordet ofte ble glemt. Pathos stammer også fra ordet «lidelse».

Du må tegne opp en framtid som det er verdt å gi seg hen til

Gode taler bør også tematisere lidelse, mener forfatterne.

– En tale som bare maler opp et bilde av en skyfri himmel og gode utsikter, er rett og slett lite troverdig. Du må peke fram mot en framtid folk kan tro på og gi seg hen til. Men du må samtidig ikke underslå at på veien dit kan det bli tøffe tak og kreves hard innsats.

Ledere må være mer ærlige

Det mest kjente eksempelet på dette er Winston Churchill, som fra talerstolen i det britiske parlamentet i 1940 uttalte at han hadde «ingenting annet å by på enn blod, slit, svette og tårer». Ved å være ærlig om kostnadene, mener forskerne han var mer troverdig og hadde større appell når han skulle få folk til å ofre seg for demokratiet og fedrelandet.

Haga mener det er paralleller til klimasaken i dag.

– Hvis man vil appellere til folk om å gjøre det som trengs i klimasaken, kan man ikke bare love gull og grønne skoger. Man må være ærlig om at det kommer til å ha en kostnad, og taleren må overbevise folk om at kostnaden er verdt det, avgjørende eller nødvendig. Det gir et mer troverdig budskap, som vil overbevise flere, sier han.

Både Greta Thunberg og Lan Marie Berg ser ut til å ha skjønt dette. Men de er unntakene blant politikere og andre ledere, mener Haga.

Foto

Miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Berg (Mdg) stikker ikke under en stol at vi må ofre noe for å bekjempe klimakrisen. Det gjør henne mer troverdig, mener Haga. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix

– Det ville styrket troverdigheten til mange ledere om de var mer ærlige om utfordringene knyttet til veivalgene de ber folk om å slutte seg til, sier han.

Det gjelder alle de fire typene taler forskerne skriver om i boka.

Åpningstalen

Åpningstalen er den første og viktigste talen en leder holder, ifølge forskerne. Det er talen du holder når du tiltrer som leder, der du peker ut visjonen du vil ha med deg dine ansatte på å jobbe for.

–  I denne talen er det viktig å gi litt av seg selv, og tegne opp et bilde av hvem du er, men også hvordan du forstår samtiden. Skap et bånd mellom deg og dine tilhørere, som skal være med deg å nå visjonen, anbefaler forskeren.

Han presiserer at elementene fra åpningstalen bør gå igjen i store og små taler lederen holder gjennom sitt lederskap.

– Enten det er på ukentlige ansattmøter, pressekonferanser eller på julebordet, så bør folk kjenne igjen hovedpoenger fra åpningstalen. På den måten blir det en rød tråd i lederskapet ditt og folk opplever at du holder deg til planen og at dere er på vei mot målet, sier Haga.

Folk bør kjenne igjen hovedpoengene fra åpningstalen

Bøddeltalen

Den andre talen forskerne identifiserte var den de kalte «bøddeltalen». Det er talen du holder når du har dårlige nyheter, for eksempel at du har besluttet å nedbemanne eller gjøre betydelige omlegginger som vil ha negative konsekvenser for noen.

– I denne talen er det viktig å beskrive situasjonen dere står i, hva som gjør tiltakene tvingende nødvendig. Samtidig må du være tro mot den historien du har dratt opp tidligere, og vise hvordan målene deres krever at disse tøffe grepene, sier han.

Denne krevende talen bør ifølge forskeren også gi de ansatte forventninger om tiden etter at de nødvendige tiltakene er gjort.

– Du må si noe om livet etter nedbemanningen eller omstillingen, for å skape håp og sannsynliggjøre at tiltakene vil virke, sier han.

Trøstetalen

Den tredje talen en leder bør beherske, ifølge forskerne, er trøstetalen. Den er påkrevet når arbeidsplassen er rammet av noe utenfra, som at en medarbeider har omkommet.

– Dette er tiden for å vise medfølelse og stille seg i de sørgendes posisjon, være en av dem, forteller Haga. Han gir et eksempel:

– Minnetalen Helge Lund holdt i Håkonshallen etter tragedien der fire ansatte i Statoil døde i en terrroraksjon gjorde sterkt inntrykk på mange. Han var tydelig preget av hendelsen og måtte stoppe opp underveis før han klarte å fortsette. Det viste at han var en del av fellesskapet og tok del i sorgen.

Foto

Under minnetalen Helge Lund holdt etter tragedien i In Amenas måtte han stoppe opp underveis før han klarte å fortsette. Han viste at han delte sorgen til de ansatte. Foto: Tommy Ellingsen NTB scanpix

Avskjedstalen

Den fjerde talen forskerne omtaler er avskjedstalen, som lederen holder når han eller hun skal overlate stafettpinnen til neste leder.

– Avslutningstalen bør speile åpningstalen, og vise hva man har oppnådd i fellesskap. Der bør du fortelle om hva som gjør deg stolt og hvorfor den viktige saken dere har jobbet med er verdt å gi seg hen til fremover også.

Han mener det derfor er lurt av ledere å ha avslutningstalen i bakhodet helt fra de starter i lederjobben.

Avslutningstalen bør speile åpningstalen

Et tydelig funn forskerne gjorde i gjennomgangen av ledertaler handlet om avskjedstalen.

– Det viste seg at avslutningstalen er en veldig politisk tale. Den handler ikke bare om fortiden, men peker først og fremst fremover. Lederen bruker den til å definere hva firmaet eller organisasjonen handler om og gi sine råd om hva som bør være viktig også framover, forteller han.

Taler ved veivalg

Det finnes flere typer taler ledere holder gjennom sin karriere. Men forskerne mener at mange av dem vil ha elementer fra disse fire idealtypene.

– I hvilken situasjon er det viktigst for en leder å holde en god tale?

– Det er når virksomheten står i en veivalgssituasjon. Da er det mye som står på spill, og man må klare å få med seg folk på den retningen man peker ut.

I boka gir forskerne også praktiske råd om framføring og påkledning når man holder taler.

Form må passe budskap

– Hvor viktig er form når man skal holde tale?

– Perfekt framføring er ikke viktig. Tvert imot kan litt fomling eller å lete etter de riktige ordene gjøre at du fremstår som mer troverdig.

Den viktigste talen holder du når virksomheten står i en veivalgssituasjon

Men det holder ikke bare å være seg selv, mener forskeren.

– Det er bra å være autentisk. Men du må også ha en fremtoning og form som passer de verdiene eller det budskapet du skal fremføre. Det er jo litt av utfordringen til Jonas Gahr Støre. Hans eleganse og dannede form undergraver det inntrykket Arbeiderpartiet ønsker å gi, nemlig å være et talerør for vanlige folk. 

Haga trekker fram tidligere Ap-statsråd Torbjørn Berntsen som den rake motsetningen og en av Norges beste talere.

– Hans direkte språkbruk og referanser til sin egen lavere utdanning gjør at du tror på han som representant for arbeiderklassen. Det fungerer godt når du skal representere Arbeiderpartiet, mener Haga.

Foto

Tidligere Ap-statsråd Thorbjørn Berntsen bruker et direkte språk og refererer til sin egen lavere utdanning. Det gjør at du tror på han som representant for arbeiderklassen, sier Haga. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix